• Ladybird

Kvinnefellesskap på krydder-øya ved ekvator

Oppdatert: 6. nov.

Måneden er september, kofferten er pakket med kaftaner, badetøy og lette sommerklær. Jeg har venta lenge, veldig lenge, men endelig er dagen her - tenk at det blir en ny Afrika-reise på meg, og denne gang skal jeg til Zanzibar! Dette blir en spennende og magisk reise og for meg et helt nytt bekjentskap - med krydder-øya litt syd for ekvator.


Foto: Zanzibility.


Jeg gleder meg til å få innblikk i Zanzibars kultur og historie, til å bo som en dronning på Emerson Spice, til et forrykende kaftanshow, til å møte landsbykvinnene i Mtende og å se hvordan de bor og arbeider. Til å oppleve magien med masaiene i baobabskogen under stjernehimmelen, til avskjedsfest med et kvinneband, hoftedans og mye latter, samtidig som vi opplever sand og strandliv, tidevann og sundowner og i tillegg nyter bobler på en sandbanke som stiger opp av det indiske hav. Da blir dette noe å leve på... lenge!

"Han lovet meg en ring i Zanzibar. Men Zanzibar, hvor er nå det? Jeg tror han sitter der og venter på meg. Vil en stjerne lede meg på vei? Jeg vil så gjerne inn i Zanzibar. Men Zanzibar, hvor er nå det?"

I en gammel slager synges det om Zanzibar; "Han lovet meg en ring i Zanzibar, men Zanzibar - hvor er nå det?" Nå har jeg vært der, - så nå vet jeg...


Zanzibar, eller Unguja, som hovedøya egentlig heter, er sammen med øya Pemba og mange mindre øyer som ligger rundt disse to, øygruppa Zanzibar, som er en selvstyrt del av Tanzania i Øst-Afrika. Øya ligger seks grader sør for ekvator. Zanzibar ble tidlig besøkt av arabiske og portugisiske handelsfolk, og øygruppa var kontrollert av det omanske sultanatet på 1700- og 1800-tallet.



Zanzibar - en plass å drømme om...

Helt tilbake til 2019 har jeg drømt om Zanzibar. Da jeg i april var på tur til Oslo, med innlagt Zanzibar-kveld, hvor kvinnekraft, krydder og kraftfulle viner sto i fokus. Det var kvinnebladet Tara, med sin reiseskribent Lene Wikander, som inviterte og fristet med en jentekveld i Tara-bladets lokaler, etter Lene's reportasje om turen ho hadde hatt for damer i oktober 2018. Det ble invitert til ny tur i 2019, og jeg tente i 100! Men jeg måtte vente, og så kom plutselig korona... men da dro vi på feriekoloni til det blide sørland i steden, og drømte om Zanzibar der også.



Alene på jentetur, men trygt likevel

Ja, tenk jeg har meldt meg på, uten min venninne Unni denne gangen. Men jeg er ikke ukjent med reise-vertinnene Lene og Merete, som begge bor på øya, og driver selskapet Zanzibility. I tillegg er jeg vant med å reise, og jeg har vært i Afrika tidligere.


Alle vi damene som reiser denne gangen har vært på tur med Zanzibility før, enten i Afrika, Makedonia, eller som jeg, på feriekoloni i Grimstad. Derfor heter gruppa vår VIP "Aida", og Aida betyr "de som vender tilbake", og det er et treffende navn. Siden flere av damene har vært på Zanzibar tidligere, har det virkelig gitt mersmak. Jeg er sikker på at dette blir en opplevelse for livet!


Og på disse turene reiser minst halvparten av damene alene. Noen er venninner, de "kule kusinene" reiser i sammen og "Latterklubben", som består av fire venninner, er jo godt kjente, og "resten får seg ei venninne underveis", som det så fint står i Kaftankraft-gruppa på Facebook. Dette er jo bare gøy! Men jeg har venta lenge nok nå, nesten ett år, men så endelig er avreisedagen der...


