top of page
  • Forfatterens bildeLadybird

Magdala - byen som plutselig dukket opp!

Oppdatert: 1. mai 2021

Vi er på vei for å oppleve stedet Magdala, som er siste stopp etter en dag med mange inntrykk og besøk på fantastiske steder. Jeg er kjempespent for jeg vet at her ved byen Migdal, har de gjort store, arkeologiske funn. Da de startet gravingen for å bygge et retreat-senter like ved sjøkanten, dukket det plutselig opp en gammel, jødisk by. Og med den synagogen hvor Jesus med sikkerhet har undervist og tråkka rundt i sandalene sine!

Det er kort vei mellom høydepunktene her rundt Galilea-sjøen, så etter en kort busstur stopper vi. Stefan peker på et et flunkende nytt hotell som åpnes akkurat i dag. Utsikten ned mot sjøen er det ingenting å si på, men området rundt her er ganske så spesielt. For i området ved hotellet ligger ruinene av Magdala, Maria Magdalena's hjemby.



Stedet her ligger på den vestlige kysten av Galilea-sjøen og på innsiden av veien ligger fjellet Arbel, med sine klipper og fantastisk utsikt til Hermon-fjellet i nord-øst. Navnet på den gamle byen Migdal betyr "fisketårn" og kommer av at det har blitt tørket fisk her. Her kom fiskebåtene inn og her ble det både tørket og saltet fisk.


Hvem var Maria Magdalena?

Hvis du ikke vet hvem Maria Magdalena var, så følg med nå...

Ho er navngitt minst 12 ganger i evangeliene og var en av flere kvinner som reiste rundt med Jesus og disiplene hans. Ho var en av kvinnene som var vitne til Jesu korsfestelse. Maria fra Magdala var det første øyevitnet til den oppstandne Kristus og fikk i oppdrag å informere disiplene om hans oppstandelse. Jesus var ofte her i Magdala og underviste.


Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: "Jeg har sett Herren!" Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne. (Joh. 20:18.)

Historien om byen som ble utslettet

Magdala var også hjemmet og hovedkvarteret til den jødiske lederen Yosef ben Matityahu. Denne lederen ble senere bedre kjent som den romerske historikeren Josephus Flavius. (Ja, det stemmer - det var samme fyren som jeg fortalte om i stykket om Masada.) Han var guvernør i Galilea i løpet av den store jødiske opprøret (år 66-73 e.Kr.), og reiste en forsvarsmur rundt byen her.


I følge hans historiske beretning ble Magdala et samlingssted for opprørere som trosset romerne. Disse menneskene var ikke borgere av byen, men mennesker som kom fra andre steder i hele regionen. I år 67 e.Kr. nådde romerske styrker Magdala og satte beleiring mot byen.


Etter fallet flyktet mange av opprørerne med båt eller ble drept under slaget i Galilea-sjøen. Romerne drepte alle de gjenværende innbyggerne. Selv om det har vært små bosetninger i området gjennom århundrene, ble Magdala aldri gjenoppbygget. Magdala ble en glemt by, gjemt under lag med jord som ble avsatt av regnvann og flom i over to tusen år.

Magdala - en velstående by

Vi rusler rundt å ser på det som er restene etter byen, men det er bare 10% av den nordre bydelen som er gravd fram, så det vil nok bli oppdaget mer i tiden som kommer. Vi ser gata som har en vegg av stein på enden. Det er stein de har tatt fra tilfeldige hus da romerne kom, for å lage en barrikade mot angriperne.


Magdala var helt klart en innflytelsesrik og velstående by i sin tid, noe det fremgår av de forseggjorte, dekorerte bygningene som er funnet her. Flere er identifisert som herskapshus, sannsynligvis hjemmene til Magdalas velstående selgere og ligger langs en gate sør for synagogen. Disse herskapshusene ble asfaltert med fargerike mosaikkgulv, og som vi fortsatt ser rester av.


Jødisk tradisjon - mikvebad

Et annet imponerende trekk ved byen er tre mikve-bad, hvor det brukes grunnvann, som er de tidligste som noen gang er oppdaget i landet. Mikve-bad er et jødisk renselses-sted, hvor de badet for å bli "åndelig" rene. Det var alltid syv trapper ned til vannet, og det var viktig at det var rennende vann eller et oppkomme.



Visjon om å bygge et "retreat-senter"

Galilea-sjøen og områdene rundt var Jesu hjemmebase, og her vandret han rundt med disiplene og gjorde mange tegn og under. Det har ført til at mange pilegrimer søker hit for å besøke disse hellige stedene og komme nærmere sin Herre og Mester.


For noen år siden fikk Fader Juan Solana, den pavelige utnevnte, med ansvaret for pilegrimssenteret "Notre Dame of Jerusalem", visjon om å bygge et retreat-senter i Galilea. Et sted hvor pilegrimer kunne glede seg over komfortable rom i en åndelig atmosfære ved Genesaretsjøens bredder.



