Swakopmund - byen ved havet

Vi skal tilbake den veien vi kom, kjøre mot havet i vest og tilbringe noen dager i den historiske havnebyen som bærer preg av å ha vært under tysk herredømme i mange år. "En liten del av Bayern", omkranset av ørken og Atlanterhavet. En fargerik og spennende by, hvor det er lett å bevege seg rundt til fots...

Namibia - mars 2026

Presis kl. 08:59 er vi på veien igjen, og har den endeløse landeveien foran oss. Men tiden går fort for vi har mye å prate om. Etter ca. en time er vi tilbake ved byen som er inngangen til Etosha nasjonalpark; Outjo, og det er lagt inn en liten kaffe- og do-stopp. Flere av oss benytter sjansen til å handle, og får med oss litt namibiske suvenirer hjem.

Bussen er litt skranglete og bygd på et lastebilkarosseri, så info foregår sittende på motorkassa. 😂

Lunsj på Central Hotel i Omaruru

Etter ca. 16 mil på landeveien stopper vi i Omaruru, en by i Erongo-regionen i det sentrale Namibia. Byen ligger i nærheten av mt. Erongo, og ligger ved den asfalterte hovedveien fra Otjiwarongo til Swakopmund. Det er tid for lunsj, og klokka har akkurat passert 13:00.

Ølhagen - med vakre omgivelser

Central Hotel ligger lett tilgjengelig langs veien, og vi er ventet. Stedet har røtter tilbake til 1903, og sier selv de er en sann perle i Omaruru. Hotellet har 10 villaer hvor du kan overnatte, med svømmebasseng og en frodig hage. Vi blir vist ut i den vakre bakhagen de kaller "Ølhagen", og dette er nok en deilig og sval plass for å ta seg noe kaldt i glasset.

Et virkelig nydelig sted for en stopp langs veien. Her serverer de lokal mat, med et internasjonalt preg. Vi må vente en stund på maten, men det var nok litt vår egen skyld. Da den endelig kom, smakte min ungarske gulasj-suppe helt fantastisk!

Erongo - Namibias eldgamle fjellvillmark

Vi passerer de kjente Erongo-fjellene i det fjerne... Rundt 2.350 m høyt. Nærmere 180.000 hektar vulkansk landskap. Et privat naturreservat, der bevaring, fellesskap og natur fungerer som ett.

En liten tank-stopp for både bussen og oss andre langs vei B2 ved en Shell-stasjon i Karibib. Klokka er ca. 16 og vi har omtrent to timer igjen til vi ser havet og Swakopmund.

Namibia er et rikt land, men et fattig folk

Vi nærmer oss Swakopmund, og ser mange fjell i det fjerne. Werner forteller at her er mye gruve-virksomhet. Både marmorbrudd, steinbrudd og landet er spesielt kjent for store forekomster av uran, gull, diamanter og kobber. I Store norske leksikon står det at Namibia er et av verdens mest mineralrike land, og gruvedrift er en av pilarene i landets økonomi. Det meste eksporteres og mindre enn 10% av mineralene blir foredlet lokalt før de sendes ut av landet. Så landet er et rikt land, selv om folket er fattig.

Jeg har lest om byen Kolmanskap, hvor du kunne plukke diamanter direkte fra bakken for over 100 år siden. Nå er det en spøkelsesby, med bare to hus, hvor husene er fyllt med sand. Byen ligger nemlig ute i ørkenen helt sørvest i Namibia, og ble engang kalt verdens rikeste by. Det var i 1908 at den afrikanske jernbanearbeideren Lewala fant en stein, som viste seg å være en diamant. Tyskeren Stauch skaffet seg rett til gruvedrift, staket ut sitt skjerp og dermed var diamantfeberen i gang. I dag er de sandfylte bygningene et populært turistmål og et mekka for fotografer.

Swakopmund nærmer seg...

Vi møter ørkenen og ser havet i det fjerne. Vannledningen til Swakopmund ligger oppå bakken hele veien, og ikke nedgravt som vi er vant til. Foto nederst til venstre; Linda Maria Kristiansen.

Ørkenen nærmer seg, og det vokser mange små busker med gule blomster langs veien. Werner forteller at buskene er giftige, men dyra (spesielt sebra) spiser de gule blomstene som kommer om sommeren. Gifta går i blodbanene og holder flått og insekter borte.

Vannledningene ligger langs hele veien inn til Swakopmund. Jeg leste en plass at avsaltet sjøvann produsert nær Wlotzkasbaken leveres til Swakopmund og flere andre steder. Kanskje dette ikke er grunnvann?

