Nok en spennende dag! Vi skal til den lille fiskerlandsbyen Mtende, hvor vi skal lære om det lokale livet i landsbyen. Kvinnene skal selv fortelle og vise oss hvordan de har skaffet seg et levebrød, og vi skal få komme på lunsj-besøk til en av dem og spise deilig, lokal mat. Etterpå skal vi endelig få se "hemmelig-stranda", Eden Rock, bade og ha en deilig ettermiddag. Før vi drar hjem igjen blir det middag i lyset fra parafinlampene.
Jeg står opp kl. 05:40 i dag også, bare i tilfelle det blir den soloppgangen. Det er skyer i dag, men det kan jo ofte gjøre at bildene blir mer levende.
Frokost i dag med vannmelon-juice, kaffe, spansk omelett med ost og gulrotbrød med saltpølse. Akkurat saltpølsa smaker fantastisk her nede! Det er det eneste kjøttpålegget de har, og kanskje det er nettopp derfor det smaker så godt? Pannekake med honning til dessert gjør susen. Nå er det fjære sjø og vi kan se at arbeidet er i gang utover på stranda, hvor mange allerede går bøyd og plukker tang og skjell.
Klokka ellve sitter vi klare i bussen for å dra til den lille landsbyen Mtende, hvor vi skal møte kvinnene og se hvordan de arbeider med lokale råvarer. Det tar ca. tre kvarter å kjøre fra Blue Oyster til Mtende som ligger helt sør på Zanzibar.
I dag har vi passet på å kle oss anstendig, for nå skal vi på besøk til lokalbefolkningen og da må vi vise respekt. Vi dekker til skuldre og knær. (Det samme gjaldt da vi var i Stone Town.)
Fiskerlandsbyen Mtende - et godt sted å bo
Veien går rett gjennom landsbyen, og det er et naturlig torv og stoppested her, et slags sentrum. Her er det butikk, restaurant, en kino (som bare er for menn) og et kjempestort baobab-tre. Mtende er en vakker og fredelig plass, og har ca. 3.000 innbyggere, i og rundt landsbyen.
Her i landsbyen driver mannfolka for det meste med fiske, for her er kort vei til sjøen og Eden Rock. Kvinnene driver med sitt, de har laget seg sine egne små bedrifter og enkvinnes-foretak, hvor de de bruker av naturens råvarer; lager tau av kokosnøttskall, som igjen brukes til å veve matter, vesker etc. De baker, syr og driver med diverse dyrehold. I tillegg har de ansvar for hus, hjem og barna. Men at de skaffer seg arbeid med litt inntjening, det er supert.
Asha samler oss og vi får litt informasjon om landsbyen før vi går bort til det kjempestore baobabtreet, som er et naturlig midtpunkt i byen her.
Her på torvet samles mannfolka for å få dagens nyheter eller kanskje spille "kalaha", - et brettspill som er veldig populært her på Zanzibar. Asha gir oss en demonstrasjon sammen med en av de lokale mannfolka. På plassen, helt inntil baobabtreet, er det bygget et lite hus av greiner og med full gjennomtrekk. Det er stedets "kino", og er kun tillatt for menn.
Det eldgamle baobabtreet på torvet
Baobabtrærne kan bli mange tusen år gamle, men det her på torvet i landsbyen Mntende er ca. 800 år gammelt. For at de som kommer hit skal kunne se litt av området, og en følelse av størrelsen på treet, har de nå bygget en trapp, med flere avsatser.
Baobabtrærne tilhører slekten Adansonia og er ofte omtalt som apebrødtrær, leser vi på Wikepedia. Videre står det at slekten består av åtte arter som vokser på lavtliggende områder; seks arter på Madagaskar, en type i Afrika og en i Australia. Trærne kan bli fra fem til opptil tretti meter høye. Den største omkretsen som er målt er 47 meter, og blomstene til treet blomstrer om natten og bestøves av flaggermus, står det å lese i Africa Geographic.
Foto: Tove Arntzen.
En annen plass står det at baobab-trærne også blir kalt "oppned-treet" fordi de ser ut som de vokser opp ned, med røttene opp. Sagnet sier at hvis du plukker en blomst fra baobab-treet vil du bli spist av en løve, men hvis du drikker vann fra stedet der trærne gror, vil du være beskyttet fra krokodille-attak. Det er jo godt å vite! 😉
Ellers har baobabtreet ulike bruksområder; Baobab-frukten er blant de vekstene i verden som har flest antioksidanter og næringsstoffer. Frukten brukes i matlagning, til kosmetikk og som medisinplante. Fruktene elskes av bavianer, derav navnet "apebrød". Barken kan også brukes til tau, kurver og klær, med andre ord, et veldig allsidig tre.
Baobab-frukten er blant de vekstene i verden som har flest antioksidanter og næringsstoffer. Frukten brukes i matlagning, til kosmetikk og som medisinplante.
