Dagen i dag er satt av til egenpleie, nemlig et besøk til et av Stone Towns tradisjonelle og populære spa-steder; Mrembo Spa, hvor vi virkelig skal skjemmes bort. Det blir også tid til å oppleve mer av denne utrolig spesielle gamlebyen, bl.a. tar vi en tur innom Jaws Corner og Slavemarkedet.
Men egenpleie er jo også en god frokost, og i dag er det i tillegg "mandasis", det lokale brødet her på Zanzibar. I natt har vi sovet godt, og jeg har ikke hørt "mannen i minareten" på morrakvisten. Skal si vi venner oss fort til livet her nede... :)
Vi er klare for dagens gruppeutflukt, og i dag blir Aziza med vår gruppe. Vi skal starte med "Mrembo Spa", mens de andre har tur på byen. Dette gleder vi oss til!
Foto: Tove Arntzen.
Mrembo Spa - kunnskap om urter, blomster og krydder
Ikke veldig langt å gå og så er vi på plass på Mrembo Spa; stedet som på swahili betyr "vakker, sofistikert kvinne som liker å skjemme bort seg selv". Og det passer perfekt, for det er jo akkurat derfor vi er her nå, for å nyte og å skjemmes litt bort. Vi kjenner det allerede da vi trår innenfor dørterskelen og tar av oss skoa...
Vi får smake den populære krydder-teen deres og litt lokal snacks, mens vi får en innføring i hvilke krydder og de naturlige ingrediensene de har i produktene sine, som alle blir laget her på spaet.
"Karibu Mrembo Spa!"
Foto: Tove Arntzen.
De forteller og viser hvordan de lager oljene av blomster og blader de plukker. Og vi lukter og lærer masse, og deltar aktivt i å banke og knuse kryddere. Tove lærer å knytte ordentlig "turban".
Foto i midten øverst; Zanzibility. Øverst til høyre og nede til høyre; Tove Arntzen.
Workshop - fra kokosnøtt til olje
Vi lærer hvordan de lager kokos-olje og ho viser hvor elegant ho deler kokosnøkka i to, bare med å slå med pinnen, heller ut kokosmelka, og så skal massen skrapes ut ved hjelp av en spesiell stol/krakk du sitter på - "mbuzi", hvor du roterer kokosnøtta rundt og rundt over det skarpe, runde sagbladet som stikker ut fra pinnen på stolen, og kokosmassen ramler ned i bollen. Etterpå presser de massen til olje. Det lukter nydelig kokosnøtt og det er gøy å lære hvordan dette blir laget fra bunn av.
Foto nr. 2, 3 og 4; Tove Arntzen.
Mrembo Spa - gamle kunster læres videre i generasjoner
På hjemmesiden til Mrembo Spa kan vi lese om hvordan de deler Zanzibars anerkjente kunnskap om naturlig skjønnhet.
Eieren, Stefanie, kom først til Zanzibar i år 2000, og ble fascinert av øyas naturlige og kulturelle rikdommer. Ho dykket inn i læren om Zanzibars urter og krydder, og skjønte fort at dette er kunnskap som de eldste kvinnene videreførte fra generasjon til generasjon. Hemmeligheten delte de sjelden med turister og tilfeldige besøkende, men ho fikk ta del i den. I løpet av denne tiden ho brukte på å lære seg dette, utviklet idéen seg om å skape et sted hvor denne dyrebare kunnskapen blir vist frem og gjort tilgjengelig for interesserte besøkende. Nå er dette levebrødet til 10+ Zanzibar-familier. Så fantastisk, - og vi får være med å lære og oppleve dette!
Så er det tid for nydelig massasje. Noen går på bakrommet og får seg en skikkelig behandling for rygg og nakke. Det er mye forskjellig å velge mellom. Vi har en pakke, men kan betale ekstra hvis vi ønsker mer. Det morsomme er at her synges det mens de jobber; de synger og de ler og drar oss med i sangen.
