En natt under stjernene i Namib-ørkenen
Vår siste dag og natt i ørkenen før vi skal tilbake til sivilisasjonen og reisens slutt... Tenk hva vi har opplevd! Og nå venter en "Morning dune drive" for å se på soloppgangen, før vi utpå ettermiddagen drar til "Dune Star Camp", langt ute i ørkenen, hvor intet lys forstyrrer oss når vi skal sove under "Melkeveien". Tenk og sovne til den stjernehimmelen og lydene fra dyrene og naturen rundt oss, der vi ligger i dundynene på de små verandaene! Hvilken lykke!
April 2026
Dagen starter med felles oppmøte utenfor resepsjonen kl. 06:00. Det er tid for en "morning dune drive", og vi har kledd oss godt, for så tidlig på morran kan det være kaldt!
Vi starter med å kjøre til utsiktspunktet over Namib Desert Lodge mens det fortsatt er stummende mørkt, og fra høyden ser vi lysene fra overnattingsstedet vårt. Vi prøver å være helt stille, mens vi lytter til naturen og fuglene som våkner etter nattens hvile. Det er magisk, - og etter hvert, men egentlig ganske så raskt kommer lyset opp over det fascinerende landskapet her ute i Namibørkenen.
Midt ute på eldgamle ørkensletta ligger Namib Desert Lodge, mens dagen våkner til liv...
Vi setter oss i bilene igjen, og drar til platået for å se sola stå opp fra et spektakulært utsiktspunkt i ørkenen.
I dag er det jeg som får sitte foran med sjåføren, og det er jo alltid gøy! Foto til høyre; Vibeke Flåten.
Det grønne og det gule popper opp etter dager med regn, og sporene etter oryxen vises tydelig i den røde sanda.
Vi kommer opp på platået, hvor vi kan se milevis utover, og de flotte, røde sanddynene ligger der foran oss, med en unik flora og fauna, som sammen med gamle, fossilerte sanddyner og geologiske underverker, gjør denne ørkenen til et av verdens mest bemerkelsesverdige naturmiljøer.
Morgenkaffen er klar - midt ute i ørkenen!
Mens vi venter på at solkula skal titte fram over åskammen, blir vi servert kaffe med gjærbakst, kjeks og frukt! Teamet fra Gondwana Collection Namibia, er høye på service og smil! Og da vi spør om et bilde, stiller de villig opp, og viser fram "Namibia"-tegnet med høyrehånden. Nå kjenner jeg det igjen, for første gangen var hos ungene i Himba-leiren, da de viste oss hånden som forestilte kartet over Namibia. Den åpne hånden til Abi, viser logoen til Gondwana, som har et hjerte inni.
I dag er det mye skyer, og vi er litt usikker på om vi får se soloppgangen, men ofte kan det være vel så fint med skyer. Det gir liv og farger til bildene.
Det spirer i Namib-ørkenen!
Tilbake på lodgen venter frokosten på oss. Så blir det egentid, lunsj og kanskje en dukkert i bassenget før vi er klar med en liten reiseveske for overnatting siste natta under stjernene!
Påskeaften-frokost på lodgen!
Det er faktisk påske, og i dag er det påskeaften, selv om vi ikke har hatt noen følelse av at det, - langt fra påskefeiring og tradisjoner... Men under frokosten stilte faktisk de ansatte opp, og tok seg en runde med trommer, sang og dans, - og sangen på afrikansk er helt sikkert en påskesang! Alle stoppet opp og lyttet til det flotte opptrinnet, - og jeg måtte stoppe opp og tenke litt etter…
Foto øverst til venstre; Hilde Haugen.
En dag med hvile og mange gleder...
Lunsj før avreise til "stjerne-campen"
Alt er pakket og klart for avreise, men litt lunsj må vi ha før vi drar. Og jeg blir fristet av pizza på menyen! Bilde øverste til høyre; Linda Maria Kristiansen.
Klar for transporten til ødemarka!
Foto til venstre; Tove Arntzen.
