Sossusvlei - selve hjertet i ørkenen...

Ladybird

for 8 timer siden

9 min lesing

Dette er jeg spent på! Og jeg har gleda meg såååå lenge! I dag skal jeg prøve meg på dyne-klatring!"Dune 45" skal bestiges; en 85 meter høy sanddyne ute i ørkenen. Antagelig den mest fotogene sanddyna i Sossusvlei, som blir besøkt av over en million mennesker hvert år! Etterpå skal vi besøke Deadvlei - det berømte landskapet med sine forsteinede trær - som er millioner av år gamle. Sossusvlei har nok noe av den mest spektakulære naturen du kan oppleve på planeten vår i dag!

Namibia - april 2026

Klokka ringer 04:30, og etter å ha inntatt vann, kaffe, litt yoghurt og frukt, er vi klare i de to bussene kl. 05:30. Det er fortsatt mørkt, og natta har vært kjølig. Vi har kledd oss etter forskriftene; lag på lag. Nettene er kalde her nede, men etterhvert som sola kommer opp, blir det godt og varmt. Alle er trøtte, og det blir ikke sagt stort. Guiden vår, Abi, deler ut vannflasker, og sier vi skal kjøre 60 km før vi er framme ved gaten til Sossusvlei, så benytt tiden til å sove mens det ennå er mørkt...

Etter ca. en times kjøring kommer vi til porten ved Sesriem, hvor vi må igjennom bommen og veien vestover åpner seg. Her er det også toaletter, og det er noe som er smart å benytte seg av. Det kan bli lenge til neste gang!

Her ved Sossusvlei-gaten får vi tillatelse til å kjøre igjennom. Det koster penger for bilen og en avgift for hver person å komme inn i nasjonalparken.

Hva er egentlig Sossusvlei?

Sossusvlei er en "leirpanne" i Namib-Naukluft nasjonalpark, som er omringet av røde stjernedyner. En leirpanne er det samme som en tørr slette i ørkenen, som består av finkornet leire og sand. Den oppstår i lavtliggende områder, der vann samler seg etter sjeldne regnskyll, for så å fordampe raskt i ørkenvarmen. Navnet står nå for hele området, inkludert Deadvlei og sanddynene langs veien som fører dit.

Her innenfor porten er asfalten rett som en linjal, en lang slette, og etter hvert dukker sanddynene opp på begge sider. Nesten alle de berømte sanddynene i dette området ligger langs denne ene veien. Vi skal først til Dune 45, som betyr at den ligger 45 kilometer etter Sesriem-porten. Men vi kjører ikke mer enn 20 minutter før vi tar en stopp... oryx i sidesynet... dette må foreviges!

Oryx - Namibias nasjonaldyr på vandring

Det er et spesielt og nydelig bakbilde der disse oryxene vandrer på denne ørkensletta. Tenk at det finnes så mange nyanser av brunt...

Foto øverst til venstre og nederst til høyre; Randi Bergum.

De fleste vil ut og ta bilde, og det i seg selv er litt av et syn! Men flokken er raskt forbi, og vi må videre. Tenk at det har kommet så mye regn at elva - Tsauchab river - har gått over sine bredder og ligger nå over veibanen. Abi vil bytte plass med Emilie. Er ho kanskje tøffere til å kjøre den største bussen?

"Dune 45" - kanskje den mest fotograferte sanddynen i verden?

Bare 15 minutter, og vi ser «Dune 45» sanddyna på vår venstre side. Det er en stjerneformet sanddyne, og er sammen med "Big Daddy", en av de to mest ikoniske sanddynene i verden. Den er stor, 85 meter høy, eller 170 m.o.h. etter hvordan en måler, og her fra veien er det lett å se kanten hvor folk går opp stien, i lang lang rekke på vei til toppen. I dag er det skyer, så det kommer heldigvis ikke til å bli veldig varmt for dem som skal gå til toppen. Snart er det vår tur! Bilene parkeres i sanda ved det store treet nede på sletta.

Abi forteller litt om Dune 45 og stjernesanddyner før vi starter på turen mot toppen, og så er de fleste i gang... Det er viktig å starte tidlig på morran, så ikke det blir for varmt. Jeg har bestemt meg til å gå et stykke opp, og så gå tilbake samme vei. Det tar ca. 40-60 minutter å nå toppen for de fleste. Å gå tilbake tar ikke mere enn fem minutter, - og skal være veldig gøy!

677 skritt mot toppen!

Det er ganske så tungt å gå... ett skritt fram og to tilbake. I all fall føles det sånn. Jeg er fornøyd med innsatsen etter 677 skritt, og sier god tur videre til Abi og Schrøder, og starter på nedturen.

"Sand-dyne klatring er det mest populære i parken, - og dynene blir besøkt av over en million mennesker hvert år! - Sossusvlei org

Og mens vi er på vei oppover i sanddyna "Dune 45", blir vi foreviget. Foto: Zanzibility.

Det nærmer seg toppen og 85 meter!

Klatringen til toppen er verdt innsatsen, da panoramautsikten er utrolig. I morgen- og kvelds-lyset har bunnen av sletta blitt beskreveet som et "månelandskap", og er virkelig verdt et syn. Noen fra gjengen vår mot toppen. Foto: Randi Bergum.