Kontakt - allerede på Gardermoen

Ved "gate 10" treffes vi; Gro fra Moss, Tove fra Fredrikstad, Synnøve fra Ålesund og Sigrid fra Bergen, sistnevnte skal være min "roomis" på denne reisen. Etterhvert møter vi alle de andre og tonen er løs og ledig. Vi har møttes i den lukkede "Aida VIP"-gruppa på Facebook, hvor vi har presentert oss, så vi kjenner hverandre bittelitt. Og noen av oss har også hatt et lite treff i Oslo.


Vi har tatt våre vaksiner som trengs for å komme til Zanzibar, og alle har fylt ut innreisepapirene som går på helse, og som måtte sendes inn 24 timer før innreise. Vi passerer passkontrollen og kommer oss på Ethiopian Airlines-flyet som går på ti'a; 19:45, mot Stockholm og Arlanda, hvor det blir en times stopp for av- og påstigning. Det rare er at her kommer folk på uten munnbind! Vi fikk beskjed at det var påbudt på flyet, da vi dro fra Gardermoen. Så rart at reglene er forskjellige...

Klokka 21:40 går reisen videre mot Addis Abeba, og nå har vi en lang natt foran oss. Jeg har en ung mann i kjortel i setet ved vinduet. Han er veldig hyggelig og spør hvor jeg skal. Han skal til Addis. Jeg begynner å bli trøtt, men vil først spise nista mi, for på dette strekket serveres det kun frokost. Men det må være på morrakvisten, for vi har ankomst kl. 06:30.


Skjermen foran setet viser kjøreplanen; Nå kjører vi over Østersjøen, vi skal så vidt over Kaliningrad, over Lodz og Krakow i Polen, så over Slovakia og deretter sneier vi Ukraina i vest. Så Romania med Bucharest, Bulgaria og over vest-Tyrkia. Så passerer vi Middelhavet, videre over Suez-kanalen og følger Egypt nedover. Så over Eritrea og videre inn i Etiopia, hvor vi passerer en stor innsjø, Tanasjøen, med byen Bahir Dar, og så rett til Addis Abeba.


En grytidlig frokost!

Klokka 22:45 får vi middag, noe som ikke står på programmet. 23:15 kommer kaffen. Akkurat nå passerer vi fjella i Slovakia. Hastigheten er 829 km/t og vi har 4.848 km igjen til bestemmelsesstedet. Både Addis og Zanzibar ligger en time foran oss. Jeg prøve å sove, men det blir ikke mye søvn. Jeg bråvåkner av at flyvertinna spør om jeg vil ha noe å drikke. Jeg tror jo det er frokosten som har begynt allerede, så jeg sier ja takk til vann og kaffe, og får også en sjokolademuffins. Da oppdager jeg at klokka er 03:30! Hjelp! Så tidlig frokost, og hvilken frokost. Vi har passert Sudan, 901 km/t, og nærmer oss målet vårt. 869 km igjen. Det blir ikke mere søvn i natt. Vi lander presis kl. 06:06. Vi går i kø ut og det er helt kaos inne i transferområdet og "check in" videre til Zanzibar. Folk står som "sild i tønne". Dette tar tid!


Flyplassen her i Etiopia er kjempestor, og det er mennesker over alt. Men vi kommer fram til slutt og finner oss et lite bord ved gaten hvor vi får bestilt oss litt mat. Her er det virkelig folke-trengsel, og en gjeng covid-kledde kinesere prøver å holde stand mot alle oss andre.


Vi går på en buss og blir transportert til flyet; ET813 til ZAN. Jeg sitter alene på 28D, på midtseksjonen. De andre er spredt over hele flyet. Rekker akkurat en powernap før det kommer varm lunsj. Akkurat nå, kl. 12;10, kjører vi over Kenya, nærmere bestemt Sabana-ørkenen. Det er ca. en time til vi lander.


Zanzibar - here we comes!

Så ser vi krydder-øya langt der nede. Skyer og blått hav under oss. Vi kan se flere øyer og vi ser sandstrender og grønt vann. Endelig, - vi er framme...


Foto: Tove Arntzen.

Fotos: Tove Arntzen.