Vi kommer fram til Swakopmund et par timer etter skjema, så vi tar en avstemming om vi skal dra rett til restauranten hvor vi skal spise i kveld, i stedet for å sjekke inn på hotellet først, som opprinnelig var planen. Alle er enige; rett til "Jetty" restaurant, så får de ta oss som vi er!

Swakopmund - here we come!

Foto: Zanzibility.

Vi er framme, og gleder oss til et godt måltid på restaurant "Jetty" her nede ved sjøen. Restauranten ligger helt ute på piren bak oss, og før det har vi tid til å se oss litt om, ta bilder og selvfølgelig få med oss solnedgangen.

Bilde øverst til høyre; Ellen-Christine Bølstad. Nederst til venstre; Tove Arntzen.

Jeg har ikke gått mange skrittene før det kommer en blid selger bort til meg. Han er høflig, presenterer seg som Richard, og viser meg sertifikatet som forteller at han får lov å selge. Han lager nøkkelringer av noe som ligner på kastanjer, og skjærer ut navnet mitt i nøtta hvor han allerede har skåret ut en fin oryx, en elefant og Namibia. Det koster NAD 100. Presset er jo litt stort, siden han har rukket å få navnet mitt på plass, men det er et fint minne, og som gjengjeld vil jeg ha et bilde av oss to, også som minne. Deal!

Swakopmund-brygga fra 1905

Foto nederst til venstre; Linda Maria Kristiansen.

Det er en lang pir, og det blåser en del her ute, men du verden så fint å se byen herifra. Denne brygga er en ikonisk trekonstruksjon og er et populært landemerke i kystbyen. Brygga ble opprinnelig bygget av tyske myndigheter i 1905, for å fungere som lossekai for skip, da byens naturlige bukt var uegnet for formålet. Brygga ble stengt i ti år pga forfall, men ble restaurert og åpnet for publikum igjen i 2010. I dag er den mest kjent for sin restaurant "Jetty 1905", som tilbyr sjømat og panoramautsikt over Atlanterhavet. Men mange elsker å fiske fra piren, og det er et yndet sted for sjøfuglene.

Begge foto: Tove Arntzen.

Solnedgang over Atlanterhavet

Foto; Zanzibility.

Det var flere enn oss som skal overvære solnedgangen fra piren, og deriblant en liten gruppe med koreanere. Damene står fint på rad og rekke, og de tar bilder av hverandre mens de strekker fram hendene. Jeg blir litt fascinert av dem, og blir stående å se, og plutselig spør den ene dama om jeg også vil "fange sola"? Så jeg stiller meg opp og blir med på moroa. De ler hele tiden, og syns visst dette er veldig moro. Et smilende og blidt folk!

Foto nederst til venstre; Linda Maria Kristiansen.

Begge foto: Tove Arntzen.

Middag på "Jetty 1905"

Et måltid på fiskerestauranten her lover fantastisk utsikt over havet og byen, og er et favorittsted for de som ønsker en romantisk kveld, eller en festkveld i godt selskap. En av de eldste og uten tvil den best beliggende restauranten i Swakopmund.

Foto øverst til venstre; Zanzibility. Nederst til høyre; Tove Arntzen.

Det blir en fin kveld, og vi koser oss skikkelig, selv om nok mange føler seg litt ustelte og ikke så pynta, der vi kommer rett fra en lang dag i bussen. Dette er en fiskerestaurant, så jeg velger tunfisk; "Peppercorn crushed seared Tuna with wasabi potato mash, pickled ginger and sweet soy sauce". Is & kaffe til dessert! Nydelig mat! Da klokka nærmer seg 21 er vi klare for hotellet...

Kveldsstemning fra piren! Foto: Tove Arntzen.

Vi sjekker inn på "The Delight Swakopmund"

Hotellet ligger "et steinkast" fra havna, - i all fall er det bare en kort spasertur. Det er blitt kveld og vi er fornøyd med rommet og med kvelden. Dette blir bra! Nå vil vi sove...!

I morra skal vi nemlig ut på "sel- og delfin-cruise" på bøljan blå. Det betyr frokost kl. 07:00 og avreise 07:45.

Fikk du med deg starten på Namibia-reisen vår?

Namibia - landet der ørkenen møter havet

Safari på Etosha's enorme sletter

Jeg er på tur med reiseselskapet  Zanzibility som drives av Lene Wikander, og denne turen er i samarbeid med Nonophela Travel i Cape Town.