I dag skal vi forlate Emerson Spice og Stone Town, og bevege oss mot sør-østkysten hvor de fine strendene er. Vi inntar solsenger og stranda ved Sherazade Beach Hotel, for en fantastisk beachdag. Lunsjen er bestilt, en nydelig fem-retters, hos Kim - den vietnamesiske restauranten som ligger på stranda. Her nyter vi dagen før vi drar litt sørover på kysten til Blue Oyster hotell, der vi skal bo de neste seks nettene. Dette blir en høydare!
Siste frokosten med pannekaker som avslutning på dagen! Supergode! Vi pakker oss ferdig og forlater kofferten på rommet. For en service! Her yter de det lille ekstra, og enda litt til!
Vel nede blir det utsjekking og mens Merete ordner nummer-lapper på koffertene våre, får vi tid til en titt i krydderbutikken.
Krydderøya har verdens beste pepper!
Zanzibar er jo kjent som krydderøya, og det har blitt dyrket krydder her i århundrer. "1001 Organic" (2012) er et økologisk-sertifisert fair-trade krydderselskap fra Zanzibar, som gir arbeid til 90 småbønder som driver med dette, her på Unguja og på naboøya Pemba. Den sorte pepperen har fått en award-pris i 2019, og har blitt kåret til den beste pepperen i verden. De har utsalgssted like ved Emerson Spice, men noe av krydderet selges også på Zanzibility, bl.a. pepper!
Det nærmer seg avreise, og jeg kjenner at jeg ikke er ferdig med Stone Town, så jeg må nok tilbake en gang. Jeg kunne gått lenge i gatene og bare sett, og jeg fikk ikke besøkt "Darajani Market", - i tillegg var det alle de flotte dørene da...
Vi sitter på "barazio"en og beundrer stablingen av koffertene våre på drakjerra, som skal gjennom smale gater ned til havna og bilen til Mustafa som venter. Siden vi skal rett til stranda har de "kule kusinene" kledd seg i strandklær, derfor må de dekke skuldrene for å gå gjennom byen, og da tar de like gjerne resten også. Men "Aicha og Fatima" er like blide de! :)
Foto: Zanzibility.
Vi samles på trappa for et avskjedsbilde før vi sier farvel til det kuleste herskapshuset vi har fått føle litt på kroppen, og alle drømmer nok om å komme tilbake en dag! "Asanta sana", tusen takk for denne gang Emerson Spice!
Vi rusler den korte veien ned til havna, hvor Mustafa venter på oss, og jammen er ikke koffertene allerede på plass også! Vi har pakket med oss badetøy og håndkle, solhatter og det vi måtte trenge for en dag på stranda, og koffertene... de blir kjørt direkte til hotellet og plassert der vi skal bo.
Foto: Øverst til høyre og nederst til venstre: Tove Arntzen.
Det blir en stopp på veien på "Michenzani Mall", da noen trenger påfyll av valuta, vi får noen regndråper, og så kjører vi strake veien over øya og litt sørover. Det er mye å se på langs veien, og det blir noen bilder tatt fra bussvinduet i fart, bare for å ha noen minner fra hvordan dagliglivet er her nede. Her på Zanzibar er det venstrekjøring, og veldig uvant for oss.
Vi passerer Magharibi, et travelt tettstedet hvor det tidligere var mye omsetning av narkotika. Like etter kommer vi inn i et område, Tunguu, hvor veien er skikkelig dårlig, det er hompler og hull overalt, og helt umulig å unngå for sjåføren. Guidene ler og kaller det skikkelig "zanzibar massasje" og det skal være sikkert! Støvføyka står om oss, og så ille er det at trærne og naturen rundt er helt grå. Alle ler godt da vi plutselig får en bil opp på siden av vår, i det vi kjører forbi, og bak på lasteplanet sitter folk i "kontorstoler". Godt ikke farten er så stor!
Nå nærmer vi oss veldig Jambiani, og passerer et knutepunkt hvor alle hovedveiene mellom øst og vest møtes.
Asha informerer oss underveis, og forteller at araberne har regjert på Zanzibar i mange år. Øya blir kalt "The island of black people". Det er veldig vakkert her pga de grønne skogene. Her lever det to utrydningstruede apeslag som kun finnes her; Blue monkey og Red Colobus monkey. (Sistnevnte har kun fire fingre.) Rundt her hvor apene lever er det et natur-reservat, nasjonalparken Jozani Chwaka Bay National Park, og det er derfor ikke lov å røre skogen. Apene er veldig forskjellige fra andre aper. De lever i familier, med en mann i hver familie.
Vi passerer hoved-landsbyen på østkysten, Paje, og den vokser helt enormt, forteller Asha. Dette er et populært sted og flere og flere bosetter seg her. Vi ser at vi nærmer oss sjøen, og plutselig er vi framme i Jambiani Kbigija og klokka har blitt 12:40. Her åpenbarer landskapet seg for oss, det er akkurat slik jeg tenkte det var; palmer, puddersand og sjøgrønt vann.