Vi er klare for den korte turen, ca. 15 minutter, som det tar å kjøre ut til Dune Star Camp. Med oss som sjåfør og guide har vi den alltid smilende Wetuu, som forteller at han kommer fra himba-folket, var lærer før, men nå jobber han her som guide. Det skal bli godt med litt vind i håret nå, for gradestokken viser 31,35 grader celsius, men det føles behagelig.
Verdens eldste fjell - hvor de fant strutse-egg!
Vi har ikke kjørt langt før Wetuu stopper bilen, peker og forteller... Dette er verdens eldste fjell, 65 millioner år gammel. Egentlig er det fossiliserte sanddyner, som ligger under Namib-ørkenen. Men noen er fortsatt synlige; som her i Gondwana Namib Park, omtrent 30 km sør for Solitaire. Her overnatter gjestene våre rett ved foten av disse eldgamle "fjellene".
Her i Tsondab-sandsteinen har de funnet mye plante- og dyre-fossiler, blant annet fragmenter fra eggeskall De ligner på strutse-egg, slik vi kjenner dem, men han sier at disse eggene har krympet med årene. Ur-eggene var mye større; de veide over 2 kg og hadde et volum på opptil 1,7 l. Tilsvarende i dag er omtrent 1,5 kg og 1 liter. Ta en titt på strutse-eggene ved inngangen til lodgen, og se forskjellen, sier han. (Se bildet over.)
På Gondwana's blogg kan vi lese mere om dette, og på grunnlag av eggeskallene kan slektslinjen spores tilbake til en tidlig struse-forfader som eksisterte for 16 millioner år siden. Den kan ha lignet en kjempefugl som fantes på øya Madagaskar på den tiden. Derfor er det sannsynlig at strusen stammer fra Afrika og spredte seg til Eurasia først senere. Spennende!
Vi er på rett vei, og nærmer oss...
Mørke skyer truer... Får vi se stjernene i natt tro?
Namib Dune Star Camp - høyest oppe, nærmest himmelen...
Vi ser de små hyttene høyt oppe på toppen av gamle sanddyner, og med god utsikt over det spektakulære landskapet i Namib-ørkenen. Den intime leiren har ni hytter, med god avstand i mellom. Hver hytte har eget bad, et stort soverom og en romslig terrasse. Rommene har dobbeltseng med hjul, som er designet for å trilles ut for en natt under den sørlige himmelen. Og det gjør staben mens vi nyter en tre-retts middag i restauranten.
Utsikt og avslapning på verandaen på felleshytta
Det er fort å slippe fra seg den lille bagen og gå de få metrene bort til felleshytta, som har både restaurant, bar og småbord på utsiden hvor vi kan nyte solnedgangen.
Vi får en varm velkomst av sjefen Nelson og hans hjelpere. Først en orientering med Wetuu, som forteller oss litt om stedet, og hva som skal skje videre i kveld...
Namib Dune Star Camp er en miljøvennlig leir, der det er tatt nøye hensyn til design og konstruksjon for å sikre at den etterlater seg minimalt med fotavtrykk. Dette er en mulighet for gjestene til å være ressursbevisste og trå varsomt i det delikate ørkenmiljøet. Her er det en fantastisk utsikt, ren luft, vide, åpne områder og vanligvis den stjerneklare, namibiske himmelen, står det på hjemmesiden. Men i kveld er det ikke mulig å kikke på stjernene. Wetuu er ekspert, og skulle ha lært oss en del, og gitt oss et innblikk i stjernebildene her på den sørlige halvkule, men det går ikke pga skyene, og det er ikke noe vi kan gjøre noe med.
Wetuu forteller også om sitt liv som himba, om alle skikkene de har og at han selv blir uglesett pga at han kler seg vestlig. Sanddyna bak felleshuset blir kalt "Small Daddy", forteller han.
En liten solnedgangstur bak huset...
Vi beveger oss ikke langt, bare rundt hundre meter fra huset, og opp på en liten høyde. Vi skal se på solnedgangen, og lære litt om planter og trær underveis...
Fe-sirkelen - også kalt hekse-sirkelen - et av naturen store mysterier!