Synagogen fra Jesu tid

Da byggingen startet i 2009, kunne ingen ha forestilt seg hva de hadde i vente. Da arbeiderne begynte å grave der gjestehuset skulle stå, oppdaget de en synagoge fra det første århundre. Inne i synagogen fant de også "The Magdala Stone", et funn mange arkeologer kaller det viktigste arkeologiske funnet de siste 50 årene. (Nederst til venstre.) Det er en stor firkanta stein som de brukte å rulle ut bokrullene på. De jødiske synagogene har syv-armede lysestaker med tre bein, mot dagens staker som har en "plattform", for at den kan stå støtt.


Da arkeologene fortsatte å grave, oppdaget de en hel jødisk by fra det første århundre som lå rett under overflata. De har nå bare avdekket 10%, men hjembyen til Maria Magdalena gir allerede pilegrimer fra hele verden et autentisk sted å besøke, der Jesus med 100% sikkerhet har undervist. Denne synagogen fra det første århundre, er kun en av syv synagoger i hele verden, som er fra denne tidsepoken. (Mye av info her er hentet fra hjemmesiden til Magdala.)


Stefan opplyser at synagoge kalles "betaknesset" og betyr samlingspunkt. Jeg blir nesten litt andektig, her jeg vandrer rundt i ruinene av hjembyen til Maria Magdalena. Tenk hvor mye som har foregått her i synagogen. Mosaikk-gulvet er nedtråkket og skjevt, etter år under jord og stein, - men så flott det er. Tenk bare på all undervisningen som var her i synagogen den gang. Bare å se den flotte Magdala-steinen som står der, like vakker som den alltid har vært, med vannkrukker og den syv-armede lysestaken, får tankene til å vandre. Hvem sto ved den og underviste tro?


Magdala - et spesielt sted i det Hellige Land

Magdala har nå blitt et unikt sted med en by fra det første århundre, her er et retreat-senter med gjestehus for pilegrimer, restaurant og butikk. Her skal det holdes seminarer og konferanser, og unge mennesker skal ha mulighet til å få jobb som volunteer på gjestehuset.

Nede ved bredden ligger den flotte, nye kirken; et lovprisnings-senter med plass til 500.


Den vakre kirken - "Duc In Altum"

som betyr "Legg ut på dypet", er moderne og tidsriktig. (Den har fått navnet etter fortellingen om disiplene som hadde vært ute og fisket hele dagen og ikke hadde fått noe fisk og Jesus ba dem kaste ut garnet igjen,- på dypet.)



Magdala - et møtepunkt for jødisk og kristen historie

Vi kommer inn i foajeen, inngangen til alle kapellene; "Kvinnenes Atrium", dedikert til de kvinnelige etterfølgerne som var bærere av tro, tradisjoner og verdier, disipler og følgere av Jesus, kalt til å bringe ut de gode nyhetene. Et stort rom med et fantastisk maleri i taket.



Midt i rommet står en døpefont som er prydet med mosaikk fra synagoger og bysantiske kors. Her er åtte søyler som representerer en byzantisk kirke-stil. På søylene står navnene på kvinner fra NT. Her er en blanding av jødiske og kristne elementer. Det skal vise bindeleddet mellom den jødiske og kristne arven, det gamle og det nye testamentet, og om de jødiske røttene i kristendommen.



Kirken har flere kapell, med navn som "Maria Magdalena"-kapellet, "Jairus datter"-kapellet, "Fiskermennenes"- kapell og "Gå på vannet"-kapellet. Selve hovedsalen er "Båt"-kapellet, hvor alteret er enn fiskebåt, med kors som mast og nettet som henger over korset. Foran i båten står paktens ark. Bakveggen er vindu, så Genesaret-sjøen blir en naturlig bakgrunn.



I underetasjen ligger "The Encounter Chapel" - (Møteplassen) - med et vakkert maleri; "Kvinnen som rørte ved Jesu kjortel". (Malt av Daniel Cariola.)


Et "stille-rom", hvor bildet taler til meg på en spesiell måte. Her sitter folk i bønn, ingen prater. Gulvet er dekorert med steiner funnet på gatene og markedsplassene rundt om.


For hun tenkte: "Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk". (Markus 5:28.)


På vei ut oppdager jeg et maleri av "Mor Teresa". En kvinne (nonne av albansk herkomst) fra vår tid, som gjorde mye godt.


Dette stedet er spesielt, og jeg føler meg velsignet da jeg igjen går ut i solskinnet. Nå skal det bli godt å komme "hjem" og fordøye inntrykkene.


I kveld er det konsert med Hans Inge Fagervik etter middagen. Nok en fantastisk dag!


Fikk du med deg starten på reisen vår?






Siste innlegg

Se alle
bottom of page