Hiking i Love Valley...
- Ladybird
- for 2 døgn siden
- 8 min lesing
Det er fridag og vi har egentid, og kan gjøre akkurat det vi sjøl ønsker...
Noen vil ta SPA og tyrkisk bad, noen vil til Göreme og shoppe. Hesteridning og keramikk-kurs er også en mulighet, men jeg og noen til velger å bli med Merete på hiking/gåtur gjennom Love Valley. Vi blir advart, det er bratt å komme ned, så dere må ha med dere staver! Jeg har funnet meg en stokk som får gjøre nytten. Det kan da ikke være såååå ille? Jeg er jo vant til Kløvertur!
Foto: Feriemodus.
Frokosten er inntatt, og da klokka nærmer seg 10:00 er vi igjen klare for nye opplevelser. Morgenens ballongferd sitter fortsatt i kroppen, men hiking i Love Valley, har vi virkelig sett fram til, så vi er klare...
Vi kjører til byen Uchisar, der stien starter for oss, og ender i Göreme. Kjærlighetsdalen er kjent for sine fallos-liknende fjellformasjoner, som har blitt skapt gjennom tusenvis av år med erosjon. Dalen blir kalt Love Valley, men for de lokale heter dalen Bagildere. Med oss har vi en lokal guide, som skal fortelle oss om dalen, og det skal også vise seg at han trengs for å gi en hjelpende hånd på de bratteste områdene. Og han er virkelig en gentleman, for han er tålmodig og ser oss når vi trenger hjelp!
Klare for nedstigning på pimpestein
Det ser kanskje ikke så bratt ut, - men det er det... Foto: Øverst til høyre og nederst til venstre; Feriemodus.
Vi kommer til kanten, og stien som går bratt nedover skråningen for å komme ned i dalen. Foran oss forsvinner en liten, asiatisk dame i raskt tempo, og med solparasollen over hodet. Ingen stav trengs der...
Kjeppen min skulle vise seg å være god å ha, for i starten var det bratt og veldig krevende! Vi måtte gå sidelengs, ett steg av gangen, fordi det var fort å skli, da det ligger sand oppå lavasteinen. Det var ganske langt ned flere plasser. Det ser ut som det er sand på avstand, men den er steinhard. Det føles som å gå på pimpestein, og det er det...
Foto: Feriemodus.
Men da vi kommer ned og over det verste, og jeg endelig kan begynne å puste igjen, er det skikkelig moro å gå her. Jeg var veldig glad for at jeg ikke feida ut, for det var jeg på nippet til å gjøre da jeg hørte at det var så bratt. Men belønningen er artige, rare stier, masse morsom info og flotte fe-piper å se. For et flott dal å vandre igjennom!
Da vi alle har kommet helberget ned i dalen, og kan begynne på pimpestein-stien, er det bare moro! Alle fotos; Feriemodus.
Kjærlighetsdalen - navnet laget for turistene!
Guiden vår forteller at for de lokale heter dalen Bagildere, men for å trekke turistene ble den hetende Love Valley, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor dalen fikk det navnet, for enorme falloser er rundt oss på alle kanter...
Foto: Feriemodus.
Nede i dalen er det fruktbart på sommeren. Her gror det vindruer, aprikoser, mandeltrær, røde og gule haggtorn. Vi stopper ved en mandelbusk, og guiden spør om vi har lest Agatha Christie, hvor det fortelles at de brukte cyanid til å forgifte folk med. Bærene/frøene fra mandel-treet er nemlig giftige, og i gamle dager, hvor karavaner kom inn i dalen, og de lokale blandet 2-3 bær i maten til de som var på gjennomreise, som de ville kvitte seg med. Fem bær kunne drepe et menneske. Høres horribelt ut...
Den flinke og oppmerksome guiden vi har med oss peker opp på duehusene oppe i fjellet, og forteller en liten historie. Foto til høyre; Feriemodus.