På siden Sossusvlei.com står det under "Dune 45"; "Sanden under skoene dine er rundt fem millioner år gammel. Den startet som rusk som Orange-elven førte ut av Kalahari til kysten. Strømmen flyttet den nordover derfra, og vinden presset den innover i landet. Sanddyne 45 er en stjernesanddyne, bygd opp av vind fra flere retninger, og det er nettopp derfor den fortsatt står der den ble dannet".

Videre kan vi lese på siden at sanda er rød pga jernoksid-innholdet. Etter hvert som lyset endrer seg med tiden på døgnet, endrer også utseendet til sanddynes karakteristiske farge seg, noe som gir mulighet for interessante fotografier når som helst. Vinden i området blåser fra alle retninger, noe som betyr at typen sanddyner er kjent som "stjernedyner". Det er fordi vinden får sanda til å danne en stjerneform med flere armer.

Et fantastisk fargespill...

Det er fantastisk å se utover sletta og til motsatt side av asfaltveien, hvor det ligger sanddyner på rad og rekke. Fargene går nesten over i lilla på sanddynene i det fjerne.

Jeg begynner nedturen og etter få minutter er jeg nede på sletta og det store treet, hvor de andre venter.

Etter hvert som folk kommer ned, begynner Lene med sine "photoshoot" med "Dune 45" i bakgrunnen. Og mange tar seg tid til å skifte til nye gevanter, for å få til et skikkelig flagrebilde i kjent Zanzibility-stil. Et minne om at de har vært akkurat her, ved denne fem millioner gamle sanddyna.

Og jeg kan ikke være dårligere...

"Been there - done that"

Foto: Zanzibility.

Morsomt å se alle de asiatiske turistene, som alle som en stilte i tynne plaststøvler i neonfarger. Foto øverst til venstre; Zanzibility.

Det er stadig en jevn strøm av folk som vil oppleve det å ha besteget denne sanddyna!

"Dune 45" - den vakreste - i verdens eldste ørken

Foto: Zanzibility.

Da klokka nærmer seg 09:50 er vi klare i bilene for å kjøre til neste høydepunkt i dag, nemlig Deadvlei, - det berømte landskapet med sine forsteinede trær. Der ligger også sanddynene "Big Daddy" og "Big Mama".

Langs veien sees den tørre leira, som har sprukket opp, og har ligget der i årevis.

Disse kjente dynene ligger ved enden av den lange, rette asfaltveien. Vi er framme, men Deadvlei ligger ikke rett ved veien, så her må vi parkere bussene og kjøre fem kilometer i dyp sand, og da trengs det skikkelig firehjulsdrift. Altså bilbytte, og en liten dostopp også!

Her ved toalettanlegget er det service også; ingen kran med vann, men en behjelpelig kar med vannflaske, så vi får vasket hendene.

Deadvlei - med sine 900 år gamle, forsteinede trær

Vi har kjørt inn med flere 4-hjulinger, men nå må vi ta beina fatt. Det er en god kilometer over lave sanddyner, så det tar 10 til 20 minutter å gå inn, avhengig av formen. Men dette er noe jeg har gleda meg veldig til å se, så dette blir spesielt...

Vi blir tipset om å gå med lukkede sko, selv om andre går barbeint, og ha med godt med vann å drikke. Å komme tilbake gjennom myk sand, med sol over og varme under, tar lengre tid enn å gå inn. Fra omtrent klokken ni er sanden for varm for bare føtter. Jeg går forbi en gravid kvinne, som har stilt seg opp og skuer utover den nærmeste sandsletta. Ho orker nok ikke å gå inn, men det er nok ikke meningen heller, men ho får nok en følelse av hvordan det er...

Skiltet forteller om Deadvlei; om de snart 1000 år gamle trærne som er helt forsteinede. Hjelp oss med å beskytte stedet for framtidens generasjoner, ved ikke å ta på trærne, sitte eller klatre i dem eller bruke drone inne ved pannen.

Og hvis du lurer, så er selvfølgelig Deadvlei og hele Namibias sandørken på UNESCOs verdensarvliste!

"Big Daddy" - den høyeste sanddyna i Namibia

På vei innover mot Deadvlei kan vi se den største sanddyna her, nemlig "Big Daddy", som er 325 meter høy. Fra toppen der er det en fantastisk utsikt ned til Deadvlei. Litt lenger nord for "Big Daddy" ligger "Big Mama", som er 200 m høy.

Vi kan så vidt skimte de som er på vei opp på ryggen av "Big Daddy" (bilde til venstre.) En høyde igjen nå, så ser vi utover saltsletta Deadvlei.

Tid til litt pust i bakken, - og utsikten mot der vi kom fra!

Et fantastisk skue - saltsletta Deadvlei!

Dette er nesten mektig, - jo, det er nettopp det! Og veldig vakkert! Jeg ser utover en hvit leirslette, en "død myr", som navnet egentlig betyr. Og de svarte, eldgamle trærne, står der som sjeletter mot den lyse bunnen, den rødbrune sanda og den knallblå himmelen. Dette er et mål å få oppleve, for mange... Jeg må nesten klype meg i armen. Nå er jeg her...

