Noe av det mest eksotiske jeg opplevde på turen til Zanzibar, var å besøke masai-folket som bor inne i baobab-skogen ved Eden Rock, og ta del i deres kultur. Vi har blitt bedt på fest, til omvisning og middag, tradisjonell masai-dans og -sang, mens mørket kommer og stjernehimmelen, parafinlykter og bålene rammer inn det hele i en fantastisk eventyrlig stemning. Mere magisk blir det ikke!
Foto: Zanzibility.
Men det er i kveld, - nå skal vi først starte dagen som vi pleier, ja - tro det eller ei, vi våkner til soloppgangen litt før kl. 06.00 i dag også. Jeg tror vi har fått en innebygd klokke nå. Og i dag er det klarvær, og en virkelig nydelig soloppgang, så i dag har vi god grunn til å stå opp tidlig!
"Morgenstund har gull i munn"
sies det, og akkurat i dag føles det sånn! Det er vakre farger, det er "gull", og i dag må vi litt lenger enn til verandaen. Sigrid og jeg slenger på oss en genser utapå nattkjolen og med sovemerker på kinnet spaserer vi ut i dagen, hvor vi selvfølgelig også møter Tove fra Fredrikstad. Kanskje ho også kommer for å fotografere? 😂 Men vi er de eneste... hehe...
Foto: I midten til venstre; Sigrid Kalve Arianson, nede til venstre; Tove Arntzen.
Foto: Tove Arntzen.
Nok en dag med nytelse i Blue Oyster-paradiset
Det er litt vemodig også, for i dag er faktisk den siste dagen vår her på dette fantastiske stedet. I morra skal vi flytte til et nytt sted, litt lenger nordover langs østkysten. Så vi får bruke dagen jenter! Og... er det vanskelig? Ikke i det hele tatt!!!! 🤩
Ved fjære sjø brukes stranden som en vei, og her er det både "apostlenes hester" og sykler som tas i bruk.
Vi koser oss i strand-stolene noen timer, og følger med på karen oppi kokos-palma som rydder og ordner og kutter ned noen nøtter. Så artig å se hvor lett og elegant han kommer seg opp og ned.
Men etterhvert så begynner sulten å melde seg, og vi har bestemt at i dag vil vi tilbake til "Kim" å spise vietnamesisk lunsj. Det er ca. en halv times gange oppover stranda, så vi (Synnøve, Marit, Sigrid og jeg) starter vandringen. Men dette er ikke lett, for jeg (ja, - det er meg selvfølgelig) må jo stoppe å ta bilde for hver femte meter! 🙃
Tidevannet er fascinerende!
Dette tidevannet som går fram og tilbake hver sjette time, hele dagen igjennom, og hver dag hele året, det fascinerer meg virkelig. Folkene som bor her ved stranda lever med denne rytmen og tilpasser livene sine etter den. Og i tillegg er det utrolig vakkert. Det frambringer lys og farge-sammensetninger som vi ikke opplever noe annet sted.
Vi er litt seint ute, for klokka er allerede 12:30 da vi rusler bortover, og etter den raske turen "henger vi litt med nebbet" da vi oppdager at Kim har stengt på mandager. Men nå må vi bare ha noe å spise, og vi lar oss ikke be to ganger da en hyggelig kar sender oss bort til nabo-restauranten på Sharazade Boutique Hotel. Og det er ingen dårlig erstatning...
Italiensk pizza og "red colobus"-aper!
Jeg innrømmer det, jeg har savna det litt! Så når de har pizza på menyen, løvtynn, med
stelton-ost og honning, ja - da er det ikke vanskelig å bestemme seg.
Vi nyter utsikten og koser oss ved bordet som blir ordnet til for oss helt ytterst ved stranda, sånn at vi kan sitte ute og nyte det fantastiske været. Her får vi også oppleve flere red colobus-aper som leker på taket og henger seg i trærne rett bak oss.
De er noen merkelige vesener med søte, gamle ansikter og grå piggsveis! De finnes bare her på Zanzibar. Men de er nok noen smartinger. Vi blir advart; "Pass på lommebøkene deres, de er blitt flinke til å stjele!"
Vi får ventemat og pizzaen smaker fantastisk; med stelton og mozorella ost, cashewnøtter og ruccola. Helt smashing!
Vi nyter maten og praten går, som den pleier når vi kvinner samles. Men plutselig oppdager vi at høyvannet er på vei inn. Oj, - dette kom fort! Og nå har vi bare ti'a og veien, som vi sier på mine trakter.
Kampen mot tidevannet!
Alle fotos og video: Sigrid Kalve Arianson.
Vi går så fort vi kan, og vi må etter hvert løpe når vannet har trukket seg tilbake og stå stille og holde oss fast i noe når bølgene velter innover.
Det er sterke krefter i dette, og to mannfolk vi møtte på vei bort, fikk vi i ettertid høre av andre at den ene har slått seg skikkelig da han mista fotfestet og ble kastet inn i noen stolper. Men vi klarer det akkurat, og hiver oss opp trappa ved pålene til Blue Oyster. Men, - jeg er kliss våt til opp under armene og både skinnveska og solhatten er gjennomtrukket og seige av saltvann! 😜
Vi er klare for fest i bushen!
Klokka 17 sitter vi klare i bussen og tar turen sørover igjen, tilbake til stedet der masaiene bor, i babob-skogen, midt mellom Mtende og Eden Rock.
Foto: Zanzibility.