Her i dalen er det også duehus, selvfølgelig, og guiden forteller at duehusene alltid har en åpning i bunnen, enten med en indre tunnel eller en slags stige med indre trinn. De laget alltid hulen først, og så brukte de de firkantede steinene de hadde skåret ut, til å tette åpningen. De sparte bare en åpning så duene kom seg inn og ut. Hver familie hadde sine duer, og det kom an på hvor mye land du eide med trær, som avgjorde hvor mange duer du kunne ha, også i forhold til gjødsla de produserte.
Vi stopper flere plasser underveis, og han forteller om livet til de familiene som bodde her nede i dalen for lenge siden. Blant annet så fortalte han at de var vanlig at foreldre var forutseende og planta sypresser nede i dalen, fordi her var det så fruktbart. Gjerne en fire-fem stykker. I løpet av 20-25 år vokste de seg store, og når sønnene skulle gifte seg, hugget de trærne og solgte dem for å få nok til å betale for bryllupet. Hvis ikke sønnene fant seg en kone, kunne trærne fortsatt stå der etter mange år.
Foto nr. 1 og 2 fra venstre; Feriemodus.
Nå har vi gått på fine stier lenge, og plutselig må vi forsere en smal kløft i et fjell. Det er så varierende og morsomt, og mye å se på underveis. Vi nærmer oss Göreme og enden av stien. Merete spør om vi vil gå rett til byen, eller om vi vil på kafé og få oss noe kaffe eller juice. Vi var ikke vanskelige å be.... kafé så klart!
Den lille hule-boer-kaféen på toppen av kjærlighetsdalen
Det er bare det at den lille kaféen ligger på toppen av dalen, og vi måtte klatre opp "Love-garden steps", som noen visstnok har kalt stedet. Vi ser trappene som er hugget rett inn i fjellet. De er mange, og det går rett opp, men belønningen er en fantastisk utsikt på toppen.
Foto øverst til høyre, og de to nederste; Feriemodus.
Det er mange trapper å forsere, men opp skal vi! Merete knipser oss alle på vei opp, og der vi stopper midt på, ser vi at det jammen er et hjerte rundt oss, - helt perfekt!
En stopp midt i hjertet! Foto: Feriemodus.
Fantastisk utsikt over Love Valley. Det var her jeg skulle ha sittet på kanten...
Blomstene gror i karrig jord! Kan du se "gorillaen" i fjellet på bildet i midten?
"Love-garden" på toppen av tuff-trappene...
Så er vi oppe på toppen, og en liten sti snirkler seg de siste metrene opp til to små platåer. Nederst står to benker, hvor du kan sitte og nyte den vakre utsikten. Og på toppen er det bord og stoler under et lite tre. Her dyrkes det litt grønnsaker og blomster på utsiden, i den karrige jorda.
Her serveres det tyrkisk kaffe og ferskpresset juice, og jeg får en liten omvisning inne i hula hos mannen som driver denne kaféen. Han har kjøkken, stor sofa, tv og vaskemaskin. Han forteller at han har gravd ut hula selv, så her bor han alene, og har en liten innkomst av turister som forviller seg opp hit!
Foto til høyre; Feriemodus.
Foto øverst til venstre; Ellen-Christine Bølstad.
At ferskpresset appelsin kan smake så fantastisk etter en lang gåtur, er jo ikke så rart. Men kaffen var god og styrkende den også. Vi nyter å sitte ned og bare være, etter den flotte opplevelsen det var å gå i denne vakre kjærlighetsdalen.
Bildet til høyre, foto; Feriemodus.
De siste trappene opp, og vi er oppe på veien, og kan gå strake veien ned til Göreme.
Foto: Feriemodus.
Men før vi starter på det siste stykket, drar guiden oss med på en historisk vandring om hvordan det hele begynte; Det unike landskapet som ble formet for millioner av år siden av en intens vulkansk aktivitet fra Erciyes-fjellene, Hasan-fjellene og Güllüdag-fjellene. Som til slutt har blitt det Kappadokia vi kjenner i dag! En flink og inspirerende guide!
Solnedgangsevent med vakkert pyntet langbord!
Solnedgang over fjellene, og med Uchisar slott som speiler mot en oransje himmel...