Rett i nærheten av hyttene kommer vi til en stor sirkel, noen meter i diameter. Inni sirkelen er det helt dødt, - der gror det ingenting. Disse sirklene er mange steder i Namibia, og kan bli fra 2-15 meter i diameter. En sirkel varer som regel mellom 30 og 60 år, før den gradvis gror igjen med gress. Det nytter ikke å få noe til å gro i sirkelen.
De fleste mener den er laget av bakterier, eller at sand-termitter spiste røttene, sier Wetuu. Men vi i himba-folket tror at det har noe med forfedrene å gjøre, eller at skaperguden Mukuru har danset der. Vi gjerder inn disse sirklene, sier Wetuu. På Wikepedia kan vi lese at det har gjort funn i nyere tid. Lurer du på hva det er, kan du lese om det her.
Vi lærer litt mer om akasie-treet, som brukes til te for å stoppe hoste, at frøene brukes til kaffe, men at de også kan brukes mot hodepine. Treet bruker lang tid til å vokse, men er supert som brensel.
Skyene dekker delvis landskapet, - så vakkert...
Namibia - første landet med beskyttelse for ville dyr i grunnloven
Nauklof-fjellene - samme navn som nasjonalparken - sees i det fjerne. Det er 2000 m.o.h. på det høyeste og ble formet for 500-550 millioner år siden. Fjellene er verdenskjente blant geologer, pga sin helt spesielle og dramatiske dannelseshistorie.
Wetuu peker på hjertet, og forteller at Namibia var det første landet i verden, som inkluderte miljøvern og beskyttelse for ville dyr i grunnloven. Det var i 1990 da de fikk sin uavhengighet, og sin nye grunnlov. Men han sier at krypskyting er et problem i Namibia.
Hjertet symboliserer også at landet gir mat til trengende hver dag, også spesielt i tørkeperioder.
Namibia er det eneste landet i verden der ørkenløvene har lært seg å jakte på marine byttedyr som seler, skarv og flamingoer, langs den værbitte Skeleton Coast. Disse unike rovdyrene, ofte kalt "maritime løver", har tilpasset seg det tørre ørkenklimaet ved å trekke helt ned til Atlanterhavet. Fordi det er svært lite tradisjonell mat i Namib-ørkenen, har de utviklet en adferd som ikke finnes hos noen andre løver på planeten: de fanger mat direkte fra havet og strandkanten. Så stilig...
Med UV-lys på leting etter skorpioner
På tidlig kveldstur fant vi en hule hvor skorpionen holder til. Hilde Haugen har tatt det flotte bilde av skorpionen som viser seg på sin kveldsvandring.
Og etter det har blitt mørkt, blir de tøffeste av oss med Wetuu på skiorpion-leting. Ved hjelp av UV-lys og en laserpeker, titter de fram, og de er ikke akkurat de du vil møte når du går barbeina i sanda... Det ytterste laget i skorpionens hud (eksoskjelettet), kalt hyalinlaget, absorberer UV-energien og sender den tilbake som et sterkt, selvlysende blågrønt eller cyan lys.
Her i Namib-ørkenen er et av de mest skorpion-rike områdene i verden. Her finner du skorpioner i sanddynene, på grusslettene og i tørre elveleier. Sossusvlei og Namib-Naukluft-parken er kjente tilholdssteder. Namibia har over 60 registrerte arter, og mange av dem finnes ikke andre steder i verden.
Tilbake på verandaen nærmer det seg middag, og det skal virkelig smake nå! Bilde øverst til venstre og høyre; Hilde Haugen. Bilde i midten; Linda Maria Kristiansen.
4-retters under stjernene i ørkenen
Langbordet er flyttet ut på dekket, for det er en nydelig kveld, selv uten så mange stjerner. Men, - uansett... stjernene er der, over skyene et sted...
Månen lyser for oss, og stemningen er nesten trosk! Foto i midten og nederst til høyre; Zanzibility.