Foto: Rad 2 i midten; Zanzibility. Rad 2 til høyre; Tove Arntzen.
Vi får deilig fotmassasje og etterpå blir det henna-maling for de som vil. Den blir påført av stedets henna-kunstnere. Hennamaling er en zanzibarsk tradisjon, og brukes til spesielle anledninger, spesielt til bryllup.
I mens vi venter på hverandre får vi tid til å titte på produktene de selger, og her er det mye spennende. Og plutselig har det gått to timer, og den neste gruppa er klar for å overta lokalene...
Foto: Tove Arntzen.
Nå er det vår tur til å utforske byen, og vi rusler nedover mot havna hvor Aziza vet om et perfekt lunsjsted.
På veien dit passerer vi Freddie Mercuri-museet, hvor vi har avstemning om vi skal gå inn eller ikke. Vi er sultne, så det får bli en annen gang...
"I'm not going to be a Star, I'm going to be a Legend".- Freddie Mercury
Vi kommer ut i Kenyatta Rd, en liten, smal vei hvor bilene går. Her får jeg plutselig se skiltet "Pole pole", som vi møter overalt, sammen med mange andre "ord og uttrykk" som vi hører fra lokalbefolkningen hele ti'a. Og det er enkle ting å lære for turistene, så da har de laget morsomme minner du kan kjøpe med deg fra Zanzibar også. Og er det noe de sier til oss hele ti'a så er det; "Pole, pole", "Ta det rolig"! Og akkurat her er det nok viktig å roe ned og se seg for, så veldig artig å se det i bruk i det daglige livet!
Deilig lunsj på "Beach House Restaurant & Bar". Min meny var fisk; "Ocean Red Snapper" med mye godt attåt.
Vi besøker "Jaw's Corner" - steinbyens midtpunkt!
Midt inni de trange smauene i Stone Town, hvor bare gående og vespa-kjørende kan komme fram, kommer vi til en liten åpen plass der fire veier møtes. Akkurat her, omtrent midt i steinbyen, ligger "Jaws Corner", hvor bare mannfolk får lov å sitte ned.
Her har de et samlingsrom/møtested, hvor dagens nyheter oppdateres og diskuteres over en kopp svart zanzibar-kaffe. På plassen er det satt ut noen bord og stoler, og kaffen blir brygget i en metallkjele som blir oppvarmet over en liten kullovn på fortauet, og blir servert i blikk-krus.
Her kom også den første telefonen på veggen, og den henger der ennå. (Litt usikker om den fremdeles er i bruk.)
Vi rusler videre gjennom trange gater hvor dagliglivet går sin gang. Vi ser på flere flotte dører og vi kjøper boabab-gotteri.
Jeg finner et Zanzibar-kumlokk som jeg bare må forevige og vi kommer til en plass hvor minareten og kirkespiret står side om side. Aziza forteller at her lever religionene sammen og respekterer hverandre. Bønnerop og kirkeklokker, minareter og kirkespir, side om side!
Foto: Til venstre og i midten; Tove Arntzen.
Vi kjenner at vi begynner å bli trøtte, men jeg har et ønske før hjemtur, og det er en tur innom "slavemarkedet".
Zanzibars mørke periode
Stone Town er en verdensarv-by hvor det hviler en spesiell magi. Her er sultanpalasser, basarer, smau og slitte fasader og et yrende gateliv. Rundt hvert gatehjørne venter nye opplevelser, og du blir på en måte aldri ferdig. I Steinbyen blir du dratt med inn i en verden full av inntrykk, summende folkeliv og lukt av kaffe og krydder. På 1800-tallet var byen et livlig handelssenter for gull, elfenben og krydder, men Zanzibar har også en dyster historie og en mørk periode, da øya var sentrum for slavehandelen i øst.
