I dag skal vi på en guidet tur i Stone Town, og har delt oss i tre grupper og skal ha med oss hver vår guide. Det blir spennende å oppleve steinbyen. Her har tiden stått stille i flere hundre år og det er nok ikke uten grunn at byen er på UNESCOs verdensarv-liste. Vi skal oppleve det gamle sultanatet sett med kvinners blikk. Det blir også stopp for lunsj og kanskje litt shopping... Og i kveld blir det Kaftanshow i Secret Garden! Bli med da vel!
Foto: Tove Arntzen.
Natta har vært god som "sultanøse" i den fantastiske senga i "slottstårnet"! Men jeg bråvåkner kl. 05:00, og føler at jeg "hopper en halvmeter" i senga da messingen fra minareten ljomer innover i rommet. Det er kjempehøyt, og er du ikke våken allerede, så blir du det i all fall nå!
Sigrid og jeg ligger og ler, og hører på livet fra byen, som er i full gang med å våkne til en ny dag. Da "mannen i minareten" stopper, hører vi arbeidsfolka som jobber på nabohuset. De banker og hoier til hverandre fra det spinkle vegg-stilaset sitt, som sikkert ikke ville blitt godkjent av HMS hjemme. Fra verandaen på badet har vi utsikt til en barneskole hvor de starter dagen med å flytte på stoler og pulter... det høres i hvert fall slik ut. Vi hører også en sirene, både morgen og kveld, og i ettertid får vi høre at det er et signal når arbeidsdagen starter og slutter. Uansett, dagen er i gang, og vi også!
Frokosten venter på taket!
Foto: Tove Arntzen.
Frokosten starter alltid med frukt, (ferdig skrelt og virkelig delikat anrettet), valgfritt egg i en eller annen variant, og det hele avsluttes med litt søtt og det passer oss perfekt! God kaffe får vi også!
Kl. 09:30 samles vi i foajéen nede på gateplan og er klare til å utforske og lære om denne eksotiske, spennende og sjarmerende gamlebyen Stone Town.
Suwena skal si noe til oss alle før vi går, men plutselig er det vi som er på utstilling. En gruppe turister har stilt seg opp og ser mot oss, - ja, selvfølgelig - herskapshuset Emerson Spice fra 1700-tallet er nok på mange guiders "must see"-liste over det som er verdt å vise bort i Stone Town. Så vi smiler tilbake og blir nok med på noen bilder! ;)
På hele Zanzibar bor det ca. 1,6 millioner mennesker, står det å lese i Det norske leksikon (2019). Det offisielle språket er swahili og engelsk. Islam (sunni) er den dominerende religionen. Hovedstaden er Zanzibar by, som ligger her vest på øya, og gamlebyen Stone Town, også kalt steinbyen, som er på UNESCO's liste over verdens kultur og natur-arv, ligger her som "perlen" midt i.
Klare til å oppleve spennende Stone Town
Vi er klare med hver våre guider. Min gruppe går med Asha, og vi følger de smale smaua (som vi ville sagt i Kragerø), for gatene er virkelig smale og ikke for mer enn smau å regne. Egentlig er det rene labyrinten her, i hvert fall til du blir kjent. Vi går i retning mot Palace Museum, som ligger i nærheten av havna. Vi stopper underveis og ho forteller litt om livet her i Stone Town. Folk bor nokså trangt, og husene er høye og de står tett inntil hverandre. Vi ser skolebarn, jenter med hijab og gutter med kuma (flate capser uten brem) som kommer til/fra skolene sine. Vannet fra springen kan ikke drikkes, så det må kjøpes her.
Livet går sin gang rundt oss, mens vi går og ser inn i deres hverdag. Det virker ikke som folk stresser, men mange strever nok for å få endene til å møtes, her som mange andre plasser. Vi ser en kvinne som selger koks til brensel, og ellers er det mange lokale små utsalg. Flere selger chapati (usyret indisk brød) og det er populært her nede.
Inne i et trangt smau, hvor det sikkert bor flere familier, har de leilighetenes stoppekraner på utsiden, helt nede i gateplan. Det ser litt vilt ut, for da kan jo hvem som helst skru igjen vannet hvis en skal gjøre et pek mot naboen, men her er de nok snille med hverandre og lever i fred og fordragelighet.