Masaiene har sin identitet og opphav på fastlandet og på savannen, men de siste tiårene har de reist til mer urbane strøk for å få seg et arbeid.
Her på Eden Rock bor og arbeider det 15 masai, og de arbeider med gjestehåndtering, som kelnere eller utbyggere av økolodgen her, forteller Lene.
Babobab-trær allerede på dinosaurenes tid
Baobab-trærne er enorme, og vi føler oss ganske så små når vi står under dem. Disse flotte trærne eksisterte allerede på dinosaurenes tid, og er en av de eldste levende organismene på jorda. Et tre som dette, over, kan bli opptil 8000 år gammelt!
Baobab-frukten er blant de vekstene i verden som har flest antioksidanter og næringsstoffer. Frukten brukes i matlagning, til kosmetikk og som medisinplante.
Foto: Til venstre; Zanzibility.
Vi er framme i skogen ca. 17:45 og blir tatt i mot av masaiene, som viser vei opp til utsiktspunktet hvor vi først skal samles.
Vi har blitt bedt om å kle oss godt, med gode sko, og ha på litt ekstra myggmiddel, for nå skal vi inn i bushen og i tillegg blir det mørkt før vi kommer oss ut igjen. Så det blir joggesko til kjolen, for de som har valgt det i kveld.
Vi blir vist opp til utsiktstårnet de har bygget, og får servert velkomstdrink; mango-juice og snacks. En av de som jobber her forteller om stedet og planene de har fremover. Her skal det bygges en overnattingsplass, en restaurant/spisested og det skal lages et fossefall helt ytterst på pynten av "utsiktstårnet". Så her skal det tydeligvis skje mye spennende, og de er allerede i gang med et reisverk i bakre del av området.
Foto: I midten til venstre; Zanzibility.
Det blir naturlig nok en del foto-session oppå dette platået, med en fantastisk utsikt, hvor vi kan se havet i det fjerne. Vi ser ned på den åpne plassen hvor det er dekket på til oss.
Småbord står i en oval sirkel og det er bygd opp et stort bål på midten og et lite på hver side. Det ryker litt fra grillen hvor de tilbereder grilla geit og kjøttboller, og vi gleder oss til mat. Rundt er det masse busker og trær og noen store baobab-trær. Dette er spesielt og jeg kjenner at dette blir spennende!
Sola har gått ned og vi beveger oss nedover til den åpne plassen som venter på akkurat oss.
Foto: I midten og nederst; Zanzibility.
Og for en oppdekning her ute i bushen! Her er det duker i flotte gladfarger, her er stettglass,
porselen med dekketallerkener under og brettede stoff-servietter. Parafinlampene er på plass og allerede tent, for mørket kommer fort her under ekvator.
Foto: Til venstre; Zanzibility.
En utrolig opplevelse under Afrikas stjernehimmel
Vi sitter og skravler og hygger oss og venter på hva som skal skje. Skumringen har begynt og plutselig høres dyrelåter og rop fra skogen, men det er ikke dyr, som jeg trodde, men masaiene som har startet sin oppvisning for oss, og vi følger spent med. De kommer marsjerende mot oss, med høye rop og strupesang.
Vi får ta del i deres tradisjonelle "chanting" og dans, der de hopper over en meter rett opp fra bakken. En utrolig opplevelse å få være med på, midt i regnskogen under Afrikas stjernehimmel.
Foto: Zanzibility.
"Slike genuine, begeistra og ektefølte kulturmøter, er så verdifulle at de er byggeklosser for fremtiden!" - Lene Wikander
Dette er et intimt møte mellom kulturer, som er veldig fremmede for hverandre. Det gjelder ikke bare for oss nordmenn og masai-folket, men også for zanzibarere og masai.
De synger og hopper høyt etter tur. Den som hopper høyest løper bort og peker på en av oss damene som sitter ved bordene. Så er det tilbake å gjøre det samme igjen. Etter en lang stund kommer de og henter damene, som får være med opp å fortsette dansen.
Jeg får stokken til sjefs-sangeren Paulo, og det er veldig spesielt å stå ved siden av en som er forsanger og som leder hele sangen. Han har litt av en stemmeprakt, så det er ganske høyt, og ingen mikrofoner trengs her nei... For meg, og sikkert flere andre også, ble dette en magisk opplevelse!
Foto: Begge øverst og nederst til venstre; Zanzibility.
"If you have ever seen magic, - then it has been in Africa". - Johan Hemingway
Foto: Zanzibility.
Middag under stjernehimmelen
Så er denne seansen over og det er tid for middag! Noe som smaker fantastisk godt. Vi står i kø foran grillen og henter oss geitegryte, kjøttboller, coscos og stekte grønnsaker.
Da klokka nærmer seg 20:30, og bålet nesten har brent ut, takker guidene våre; Aziza og Asha, for seg, siden de ikke skal være med oss videre på denne reisen. Festen går mot slutten.
Det er stein mørkt og bare små lys fra alle mobilene lyser veien for oss mot bussen, ledsaget av noen av masaiene.
Vi takker for festen vi har fått være med på, for en fantastisk og magisk opplevelse, og at vi fikk ta del i deres kultur! Asanta sana! Tusen takk! Dette vil vi huske lenge!
I morra sier vi farvel med Blue Oyster og drar til vårt siste stoppested på østkysten. Vi skal nordover til "Seasons Lodge", et familiedrevet boutique-hotell i Pongwe. Der skal vi være de siste tre nettene her på Zanzibar. Blir du med videre? 😉
Fikk du med deg starten på reisen vår?