Slaver ble fraktet til Zanzibar fra hele øst-Afrika. De kom fra forskjellige kulturer og snakket forskjellige språk. De ble brukt til å jobbe på sultanens eiendommer, med å bære elfenben og på krydderplantasjene. Under sterkt britisk press ble slavehandelen offisielt opphevet i 1876, heldigvis, men slaveriet forble lovlig på Zanzibar til 1897. Døden til en sultan og arvefølgen til en annen, som britene ikke godkjente, førte senere til Anglo-Zanzibar-krigen i 1896, også kjent som den korteste krigen i historien.
Foto: Øverst i midten og nede til venstre; Tove Arntzen.
Den angelikanske domkirken er bygd på stedet der slavehandelen fant sted, og noen av oss var nede i slave-kjelleren hvor de oppholdt seg før de skulle selges. Det var trenge rom, og veldig lavt under taket. Her ble de studd sammen på de trange murbriskene; 75+ på hver side.
På Utstillingssenteret, i første etasje på St.Monica's hostel, er bilder og minner fra den tiden, og her blir også David Livingstone (1813-1873) nevnt. Han brukte mesteparten av livet sitt på å utforske Afrika og drev kampanjer for å få avsluttet slavehandelen. Så Zanzibars symbolske betydning som monument over slavehandelen, ligger også i at slavemotstanderne, som David Livingstone, brukte byen som base for sin virksomhet.
"May Peace Prevail On Earth"!
På plassen utenfor kirken står et freds-monument, og det er satt opp av den verdensomspennende bevegelsen May Peace Prevail On Earth - som jobber for å inspirere og vekke den iboende bevisstheten om kjærlighet, fred og harmoni som finnes i oss alle. Det er en bevegelse for å bringe indre sinnsro og fremme fred i verden for øvrig.
Festmiddag med "levende" musikk på Emerson Hurumzi
I kveld avsluttes dagen med festmiddag og "sundowner" på taket til Emerson Hurumzi. Her skal vi sitte på baken med knehøye bord og bli servert en fantastisk fem-retters swahili-middag av blide og dansende servitører, mens utsikten fra tårnrestauranten over Stone Towns brokete tak, danner et magisk bakteppe! I tillegg får vi med oss solnedgangen mens vi nyter vakker musikk. Dette blir en magisk avslutning på våre dager i Stone Town!
Foto: Zanzibillity.
Vi møtes nede i foajéen kl. 17:30 for den korte spaserturen til søsterhotellet Emerson on Hurumzi, og finner våre plasser på taket, hvor vi sitter i en sirkel. Vi er sultne og vi gleder oss!
Foto: Øverst til venstre: Tove Arntzen. Øverst til høyre, i midten og nederst til venstre: Zanzibility.
Sola er i ferd med å gå ned i havet, og det blir en del fotografering for å samle noen minner.
Kveldens servitører er Aziza fra Emerson Spice hotellet, ho som alltid smiler, og Farah fra Hurumzi. Aziza kommer rundt så vi får vaska hendene i lunka vann, og så starter middagen.
Innimellom rettene er det litt danseoppvisning, både av servitøren og sang av en av de kvinnelige musikerne som spiller for oss. En stemningsfull og nydelig kveld og avslutning på fine dager i Stone Town.
Foto: Øverst venstre og høyre; Tove Arnzen.
Foto: Tove Arntzen.
De fleste av oss tusler hjem i 21-tia, og blir geleidet trygt av en som jobber på Hurumzi, og siden vi drar i morra etter frokost, blir det nok litt pakking i kveld.
Nå fortsetter eventyret på Zanzibar. Vi skal til østkysten og Jambiani, hvor vi skal bo på et lite, familiedrevet hotell med direkte tilgang til den hvite sandstranda. Men først skal vi gjøre "strandhugg" på "Sherazade", hvor vi skal spise lunsj på den nydelige restauranten til Kim, som er en venninne av reisevertinnene våre fra Zanzibility; Lene og Merete.
Fikk du med deg starten på reisen vår?
Kommentare