Alle de vakre dørene i Stone Town
Jeg har alltid vært fascinert av dører (og kumlokk), og ikke visste jeg at Stone Town har så mange vakre dører. Det at det har bodd så mange forskjellige folkeslag her opp igjennom tidene, har påvirka uttrykket både i byggestil og interiør, og ikke minst ser vi det på dørene. Blandingen av det arabiske, indiske, europeiske og det zanzibariske, gir et utrolig spennende uttrykk.
Jeg leste en plass at Stone Town var kjent for sine mange fine dører og at det finnes nesten 600 graverte dører i byen. De eldste er fra 1600-tallet. Tradisjonelt sett var dørene det første som ble reist når man bygde et nytt hus. Døra var husets smykke og skulle vise fram huseiers opprinnelsessted, yrke og økonomiske status. Dørene er rene mesterverkene, utskåret i tre, med fantastiske detaljer og utskjæringene på dørene har mange symbolske betydninger; Blomster representerer familier og antallet man finner over døråpningen forteller hvor mange familier som bor i huset. Ananas betyr "Karibu", som betyr velkommen. Bladverk betyr at eieren var krydderhandler og daddelpalmer symboliserer rikdom osv. Så spennende! For meg hadde vært gøy å få en dag bare til "dør-jakt"!
Asha forteller oss om alle de vakre dørene. Zanzibar-dørene er enkle, er av tre og er helt rette. De arabiske dørene er buede og de indiske er ofte av teak og har små metall-spyd. Sistnevnte er inspirert av indisk tradisjon, den gang da messing-piggene skulle hindre krigs-elefanter fra å rive ned dørene.
Engang Sultanens palass - nå Palace Museum
Vi nærmer oss havna, men går fortsatt i små bakgater. Asha viser oss bakveien inn til det som engang var Sultanens palass, senere kjent som People's Palace, nå Palace Museum. (Da vi var der var det stengt.) Fronten ligger langs strandpromenaden. Området består av flere bygninger, og her på gangveien bak museet kunne man nå palasset og tilstøtende harem; Beit el-Hukm, uten å gå i bygatene.
Vi kommer til havnepromenaden og Mizingani Rd hvor biltrafikken går. Her ligger det mange båter på "svai" ute i havneområdet, og en diger lastebåt losser containere. Her er fine parker, restauranter og vi ser også en flytende restaurant. Vi rusler bortover og ser inn på det som engang var Sultanens palass, og finner oss et skyggefullt sted hvor vi skal møte de andre gruppene for felles info og litt kaldt å drikke.
Palasset til Said bin Sultan fra 1828 ble veldig ødelagt av det britiske bombardementet i 1896. Det ble deretter gjenoppbygd og brukt fram til revolusjonen i 1964, da den siste sultanen ble styrtet.
Prinsesse Salme - et forbilde for nåtidens kvinner
Vi nyter vann og skygge under noen store trær, mens guidene våre forteller historien om Sultanen og hans familie og House of Wonders, som også er like i nærheten.
Vi får høre om den berømte prinsesse Salme, som etter at ho giftet seg tok navnet Emily Route. Ho var datter av Said bin Sultan fra det omanske imperiet. Hun var den yngste av de 36 barna hans og hadde alt, bortsett fra frihet. Ho ble i ettertid kalt Zanzibars opprørs-prinsesse fordi ho i en alder av 22 år ble gravid med en tysk kjøpmann utenfor ekteskap. Det forårsaket en skandale og ho fryktet for sitt liv og flyktet derfor fra Zanzibar. Den tragiske, men fargerike historien hennes inspirerte henne til å skrive en bok, og Salme brøt tradisjonen med kvinnelig utdanning ved å lære seg å skrive. Ho blir ofte kreditert som den første østafrikanske kvinnen som skrev en selvbiografisk bok. Ho snakket også flere språk, både arabisk, tyrkisk og tysk, i tillegg til swahili. Ikke rart ho ble et forbilde som nåtidens kvinner er stolte av.
Kvinner kan gjøre mye nå i dag. De kan utdanne seg, de er taxi-sjåfører og de er i regjeringa. Det eneste de ikke kan gjøre er å vise "an open chest", de må fortsatt dekke seg til. Flere og flere jenter går på skole nå, fra syv års alder. Alle må - og har rett til utdanning. Vi lærer hvordan vi skal beskytte oss selv fra 14 års alder, hvordan vi skal oppføre oss i en manns verden, sier Asha. (En gutt får fengsel i 20 år hvis han voldtar en jente.) Ting forandrer seg, - heldigvis!
Foto: I midten over og til høyre nede: Tove Arntzen.
"Undrenes Hus" - en del av sultanens palass
Like i nærheten ligger "House of Wonders", som også hørte til Sultanens bygninger. Det var den høyeste bygningen i steinbyen og ble derfor et landemerke. House of Wonders ble bygget i 1883 og er et av seks palasser som ble bygget av Zanzibars andre sultan, Barghash bin Said. Huset ble kalt "Undrenes hus", fordi det var den første bygningen på Zanzibar som fikk strøm, men også den første bygningen i Øst-Afrika som hadde heis.
Suwena forteller om den korte krigen (Anglo-Zanzibar War) i 1896, som varte i 45 minutter, og er antagelig den korteste krigen noengang. En i den britiske armeen utløste bomben som drepte 500 mennesker og ødela flere av sultanens bygninger, mens House of Wonders ble bare litt skadet. I 1994 bestemte regjeringen at bygningen skulle gjøres om til museum. Nå er huset stengt på grunn av forfall, og både tak og veranda har kollapset. Det skjedde i 2020, under renoveringen. Museet er nå flyttet. Dette er et stort tap for Zanzibar, står det å lese på Wikipedia, siden palasset er en del av bygningen, regionens historie og i tillegg er et UNESCO-arvsted.
En liten tur innom "Forodhani Gardens", som er en hyggelig park ved havna, før vi krysser veien og besøker "The Old Fort".
Det gamle "BoBo" fortet
Det opprinnelige, lille fortet ble bygget i 1710 av omanske arabere etter utvisning av portugiserne fra den øst-afrikanske kysten i 1699. Fortet ble utvidet på 1800-tallet, og ble brukt som fengsel og hovedkvarter for sultanens livvakter. På 1900-tallet, fra 1905 til 1928, fungerte det gamle fortet opprinnelig som en terminal for "Bububu"-jernbanen. Asha forteller at fortet ble oppkalt etter lyden av toget som pleide å gå her, derav navnet. I 1946, etter at jernbanen var flyttet, ble et nytt porthus designet og ble hovedkvarter for "Ladies Club". På 1990-tallet ble porthuset restaurert, og et amfiteater ble lagt til med økonomisk bistand fra EU. Fortet er nå brukt som et kultur-senter og hovedkvarter for Zanzibar International Film Festival. Men ellers åpent for alle. Små handelsboder, kunstutstillinger og workshop på innsiden.
Det nærmer seg lunsj-tid, og vi beveger oss mot Emerson Hurumsi og området vi kom fra.
Men vi får oss en overraskelse, for plutselig dukker "prinsesse Salme" opp, i Azizas skikkelse. Det viser seg at vi står utenfor "Princess Salme Museum", og der på trappa står ho og forteller levende den gripende og tragiske historien om gutten ho ble glad i, og som bodde i nabo-huset, ikke så ulikt Shakespeares Romeo & Juliet.
Salme ble født på Zanzibar i 1844. Da hennes far sultanen, døde, oppsto det familiestrid med brødrene hennes og det endte med at ho selv ble utstøtt av familien og måtte flytte. En spennende og gripende historie om en tøff og uredd kvinne.
Salmes nye hus i Stone Town lå ved siden av huset til en ung tysk kjøpmann ved navn Rudolph Heinrich Ruete, og de to møttes i vinduene, der husene sto helt tett. Kort tid etter ble paret forelsket, noe som absolutt ikke ble akseptert. Da ho ble gravid måtte ho flykte til Jemen, men til slutt giftet ho seg med sin Rudolph og flyttet til Tyskland. Det endte trist, selv om de fikk hverandre. Salme skrev en selvbiografi om sitt tragiske, men fargerike liv. Salme døde i 1924 og ble gravlagt med en liten pose sand fra en strand på Zanzibar, som hun etter sigende alltid hadde med seg.
Foto til venstre: Tove Arntzen.
Tid for lunsj og innføring i kanga'ens mystikk
Det er booket bord til oss på Spice Palace Hotel, og det er deilig å sitte ned og folk bestiller det de har lyst på. Vi er igjen samlet "alle mann alle", og nyter lunsj og noe kaldt å drikke.
Etter en stund er det klart for Asha og hennes medhjelpere som forteller og viser oss bruksområder for plagget kanga. Et avlangt, fargerikt tøystykke i bomull, med mange fine mønster og påtrykt tekst (alltid et budskap), og kanga er det mest brukte plagget for kvinner i swahili-kulturen.