Kl 13:16 går vi ned flytrappa på Zanzibar og varmen slår mot oss. Så deilig! Her er det bare å følge strømmen, og en buss tar meg og mange andre til den gamle flyplassen hvor vi skal fylle ut visa-informasjonen i to versjoner, og betale våre 50 dollar. Her treffer jeg igjen de andre i gruppa, og etter å ha fått koffertene våre, går vi ut for å treffe Lene og Merete fra Zanzibility.


Karibu Zanzibar!

Merete og Lene tar hjertelig i mot oss - endelig er vi i Zanzibar! Det første vi må gjøre er å ta ut litt kontanter til å bruke til lunsjer og småkjøp. Det er kun hotellene som har kortautomater her, så vi må ha thanzaniansk shilling. Det er to ATM-buer her, og vi tar ut 2 x 400.000 TSH, som er maksuttaket pr. dag pr. person. (NOK 3.680,-.) 10.000 TSH tilsvarer i underkant av 50,-.



Mini-bussen venter på oss, vi får iskaldt vann og blir hilst med "Karibuni", og får møte den ene av de kvinnelige guidene våre på denne reisa; en smilende Asha. Vi er 13 stykker, for Marit og Kjersti har allerede reist ned tre dager før vi kom, og er nå på plass på Emerson Spice.


Vi kjører fra flyplassen og inn til Stone Town, som kun tar 12 minutter. Asha forteller litt om det vi ser langs veien, og jeg er på en måte litt tilbake i Kampala. Gatebildet er veldig likt det vi så i Uganda, med små butikker som selger all slags ting ute langs veiene, men folket her nok litt annerledes. Med en lang kyst mot Det indiske hav, har nok området vært et møtested mellom kulturer i årtusener. India, Persia, den arabiske verden og en rekke afrikanske folkeslag har bidratt med å forme dagens Tanzania og Zanzibar.


Noe av det første som møter oss er plakater av Freddie Mercury, den kjente sangeren fra rockegruppa Queens, som egentlig het Frederick Bulsara og kom her ifra Zanzibar. Noe de sikkert er veldig stolte over.

Vi ankommer havneområdet i Stone Town, og her er det stopp! Trafikken går rundt byen, og vi må gå den siste biten. Hele gamlebyen består av smale gater hvor det ikke er mulig å kjøre. Koffertene våre har Mustafa, fra Shwari Tours, tatt seg av, og disse skal nå fraktes på kjerre opp til hotellet. Vi blir møtt av en smilende Mustafa, som ønsker oss velkommen og det blir gjensynsglede og klemmer på de som har vært her før. Vi rusler den korte veien til hotellet, og her er det mye å feste øynene på. Det er som å komme til en helt annen verden. Dette blir spennende!


Fotos: Tove Arntzen.


Vi er endelig framme - midt inne i gamlebyen Stone Town, som står på UNESCO's verdensarv-liste. Det er ikke langt å gå, og så ligger det populære Emerson Spice hotellet foran oss, et fantastisk 1001-natt-hotell fra 1700-tallet. Her skal vi bo, i hver vår suite, som alle er oppkalt etter kjente personligheter. Her skal vi leve som dronninger i tre døgn!

Vel inne i foajéen blir vi ønsket velkommen av en smilende servitør som serverer hibiscus-drinker og koffertene våre er allerede kommet fram. Info-skjema fylles ut, med passnummer og hvem vi skal bo med. Rommene våre er bestemt på forhånd.


Sigrid og jeg får "Desdemona"-rommet, helt på toppen, oppkalt etter operaens heltinne. Rommet breier seg over hele fronten i topp-etasjen (det hvite øverst), og det er mange trapper opp, og uten heis selvfølgelig. Fordelen vår er at det er bare en trapp opp til "tea-house"et på taket, der frokosten og middagen serveres. Etterhvert som vi blir ropt opp, peker vi på koffertene våre, og så bæres de elegant opp alle trappene! Fantastisk!


Foto: Tove Arntzen.


I neste innlegg sees vi oppe, der jeg skal vise bort rommet vårt, og fortelle om hotellet og alt det spennende som det inneholder...


Det kan du lese her;

Emerson Spice - et av verdens 25 kuleste!


#reiseblogg #jentetur #kvinnefellesskap #tanzania #zanzibar #emersonspice #zanzibility



407 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle