Ferragudo - landsbyen ved elvemunningen

Ladybird
17. juni
8 min lesing

Ved utløpet av elva Arade, ligger den lille fiskerlandsbyen Ferragudo, som mange mener er den vakreste landsbyen i Algarve. I dag går turen vår dit, for en kort sightseeing. Etterpå skal vi besøke vingården Paxa, hvor det blir omvisning og vinsmaking. Vi tar turen innom et keramikkstudio, som lager unike fliser, tallerkener og potter, før vi drar tilbake.

I den røde stolen sitter det nok en av og til, som ser utover kanalen og drømmer seg bort. Nabobyen Portimao på andre siden.

I dag har jeg meldt meg på utflukten "Ferragudo, potter og vinsmaking", og det er helt greit at det skjer noe. Vi sto nemlig opp i "otta" i dag, for "fisker'n" måtte vende nesa si hjem igjen til gamlelandet og -10 kuldegrader. Jeg har en uke igjen med varme og sol, og jeg vet at det kommer til å gå rasende fort...

Dette er en ettermiddags-utflukt, så klokka runder 14:00 og vi er klare i bussen for den korte reisen til Ferragudo, som ligger ca. 30 min. med buss fra Lagos. Vi drar østover, mot Faro, men tar av fra N125 og kjører mot kysten og byen Portimao. Vi har med oss guiden Fatima, som er portugisisk, men har bodd i Skåne i Sverige i 20 år, og bor nå i Silves. Så i dag går det på svensk.

Vi kjører igjennom byen Portimao og det er tydelig at det er valg neste år, for plakater om å stemme på det «riktige» partiet er allerede satt opp. I rundkjøringa inn til byen sitter disse flotte "fiske-damene", som engang hadde sitt arbeid i fiskefabrikkene. Byen var en viktig fiske- og havneby, og fram til 1980-tallet var havneområdet fylt med fiskebåter, og byen er kjent for sardin-industri og behandling av fisk, så det var en morsom og nyttig påminning.

Ved utløpet av elva Arade, ligger Ferragudo

Synd disse bildene må taes fra bussen, siden vi er på farten.... Da blir de som de blir...

Det er to broer over til den andre siden, en for biler og en for gående. Ferragudo, med sine 1.753 innbyggere (2011), i et område på 5,41 km, fungerer som et "sove-samfunn" for sin mye større nabo på den andre siden av elva; Portimao. Byens innbyggere reiser daglig over elva for å jobbe i nabokommunen.

Denne lille byen ligger omgitt av bratte klipper og strender, og husene er hvitkalkede, men er veldig spesielle likevel, for de fleste hus er markert i en knallfarge rundt vinduer, dører og også på hushjørnene. Dette er en vakker og blomstrende by, der husene klamrer seg litt oppover i åssiden.

Vi blir sluppet av like bortenfor torget, og det blir en stopp akkurat så lenge at vi rekker å gå gjennom byen, via torget, og opp de smale smaua og trappene, opp for å se på kirken og utsikten. De brosteinbelagte, smale gatene er fantastiske i seg selv. Men her er det mye å se på; mange trapper og koselige hus med bak-hager, og selvfølgelig vakre blomster, så her blir det noen stopp, for bilder må taes, for å samle minner...

Dette vakre huset var kledd med "azulejos"-fliser, veldig typisk og unikt for Portugal.

Igreja Matriz de Ferragudo - sognekirken

På toppen av heia ligger den, denne ikoniske hvite og gule kirken som har utsikt til alle kanter. Denne sognekirken i Ferragudo ble grunnlagt i 1520, men som mye annet fikk også den store skader under jordskjelvet i 1755, men ble restaurert igjen.

Vi har ikke tid til å gå inn, men blant interiøret finnes et polykrom og forgylt trebord, et skipsfragment fra 1400- eller 1500-tallet og bl.a. et bilde fra 1500-tallet av St. Sebastian og flere andre.

Fantastisk utsikt fra kirke-plassen!

Muren bortenfor kirken har også fått sin spesielle kunst...

Ferragudo ligger ved elvemunningen, nær Atlanterhavet. Elva som flyter forbi her, kommer fra byen Silves (som vi kjørte forbi da vi skulle til Alte). Det er flotte klipper og strender langs kysten her, og på sommeren går det ferje mellom Ferragudo og Portimao. Det er kort vei til byens hovedstrand; Praia da Angrihna. Den er også forbundet med Praia Grande, så her er det god plass til å slappe av og nyte utsikten over elven til marinaen i Portimao.

I tillegg til en koselig by, har også Ferragudo et gammelt klippefort; São João de Arade. Det var en gang hjemmet til den potugisiske poeten Coelho de Carvalho, og er bygget inn i fjellet like over strandlinjen. Også her kan en velge mellom mange turstier langs klippene, hvor du kan gå til bortgjemte bukter, kalksteinsklipper og du kan også gå til det sjarmerende Ferragudo fyrtårnet - Ponta do Altar - bare 20 minutter fra sentrum.

En annen ting som er populært her, er båtturen til Benagil-grotten. Den har enorme bueganger og en stor åpning som slipper inn nok sollys til at vannet får en rekke glitrende blåfarger, og er selvfølgelig, helt magisk!

Ikke vanskelig å forstå at dette er et populært feriested; her syder det av idyll og ro!

Vakre smau og blomster over alt

"Utforsk skjønnheten i Ferragudo" - ukjent

Tilbaketuren gjennom smauene, via fiskehavna er fantastisk! Kan det blir mere billedskjønt? Jeg bare sier; For en nydelig liten by!

Det siste stykket måtte en lang, bratt trapp forseres! Men se den vakre kronen jeg fant! Tenk når denne blomsten springer ut...❤️❤️

Idyll og ro i fiskehavna

Her ligger fiskegarn og teiner side om side. Båtene ligger inne, for fangsten hentes nok tidlig på morran. Vi passerer det lille torvet med det vanskelige navnet; Praça Rainha Dona Leonor. Her nyter turister og fastboende en avslappet ettermiddagsstund.

Den gammeldagse sjarmen er bevart i Ferragudo, og det er tydelig at her har pulsen og roen senket seg. Noe gjør at en får lyst til å komme tilbake... Kanskje engang på en ny langtidsferie til Portugal, - hvem vet?

Tilbake i bussen går turen videre, og vi forlater Lagoa kommune, og skal til området Quinta do Outeiro, i Silves kommune. Vingården ligger sørøst for den gamle byen Silves, en by med eldgammel vinhistorie, som går helt tilbake til tiden under den arabiske okkupasjonen. Vi skal besøke en vinplantasje, få omvisning og prøvesmaking...

"Paxá" vingården - mange år med lidenskap!

Vi kjører inn den lille veien inn til gården, som ligger nydelig til i sola, og blir møtt av ei jente som tar oss med inn i lokalene hvor vinen produseres.

Denne lille, familiedrevne vinplantasjen "Paxá Vines" startet med en felles lidenskap mellom far og sønn Lopes og ble grunnlagt i 2008. Området Quinta do Outeiro strekker seg over et område på 13 hektar med vinmarker, plantet i et helt spesielt terroir, med leire- og kalksteinsjord, påvirket av nærheten til havet, sola og mikro-klimaene.

Her forteller hun oss litt om hvordan vinrankene stelles, hvordan de høstes på en solrik dag, når de er modne og har nådd akkurat perfekt sukker- og syre-nivå. Store ståltanker står inne i lokalet, og her blir vinen fermentert og etter en tid klare for tapping. Så skal det lagres... Paxá Wines eksporterer ikke, men er veldig kjente i Portugal.

Tid for vinsmaking og litt tapas

Navnet Paxá (Pasha på engelsk), er det gamle navnet som ble tilskrevet provinsguvernørene under det osmanske riket. I vesten tilsvarer denne betegnelsen tittelen "Excellence".

Vi spaserer den korte veien bort til vinmarkene, og benker oss rundt et bord, med utsikt til druestokker hvor vi enn snur oss. Vi skal få smake på tre forskjellige viner; en hvit, en rosé og en rød, som er veldig lys i fargen og blandet av tre forskjellige drueslag. Den har fått en pris.

"Hver slurk er ment å fremkalle det som er uforlignelig med noe annet sted. Når dette skjer, er da vi holder løftet vårt". - Paxa Wines

Den hvite; Paxá Verdelho har noter av sitron, mango og pasjonsfrukt, med et lett mineralsk hint. Den er frisk, elegant, fruktig og har lang ettersmak. Passer til østers m/sitron, sjømat og grilla fisk, står det å lese på hjemmesiden.

Paxá Rosé Premium har friske blomster og vaniljenoter, og er perfekt til en tradisjonell portugisisk rett "Caldeirada" og til pasta m/tomatsaus.