Kanga er det første plagget du blir svøpt i ved fødselen, og det siste du kles i når du begraves. Innimellom der er det utallige bruksområder, og også noen hemmelige som kun er forbeholdt gifte kvinner. De bruker det hele tiden og det gir alltid beskjed og signaler til menn og også noen ganger til naboene...
Her er Asha i gang med å fortelle om røkelsen "oud" som har mange bruksområder.
Hvilken herlig gjeng av kvinner, kunnskapsrike, blide og åpne, som deler og lar oss ta del i sin kvinnekultur! Fantastisk!
Alle fotos: Tove Arntzen.
En fin og innholdsrik sightseeing-dag er over, så nå er det bare å gå strake veien "hjem" til Emerson Spice. Vi har ca. en time på oss, til Kaftan-show i Secret Garden ved hotellet.
Foto til v.: Zanzibility.
Kaftan-show i en hemmelig hage
Tenk, - vi skal på kaftan-show i "Secret Garden"; egentlig en tom, gammel murbygning uten vinduer, hvor store grønne planter, palmer og blomster har fått kledd igjen og dekket veggene som har fått naturlig elde gjennom mange år. At noe så gammelt og "stygt" kan bli så vakkert! Emerson Skeens så et potensiale og en skjønnhet i dette, som han ikke ville ødelegge. Han fikk en fantastisk hemmelig hage, som gleder mange. Vi nyter og vi ser og ser...
Og helt øverst til høyre er verandaen og rommet "Desdemona", hvor Sigrid og jeg bor.
Og når vi skal på kaftan-show så må vi pynte oss i det fineste vi har med oss, nemlig en kaftan, som i all fall jeg, har kjøpt for akkurat dette formålet, å få anledning til være en "hverdagsdronning" for en kveld eller to... Og vi føler oss sånn også, der vi blir tatt i mot av blide ansatte i side kjortler, som knytter på oss friske blomster som et armbånd rundt håndleddet, og duften er ubeskrivelig!
Vel på plass inne i restaurant-hagen, får vi champagne-cocktails av hibiscus og lokal snacks, mens vi venter på at showet skal begynne. Det blir anledning til å ta noen bilder inne i disse flotte omgivelsene og det benytter vi oss av.
Så er showet i gang!
Først er det Lene og Merete som entrer scenen sammen med designeren for noen av de fineste og spesielle kaftanene; Farouque Abdela, som også i dag har noen flotte kaftaner å vise fram.
Han ønsker oss velkommen til dette populære showet, og som han sier "er kjent langt utover landets grenser", men som likevel blir holdt eksklusivt for Zanzibility. :) De flotte modellene hører til familien og er ansatte på huset, så dette blir i familien.
Først blir det en avdeling med korte kaftaner for strandbruk og så lange hverdagskaftaner, det beste de har funnet på markedet i dag. Og til slutt kaftaner til fest, som er designet av han selv. Kveldens spesialitet er de nye kaftanene fra Zanzibility. Enjoy!
Foto over: Zanzibility.
Et forrykende, gøyalt show, med mye glede og latter!
Så er det tid for å komme opp å bli med i dansen, og til slutt er det fritt fram hvis noen ønsker seg en, eller kanskje to, av disse flotte kaftanene. Og damene... de lot seg ikke be to ganger, hverken til det ene eller det andre!
Det er høy partyfaktor og dette kunne gjerne fortsette, men vi er sultne og skal innta kveldens middag på Lene og Meretes favorittrestaurant nede ved havna, hvor vi var tidligere i dag.
Klokka har passert 19:30, og vi rusler gjennom gatene, som nå virker litt kjente, og kommer ned til havna og Forodhani Gardens. Her ytterst på brygga ligger restauranten og et langbord og god mat venter på oss. Jeg velger meg sushi i kveld!
Foto: Øverst og nederst til venstre; Tove Arntzen.
For en dag og kveld, - mettet med inntrykk og opplevelser! Noen av oss er fornøyde og blir fulgt hjem av Merete, mens resten fortsetter litt til...
I morra er det tid for et besøk på Mrembo Spa, med behandlinger, nytelse og sanseopplevelser, både på spa-et og ute innimellom trange smau...
Fikk du med deg starten på reisen vår?
#reiseblogg #kvinnefellesskap #jentetur #zanzibar #tanzania #zanzibility #emersonspice #secretgarden