Hva er en vlei?

Vlei er afrikaans for en grunn fordypning som samler vann når vannet kommer. Etter kraftig regn står det en grunn innsjø i den. Innsjøen fordamper igjen, og det elven brakte med seg blir igjen; fin leire og kalkbetong, lag på lag, over svært lang tid.

Det er derfor ingenting som vokser i pannene. Leiren komprimeres når den tørker, kalksteinen under den er tett nok til å hindre røtter å trenger igjennom, og salt gjør resten. Det du ser på Deadvlei er ikke jord som en gang var fruktbar, det er sedimentet fra en elv som ikke lenger kommer. Langs kantene, der sand og leire blandes, henger enkle kamelthorntrærne og gresstuster på. To skritt lenger ute, midt på overflaten; ingenting, står det på siden til sossusvlei.org.

Fire slike panner ligger i enden av Sossusvlei-veien;, Deadvlei, Sossusvlei, Hiddenvlei og Naravlei.

Vi går rundt og prøver å ta bilder, men lyset og skyggene endrer seg hele tiden, så det er ikke så lett. Plutselig titter sola fram, og da blir bildene helt annerledes. Et fascinerende sted! Tenk at disse trærne har stått her i snart 1000 år!

Det er rart å tråkke på dette forsteinede underlaget. Leiren er steinhard, og så blank at du må myse, selv med lav sol. Tørre sprekker går over hele overflaten i sekskanter, og når du tråkker på en krøllet kant, sprekker den av som tynt porselen.

Dette er litt utenomjordisk, og jeg er veldig enig i noe Lene skrev i programmet til oss; "det er så vakkert at det nesten ser "fake" ut, men det er jo ikke det"... og "Sossusvlei er nok noe av den mest spektakulære naturen vi kan oppleve på planeten vår i dag!"

Foto: Hilde Haugen.

"Sossusvlei-opplevelsen kan leses om i mange reiserapporter, men du må oppleve den selv for å forstå stedets skjønnhet". - nambia.com

Tilbake sårbeina og med skoa fulle av varm sand!

Foto: Hilde Haugen.

"There is a desert I long to be walking. A wide, emptiness. Peace beyond any understanding of it". - Rumi.

Etter nokså nøyaktig en time, er vi tilbake der vi startet. Skoa er fulle av varm sand, så det er nesten ikke plass til de hovne føttene. Tilbaketuren var tung på slutten pga såre bein, men det er verdt det, og fantastisk å ha vært der!

Tilbake på parkeringsplassen der bussene venter på oss, var det full oppdekning! Emilie har gjort klar lunsjen til oss, og det er ikke en hvilken som helst lunsj heller! Her er det bare å nyte! Til og med champagne! Fordi vi fortjener det!

Langbordet er dekket under camelthorn-treet

Foto nederst till venstre; Kristin Schjølberg Wathne og nederst til høyre; Randi Bergum.

Foto: Linda Maria Kristiansen.

Vi takker for maten, og etter opprydding bærer det inn i bussene for å starte på hjemturen.

Sesriem Canyon - en liten kløft i Tsauchab-elven

Det er langt ned til bunnen i dalen, sett fra toppen av veien.

Vi er heldige og får en liten stopp som ikke står på programmet; Sesriem Canyon. Dette er en liten kløft som er formet av den tilbakevendende Tsauchab-elven over millioner av år, som til slutt ender i Sossusvlei.

Kløfta er ca. en kilometer lang og er 30 meter dyp. Den er smal, og har skyggefulle passasjer og steinbasseng, som av og til holder vann etter regn. Besøkende utforsker vanligvis canyonen til fots, og kombinerer ofte denne korte spaserturen med et besøk i sanddynene i Sossusvlei.

Vi går den korte veien nedover, men kommer ikke langt da vannet har fylt opp dalbunnen pga regnet som har kommet de siste ukene. Et fascinerende sted, med mye stein og leirmasser som har blitt til fjell gjennom århundrer.

Foto; Lene Schrøder.

Hilde oppdaga en tårnugle, som hadde funnet tilflukt i en liten hule i fjellet. Foto øverst til venstre og nederst til venstre; Hilde Haugen.

Sesriem er inngangsporten til Sossusvlei og Deadvlei. Det er ikke en by eller landsby, men består bare av noen hytter og en rekke campingplasser, som er vertskap for et stort antall gjester årlig, kan vi lese på siden Info-Namibia.

Dette har vært en spennende dag! Virkelig! Tilbake i hytte no. 74, er nettet borte, men det kommer og går litt, så vi flytter oss til området ved poolen. Ikke galt det heller!

They make a desert and call it peace"... - unknown.

Litt over klokka 18 viser temperaturen 25.56 grader celsius, behagelig varme. Det blir buffetmiddag på kvelden, hvor strømmen går, og det er helt greit. Natta kommer naturlig på oss, og litt lesing på senga er nydelig, etter en dag med mange inntrykk og fantastiske opplevelser!