Omvisning i landsbyen
Denne landsbyen på Zanzibar er ennå uberørt av masse-turisme, heldigvis, men det er så artig for oss å kunne få komme hit å se hvordan folk lever her, hva de dyrker og hvordan de livnærer seg.
Rett ved hovedgata står en stor, svart vanntank oppå et murhus med tappekraner. Her henter landsby-beboerne sitt drikkevann, og tanken blir fylt med jevne mellomrom, tilkjørt med bil.
Det er mange banan-trær her, ulike sorter, og de bitte små kaller de "kina"-bananer. Ellers er det mangotrær, granateple og sukkererter bl.a.
Husene er enkle, laget av fletta greiner som reisverk, og tradisjonell "sement", en blanding av korallstein og den røde leirjorda som dekker området. På takene brukes strå og blader. Noen hus er laget av sement, og noen er en miks av alt. Vi ser barn som springer inn og ut av husene, og de er naturlig nok veldig nysgjerrig på oss. En plass har de geiter, og da har de både melk og ost, så veldig nyttig.
Kvinnesiden er lik gjestfrihet
Om husene er enkle, så er ikke alltid dørene det. Asha viser oss Zanzibar-dører på et hus her, og det er fantastiske utskjæringer. Det som er typisk for zanzibar-dørene, er at venstresiden alltid er herre-siden, og den er alltid lukket. Kvinnesiden, på høyre siden, er alltid åpen, for hos kvinnene er det alltid gjestfrihet.
Henna-treet står inniblant banantrærne, og Asha forteller at de knuser bladene til pulver og blander det med vann, sitron eller lime. Det er den naturlige henna-malingen. Henna skal ikke brukes av gravide i 1.-3. måned, da det kan være farlig for fosteret. Det har derimot blitt brukt som abortmiddel for de som har vært "uheldige", men det er strengt forbudt ved lov.
Besøk hos kvinnene under tun-treet
Kvinnene sitter rett på bakken under det store treet på en åpen plass. De er på jobb, og alle sitter med hvert sitt "håndarbeid".
Foto: Zanzibility.
Her lages det tau av kokosnøttene som har ligget lenge i bløt i sjøvann. Først slår de hampen med en stokk, for at det skal bli mykere. Så river de det fra hverandre og så tvinnes det på en spesiell måte, mot leggen eller inni hendene. Noe vi selvfølgelig må prøve, og det viser seg å ikke være helt enkelt.
Se hvordan kvinnene lager tau av kokosnøttskall.
Noe av tauet blir farget med blader, frukt og blomster. Lilla, grønn og rosa. En kvinne har satt opp en enkel rammevev og lager dørmatter av tauet. De blir skikkelig fine og en dørmatte i lilla og grønt blir med hjem i kofferten.
De lager også vifter og flotte vesker og kurver, i forskjellige fasonger og størrelser. Kurvene kalles "mikoba". En sitter og broderer mønster på en "kufia", hatten som mennene bærer. Den bæres på forskjellige måter og kan ha forskjellig budskap til kvinnene rundt. Bæres den rett bakpå hodet, betyr det visstnok ingenting.
Foto: I midten; Synnøve Eidem.
Lokal lunsj og stor gjestfrihet
Kvinnen med den oranje-blå kangaen, driver en lokal restaurant her i landsbyen, og det er til henne vi er invitert inn på lunsj. Det skal virkelig smake nå, og jeg gleder meg skikkelig til å teste denne lokale maten.
Foto: Zanzibility.
Så rundt kl. 13 rusler vi de få metrene bort til huset hennes. Utenfor sitter en kvinne og steker chapati (usyret indisk brød av mel, salt og vann), som de bruker overalt her på Zanzibar.
Innenfor blir det å forsyne seg av bordets gleder, og her er det mye godt; bønnestuing, ris, kingfish (stor fisk, tilhører makrellfamilien), spinatstuing, kokossaus, chapati og bolle-rundstykker.
Foto: Nederst i midten; Tove Arntzen, nede til høyre; Zanzibility.
Vi sitter på gulvet, langs veggene, som for anledningen er kledd med kanga'er. Maten smaker helt fantastisk! Dette er bare så gøy! Slike opplevelser som dette er verdt hele turen! Her får vi innblikk i Zanzibarsk kultur og får oppleve og se med egne øyne hvordan tradisjonelle kvinner lever, her helt sørøst i Afrika.
Foto: Øverst til høyre; Tove Arntzen.
Det blir en liten omvisning i huset og vi får hilse på barna hennes. Det blir felles-bilde inne på "tunet", en åpen plass mellom de forskjellige rommene i huset. En høyreist og stolt kvinne, med mange spennende oppgaver i dette lille samfunnet.
Foto: Fellesbilde; Zanzibility.
Vi takker for oss og en fantastisk formiddag i møte med kvinnene og nydelig lunsj, og går den korte veien mot bussen som venter borte ved tuntreet. Dette var litt av en opplevelse!
Vårt møte med Eden Rock og hemmeligstranda!
Ikke langt fra landsbyen Mtende ligger "hemmeligstranda" til Lene, innimellom klippene helt sør på Zanzibar. Den gang, for flere år siden da Lene opplevde stranda for første gang, var ikke Eden Rock påtenkt, det var bare tropisk regnskog her og en vill strand som de kalte for "the secret beach". Stranda er ikke lenger like hemmelig, da flere kvinnegrupper har fått oppleve den, og nå bygger de ut og åpner for turisme.
Vi har pakket med oss badetøy og skift og er klare for å tilbringe resten av dagen nede ved sjøen. Og her er det helt paradisisk vakkert!
Foto: Zanzibility.
Vi passerer de store baobabtrærne, der hvor masaiene bor, forbi et lite "utsalg" langs veien, hvor de har siesta, og så er vi framme. Her nede ved sjøen åpenbarer en fantastisk strand seg mellom korall-klippene; Mtende beach! Nydelig sand, turkis-grønt vann og blå himmel. Rammet inn av en vakker, grønn natur!
Dette er en strand som vanligvis bare blir brukt av de lokale fiskerne. Stranda ligger i en vakker bukt, inneklemt mellom korall-klippene. Da vi kommer dit er høyvannet på vei inn, og bølgene slår mot klippene, men de fleste får på seg badetøy og hiver seg uti.
Jeg for min del vil heller ta bilder enn å måtte forte meg for å rekke et bad før det blir for store bølger, så jeg går her rundt i kjolen min som etterhvert blir ganske så våt nedentil. Jeg er ikke akkurat strandkledd, men jeg var kledd for landsbyen, så det får holde...
Her er vi endelig på "hemmeligstranda", gjemt mellom klippene, og skulle gjerne ha vært her leeeenge! Vi koser oss, noen bader og noen tar bilder; mange bilder!
"After a visit to the beach, it's hard to believe that we live in a material world". - Pam Shaw
Det er så morsomt med de fantastiske klippene i korallstein, som alle har "ansikter". Jeg ser fisker (med "pannelugg") som "snakker sammen", og morsomme munner som "gaper over hverandre". Kanskje det bare er meg som har sånn fantasi, - og ingen andre som ser det? 😉
Den enkle fiskebåten og utstyret til en fisker, kanskje fra Mtende, ligger der. Det går huler innover i fjellsiden, og her er badevakt! Det er heller ikke "gærent" med en kjekk masai som passer på oss mens vi bader.
Her på Eden Rock jobber masaiene, som bor like ved, som vakter, servitører eller selger smykker og suvenirer ved inngangen.
Etter badet er det tid til å slappe av oppe på beachbaren, på klippen over den gamle stranda, hvor de har bygd restaurant og bar, og laget et område med solsenger og sittegrupper. Nå heter stedet Eden Rock, et perfekt navn på et så vakkert sted.
Her har de bygd en øko-lodge, i pakt med naturen, restaurant, bar og solsenger på den ene klippen og koselige bungalower på den andre. Meningen var at vi skulle ha bodd her på denne reisen, men de rakk ikke å få bygget nok hytter. Men vi har fått en bungalow til omkledning før kveldens middag. De ligger på rad og rekke på andre siden av kløfta.
Bungalowene ligger fint til med utsikt til "hemmeligstranda" og Det indiske hav. Her må det være fantastisk å våkne opp til soloppgangen og ikke minst sovne til en svart nattehimmel, lyst opp av månen og krydret med et hav av stjerner! Tenk å sovne til alle lydene fra jungelen her...
3-retters på Eden Rock på sørspissen av Zanzibar
Her helt i sør på Zanzibar ser vi ikke solnedgangen gå ned i havet, men himmelen er helt gul mot vest, selv med litt skyer. Dette stedet er helt himmelsk. Her er det stille og rolig, og da klokka nærmer seg 18:00, sitter vi alle klare for å innta kveldens middag. Nå skal det smake med mat igjen! Og for et idyllisk sted, og hyggelige folk er det rundt oss på alle kanter.
Foto: Nederst til venstre; Tove Arntzen, nede til høyre; Sigrid Kalve Arianson.
Manageren, David, presenterer den blide staben sin, og kokken forteller oss hva vi skal få å spise.
Vi nyter en nydelig forrett som er god både for syn og gane, hovedrett er en tunfiskwok med ris og så avsluttes det hele med deilig sjokoladekake med krem og pasjonsfruktsaus til dessert.
Det er skikkelig stemning med bare parafinlamper som belysning. Rundt klokka 20:30 går vi i mørket tilbake til bussen med god hjelp av lommelyktene på mobilene. Tilbake på Blue Oyster er det tid for en "nightcap" på stranda for de som vil.
Fotos: Zanzibility.
I morra er det den store øy- og sandbankehopping-dagen! Vi skal kjøre langt til havs i Det indiske hav i små båter, og der skal vi kose oss hele dagen. Bli med da vel!
Fikk du med deg starten på reisen vår?
#reiseblogg #kvinnefellesskap #jentetur #zanzibar #tanzania #zanzibility #reiselykke #mtende #edenrock #hemmeligstranda #baobabtrærne