Den rubinrøde Paxá Negra Mole har et kompleks av blomsternoter fra rose, kirsebær og lett vegetabilsk duft. Myk, lett og litt salt med hint av kirsebær. Passer til grillede sardiner, tunfiskbiff eller blekksprut med blekk. Du verden!

Det er spennende med de forskjellige smakene, og jeg prøver å lukte på de ulike notene, og smake forskjellene. Men det er ikke så lett, for en som ikke er så veldig interessert og kjent i vin-verdenen. Jeg syntes det meste smaker godt jeg!

Men det er utrolig hvor perfekt vinen smaker til de små tapas-rettene som serveres. Det er makrell m/oliven og skivede mandler, røyka skinke og en skål med olivenolje. Alt er lokale produkter fra nærområdet.

Sola glar, og vi har brukt opp de 90 minuttene vi hadde her. Det blir en liten shoppingrunde inne i butikken, før vi setter oss i bussen igjen. En hvit Verdelho blir med hjem til rekene...

Algarves viner har vunnet mange priser, og er veldig populære. Og vinene herifra fortsetter å være litt dyrere enn ellers i Portugal, foteller guiden Fatima. - Men det er de kanskje verdt!?

På veien til potteriet, i en rundkjøring, like ved Nobel International School i Lagoa, ligger dette fascinerende kunstverket! Avduket av den tyske kunstneren og forretningsmannen Karl Heinz Stock, i samarbeid med 11 lokale kunstnere. Skulpturen med tittelen "Flerfasetterte glober", består av 15 malte glober, forbundet med hverandre. Så morsomt!

Klokka har runda 17:00 og sola er på vei ned. Før vi drar tilbake til Lagos og hotellet vårt skal vi besøke et kjent pottemakeri, hvor damene sitter og maler "på utstilling".

Håndmalt majolica-keramikk siden 1968

Olaria de Porches, drømmen til to eksepsjonelle kunstnere, har produsert den mest unike, orginale og høyt verdsatte keramikken og flisene i regionen i over femtifem år. Nå videreføres arven deres, en familiebedrift som ansetter lokale folk til å produsere autentisk majolica-keramikk.

Keramikk-fabrikken ligger i en tradisjonell gårdshusbygning i utkanten av den lille landsbyen Porches. Her holder de åpent hele året, og de vil gjerne ha besøk, står det på hjemmesiden deres. Og her males det keramikk, hele tiden.

Et lite team av flinke kunstnere

Det blir nok lange dager for teamet av kunstnere, som har sitt arbeid med å male keramikk. Morsomt er det at det fortsatt males majolica-keramikk, og flere har jobbet her i mange ti-år.

På hjemmesiden står det at keramikk og fliser er laget av høy kvalitet. De er både håndlaget, håndglasert og håndmalt. Den eldgamle majolica-teknikken er over tusen år gammel. Røde leire-stykker blir dyppet for hånd i en ugjennomsiktig, hvit glasur og deretter dekorert på frihånd med pensler, før de påfører en endelig klar glasur. Så plasseres keramikken i ovnene, og noen dager (og litt over tusen grader) senere, dukker den fargerike, spesielle keramikken opp.

Her er det mye vakkert og se, og mye fristende å kjøpe. Det blir nok litt kjøp på de fleste.

Kommer du tidlig - kan du ta lunsjen på "Bar Bacchus"

Her er også en koselig kafé i hagen, kalt "Bar Bacchus", hvor du kan nyte en lett lunsj omgitt av vakre fliser. Det er for lengst passert lunsjtid for oss, så vi må nok hjem til middag.

Fornøyde etter en flott tur vender vi hjemover. Vi syns vi har opplevd mye på den korte ettermiddagsturen, og at Algarve-kysten har mye spennende å by på, det er helt sikkert! Men, en må vite om disse stedene... Så når du drar til Algarvekysten en gang i framtiden, kanskje dette er plasser du vil oppsøke!?

Som dere vet er jeg på langtidsferie på siste uka, og det blir heller så som så med middagslaging for min del. Til nå har jeg stekt meg to speilegg!!!

Hjemme kl. 18:30, har jeg akkurat rukket og satt meg ned med en etterlengtet kaffekopp, så ringer mobilen; "Hei, det er Grete. Vi skal til 'De røde parasollene' og spise reker, - blir du med?" Jeg kjenner etter at jeg ikke har spist mye mat i dag, så svaret er enkelt; "Ja, - jeg kommer etter"...