Det er mørkt, og vi kan så vidt se hva vi spiser, - men det smaker aldeles nydelig! Hva de har fått til her ute i ødemarka, på det lille mini-kjøkkenet. Godt planlagt og god logistikk! Og service, - det kan de, alle som jobber i Gondwana-kolleksjonen i Namibia. Vi nyter, - ikke mere å si om det!
Vi er klare for en luksus-natt under Melkeveien!
Tro det eller ei... vi ser stjernehimmelen over oss...
Og mens vi koser oss med en bedre fire-retters middag, har staben vært på plass og rullet ut dobbelt-sengene på terrassen til alle de ni hyttene som ligger i en sirkel bak restauranten. Hvilket syn som møter oss. Her kryper vi til køys... og jeg må si at det var litt andektig!
Jeg bare må sitere Lene Wikander, for ingen kan si det bedre;
"Og når du ligger i en deilig seng, inntullet i de mykeste dundyner ute på terrassen din i Sossusvlei, med hele Melkeveien over deg, er det nesten umulig å ikke å bli slått i bakken av det faktum at jorda svever sammen med alt det andre der ute i universet. Her blir Melkeveien som en navlestreng til stjernene".
"Ingen lysforurensning, ingen skyer (hehe... noen få), bare oss, stjernene og Melkeveien. Så i natt sover vi i myke dundyner under Melkeveien".
"The desert is a natural extension of the inner silence of the body". - Jean Baudrillard.
Jeg innrømmer det; Det ble ikke mye soving på meg de første timene. Og stakkars Schrøder måtte leve med alle de bildene (med selvutløser) som jeg prøvde å arrangere. Om og om igjen! Men ho hadde en fantastisk tålmodighet!
(Takk Lene!) Jeg sluknet til slutt...
Vi sovner til noen brøl og dyreskrik langt borte, og våkner til fuglene som glade er i gang med dagen, selv om det er grytidlig... En aldeles vidunderlig avskjed med Namib-ørkenen...
Soloppgangen - nok en gang...
Allerede kl. 06:30 er vi klare for en ny soloppgang, for sola blir vi aldri lei av. Det er vakkert, og ingen er like...
Og Wetuu er klar, og denne gangen har han med seg bord, og har kaffe og kopper i sekken. Makan! Litt av en luksus dette her!
Det er påskemorgen, - og hvilken vakker og vidunderlig morgen å våkne til!!!
Påskemorgen i Namibia-ørkenen...
Sola står opp i Kalahari og går ned over Atlanteren. Langt der nede på sletta står et web-kamera, så en kan følge med dyrene...
Og en kaffekopp får vi også, i det sola titter opp bak fjellene... Foto i midten til venstre; Hilde Haugen.
Vakkert - og undrende!
Vel tilbake på hytta blir vi minnet på hvilken dag det er i dag, for der har vi hatt besøk. På trappa står det en pose med påskegott! Ja, - den finnes vel i ørkenen også... påskeharen...🐇
Påskegotteri fra påskeharen og nydelig, brodert oryx på sengetøyet. Bildet nederst; Hilde Haugen.
Frokost før hjemreise...
Og for oss som ikke fulgte med at det skulle skje noe, men var på hytta og "loo with a view"... gikk vi glipp av fellesbildet fra "stjernecamp’en".
Vakkert bilde av en fin gjeng! (Fem mangler.) Foto: Zanzibility.
Etter en deilig frokost på Dune Star Camp, kjører vi den korte turen tilbake til Namib Desert Lodge, for å hente bagasjen vår og setter kursen mot River Crossing Lodge utenfor hovedstaden Windhoek, der den eventyrlige reisen startet...
Takk til magiske Namibia for at jeg fikk oppleve dette! ❤️
Og igjen takk til Lene og Zanzibility for nok en fantastisk reise!
Disse turene anbefales for alle kvinner som elsker å reise! Hiv deg uti det selv om du ikke får med deg noen venninne hjemmefra, - det betyr ingenting -
for her får du venner for livet!
Fikk du med deg starten på Namibia-reisen vår?
Denne reisen er et samarbeid med Zanzibility med Lene Wikander og Nonophela Travel i Cape Town.
Kommentarer