I kveld er det siste kvelden, og vi skal slutte der vi begynte, og tar avskjedsmiddagen på Narin i Ortahisar. Men først kjører vi til et av de vakreste utsiktspunktene i Kappadokia, for å se sola gå ned bak fjellene, og nyter fingermat og god vin mens vi venter.
Siste kneika er ganske bratt, og vel oppe på platået blir vi møtt av et vakkert pyntet langbord. Det er Narin Event, men sin superflinke designer, som står for dette. Og det er mesterlig utført, ned til minste detalj.
Bordet med den vakre utsikten!
Foto: Feriemodus.
Noen andre som har kommet for å overvære solnedgangen kikker forundret ned på langbordet med alle damene! Det er virkelig spesielt å få være med på dette... Tenk å frakte opp bord og stoler til et utsiktspunkt for at 14 damer skal få se solnedgangen! Hvilken lykke! Det sier også noe om hva en liten turoperatør kan få til, når det går på "kjennskap og vennskap". Vi nyter stunden og storkoser oss, med nydelig fingermat og vin!
Vår reiseleder Merete, fra Feriemodus, i prat med Ahmed fra Potamia Cave Suites på bildet til venstre, og til høyre ser vi Ahmed og den flinke eieren og designeren fra Narin Events.
Dronebilder tatt fra ovan; Narin Events.
Sola starter nedstigningen bak fjellene i vest...
Foto: Feriemodus.
Det er helt fantastisk å sitte her, og kjenne den oransje solkula varme oss, med sine siste stråler for denne dagen. Det er bare så vakkert...
Foto i midten og til høyre; Feriemodus.
"I tell you this; No, eternal reward will forgive us now for wasting the dawn". - Jim Morrison.
Vakker solnedgang over fjellene i vest, mens fjellet i Ürgüp (foran) og slottet i Uchisar sees rett bak i det fjerne...
"Every sunset brings the promise of a new dawn!" - Ralp Waldo Emerson.
Så er øyeblikket over, og nydelig, oransje himmel fyller himmelen over byen Ürgüp ennå en stund...
"May every sunrise hold more promise, and every sunset hold more peace!" - Umair Siddiqui.
Foto: Feriemodus.
Men kvelden er ikke over for oss, - nå venter en avslutningsmiddag i hagen til restaurant Nadin i Ortahisar, - så vi drar tilbake til den lille, koselige byen vår...
En siste middag - med trad tyrkisk musikk og dans!
Foto: Feriemodus.
Tilbake i Ortahisar, nede i hagen på "Narin" restaurant, venter et pyntet langbord på oss, og i dag er det en annen meny og levende musikk. Her skal vi nyte den siste kvelden i Kappadokia. Vi kjenner at nå skal det bli godt med mat, og det ser ut til at vi skal bli skikkelig mette; en stor lammeskank er hovedretten, og med både forretter og dessert, blir vi mer enn mette...
Etter maten spiller det 4-manns orkesteret opp, og det blir skikkelig tyrkisk musikk og ringdans. Det er en gøyal avslutning på noen flotte og innholdsrike dager, og vi lar oss rive med av den tyrkiske musikken, og hiver oss med i dansen. Og mamma'n til Hege overrasker oss med å kunne spille på skjeer, til både oss og musikernes applaus! Virkelig gøy!
Foto øverst til venstre og nederst til høyre og venstre; Feriemodus.
Det har vært en lang dag, og vi kjenner at vi begynner å bli fornøyde. Heldigvis er det kort vei "hjem" til Potamia Cave Suites, så folk rusler når de vil. Men det blir ingen lang natt, da hjemreisen er i morra tidlig... Reisen og Kappadokia var fantastisk, - men for min del kunne den gjerne vært en dag lenger...
Fikk du med deg starten på Kappadokia-reisen?
#jentetur #Lovevalley #kjærlighetsdalen #hikinginlovevalley #lovegarden #solnedgangsevent #narinrestaurant #narinevent #stunningview #sunset #dawn
Kommentarer