Vi inntar solsengene og stranda
Vi rusler den korte veien ned til stranda og området til "Sherazade Beach hotel". Sherazade er et sjarmerende boutique-hotell, som ligger på en uberørt strandstrekning, nær landsbyen Jambiani. Her finner du også øyas eneste vietnamesiske restaurant; "Duyen Rest. & Bar", og akkurat her, hos Kim, er det vi skal spise lunsj kl. 13:30.
Dette er bare fantastisk og vi blir umiddelbart sjarmert. Vi rusler bort til solsengene, som er spredt utover området rundt restauranten, og noen tar turen rett mot sjøen. Det er i all fall sikkert at dette her skal bli en avslappende ferie! "Dobbeltsenga" er perfekt og vi får av oss reiseklærne. Nå gjelder det å komme i feriemodus, - og bare være!
Foto: Nede i midten; Tove Arntzen.
Zanzibar er jo en tropisk paradisøy i Det indiske hav, med nydelige strender og kokospalmer. En del av strendene er så urørte at det ofte høres bare palmesus og bølger som ruller inn over den hvite korall-sanden.
De største turiststedene ligger nord på øya, mens østkysten er villere og har langstrakte strender med litt mer spredte landsbyer og hotell. Her merkes også tidevannet mye mer enn i nord, men de fleste hotell har basseng-områder, så du får alltid bade hvis du ønsker det.
Akkurat her driver de også med vannaktiviteter; bl. annet kiting og surfing.
Fotos: Zanzibility.
Vi får velkomstdrink av blide servitører, og det smaker himmelsk nå. Lene tar seg en "sneakpeak" bort på kjøkkenet for å se hva det tilberedes der. Det er visst bare å glede seg!
Tid for et vietnamesisk gourmet-måltid
Vi er heldige vi som reiser med Zanzibility, for reisevertinnene våre kjenner øya godt, etter å ha bodd her i mange år. I tillegg har de fått mange venner her, og en av dem er Kim Anh Ngyúen, som har startet opp sin fantastisk restaurant "Duyen Rest.&Bar", som er det eneste i sitt slag på øya.
Vi koser oss med kald drikke og venter på maten som er hjemmelaget og oppskriftene har ho sikkert tatt med seg hjemmefra... Vi blir ønsket velkommen til bords, og det er meny, bordkort og tøyservietter der vi skal sitte. Vi føles oss så velkomne!
Foto: Rad to i midten; Sigrid Kalve Arianson.
Og maten, - den er bare helt fantastisk! Bare se på denne fem-retters menyen! Vårruller i rispapir og peanøttsausen er helt himmelsk!Jeg tror ikke jeg har smakt vietnamesisk mat før, - men dette blir nok ikke siste gangen! For vi får nemlig det beste Kim har å by på, og dette tirrer smaksløkene!
Imens vi spiser kommer det en lokal "akrobat-trupp" som setter i gang med en liten oppvisning for oss, og sannelig er de flinke også. Dette er gøy, så de får litt i "hatten"!
Nå kjenner vi roen senker seg... Vi blir sittende lenge å prate og jeg tar meg en ekstra runde for å se på dette hyggelige stedet. Denne strand-restauranten er enkel, men veldig innbydende.
Foto: I midten til høyre og nederst til venstre; Tove Arntsen.
Her koser vi oss lenge, og nyter roen og stillheten. Vannet er fantastisk, rundt 26 grader celsius, og opp i mot 30 i lufta. Dette er bare så digg!
Klokka har blitt 16:30 og det nærmer seg avreise så vi tusler opp igjen mot veien hvor bussen venter på oss. Nå skal vi bare kjøre litt videre sørover og innta "Blue Oyster hotell", som skal være basen vår de neste seks nettene. Det er den samme strand-promenaden, så kanskje vi rusler tilbake hit en dag...
Karibu sana - Welcome to Blue Oyster Hotel
Bare en liten kjøretur og så er vi framme på Blue Oyster hvor den danske manageren, Louisa, tar imot oss. Dette lille, familiedrevne hotellet ligger rett på sandstranden, og dette er det første bilde jeg knipser i når vi ankommer hotellet etter en lang dag på stranda...
Her skal det nok ikke bli vanskelig å kose seg i seks dager...
Foto: Tove Arntzen.
Vi får velkomstdrinker av vannmelon, vi blir ønsket velkommen og det tas kopi av passa våre.
Men det første vi får er våte frottékluter, og det er kanskje det beste! :)
Alle får leilighet for to, i en to-etasjers hytte, med sjøutsikt, mens Synnøve, Gro, Sigrid og jeg får et helt hus for oss sjøl, lengst borte på området. Det er kjempestort, og mye plass å boltre seg på. Vi får utforske Blue Oyster mer i morra, nå er det først middag og jeg tipper det blir tidlig kvelden, for vi er ganske signe etter en innholdsrik og morsom dag!
I morra har vi full egentid til å nyte dette tropiske paradiset som er Blue Oyster Hotel. På kvelden blir det avreise til helaften på Demani Lodge med middag og konsert med afrikanske artister. Det kan du lese om her!
Fikk du med deg starten på reisen vår?