• Ladybird

En dag på Betlehems-markene

Oppdatert: aug. 6

I dag skal vi besøke fødselskirken i Betlehem og på veien dit skal vi innom hyrdemarkene, der gjeterne fikk englebesøk på selveste julenatten. Men aller først skal vi på to museum; nemlig det Israelske museet hvor de oppbevarer dødehavsrullene og til Yad Vashem museum, minnestedet for 6 millioner Holocaust-ofre fra 2. verdenskrig.


Dette blir også en spesiell dag, det er vi ganske sikre på, der vi står klare med sekker og dunjakker før avreise 08:30. (I går frøys vi litt, så i dag har vi kledd oss skikkelig, - men det viser seg at det føles varmere i dag, uten vinden.) Bussen venter utenfor Zion-porten og Stefan peker mot Oljeberget og sier; "Titta, - hele denna vägen du gick i går". Ja, med tanke på dårlige hofter, flere par krykker og høy gjennomsnittsalder, så gikk vi langt.


Stefan er en inkluderende guide, "ser" oss alle, og har en lun og ironisk humor. Han peker rundt seg og forteller litt om løst og fast, og akkurat passe mye. På vei ut av byen ser vi hotel "King David", et av de flotteste hotellene her. Det er stedet hvor alle kjente personligheter bor når de besøker byen. Nixon, Clinton og Elisabeth Taylor bl.a. har bodd her.


Alle husene i Jerusalem (og Betlehem) har samme fargenyanse. Grunnen er at det en gang ble laget en lov som sa at alle hus som ble bygget skulle settes opp av Jerusalem-stein. (Gul-rosa steiner.) Og det er jo egentlig ganske spesielt at alle hus i en by har samme farge. Vi legger også merke til at de fleste har vanntanker og solcellepanel på takene. Israel er nr. 1 i verden på å utvinne energi fra sola, får vi vite.


Noe som vi lurer litt på er alle "stabbesteinene" som står med litt avstand foran bussholdeplasser og langs fotgjengerfelt. Da får vi vite at det er for at ikke noen skal kunne kjøre inn i en folkemengde. Her tenker de sikkerhet, og det er sikkert smart.


Minnestedet Yad Vashem

Etter en halv times kjøring ankommer vi til Herzl-høyden, hvor "Yad Vashem" museum ble bygget i 1953. Vi samles ved inngangen og tar en runde i parken. Her er det planta trær til minne om flere av de kjente jødene som kom fra forskjellige steder i Europa. Vi går til minnehallen - "Opel Yizkor" - stedet for de falne 6 millioner jødene, og av dem var det 1.5 millioner barn som ble tatt livet av, uskyldige barn som ikke hadde gjort noe galt, annet enn å være jøder. Vi går inn i en stor, åpen hall hvor det brenner en evig ild og det er satt opp noen kranser.



Før vi går inn i "Children's Memorial" - minnehallen etter barna - stopper vi opp utenfor og Stefan forteller historien om hvorfor det hadde seg at han som svensk ung mann flyttet til Israel. Det er i seg selv er en gripende historie...


Vi minnes 1.5 millioner barn - som mistet livet fordi de var jøder

Inne i barnemuseet er det sterkt å være. Det er sekk mørkt og det spilles rolig musikk mens bilder av barn, fra helt små og opp til 12 år, ruller over veggen. I et rom er det en himmel med masse stjerner. Hadde vi stoppet opp ett minutt ved hver av jødene som ble drept under 2. verdenskrig, hadde det tatt litt over 11 år å se dem alle, sier Stefan. Det er sterkt og grusomt hva som skjedde med jødene. En million flere enn hele norges befolkning!


Da vi kommer ut blir vi møtt av en stor statue av en mann som klemmer en del barn inntil seg. (Bildet øverst til venstre over.) Navnet hans er Janus Korczak (1878-1942), han var den polsk-jødiske lege, pedagog og forfatter Henryk Goldszmits pseudonym. Kort fortalt var han også bestyrer for et jødisk barnehjem i Warszawa. I forbindelse med "Grossaktion Warschau" i 1942 ble barna sendt til utryddelsesleiren Treblinka. Korczak insisterte, tross flere tilbud om skjulesteder, å følge barna på deres siste reise...



Før vi drar igjen er vi innom "The Holacaust History Museum". Her er klær, bilder, gjenstander fra Holocaust og vi ser hva som skjedde med jødene underveis mot gasskammeret. Du kan sette deg ned å høre historien til både jøder som har overlevd fangenskapet, eller familie og andre som kjente til det som skjedde. Det er også mye info om Hitler og hans Tyskland dengang, og om jøde-undertrykkelsen fra flere land i Europa. De har laget dette stedet for at de 6 millioner jødene aldri skal bli glemt, men skal minnes for evig.

"Jeg gir dem et evig navn som aldri skal slettes ut" Jes.56:5

Israels Museum, Gamle Jerusalem og Dødehavsrullene

Det tar tid å lande og bli seg selv igjen etter besøket på Yad Vashem, men litt over 11 er vi på veien igjen, og vi skal videre ned i historien.


Israels Museum ble offisielt åpnet i 1965 og er Israels nasjonalmuseum. Det ligger på en åskam i Givat Ram-nabolaget i Jerusalem, i nærheten av Bible Lands Museum, Knesset, Israels høyesterett og Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Museet er den største kulturinstitusjonen i staten Israel.

Jerusalems andre tempel

Gamlebyen i Jerusalem har endret seg over tid, og på Jesu tid så byen ganske annerledes ut enn den gjør i dag. Vi får se modellen av Jerusalem fra år 66. e. Kr., da byen var på høyden av sin makt. På slutten av året har det første jødiske opprøret mot romerne begynt, tilbakegangen begynte, og det endte med ødeleggelsen av Det andre tempelet i år 70 e. Kr. Så denne modellen viser Jerusalem på sitt fineste.


Vi lytter til Stefan som ivrig forteller; Der ser dere Damaskusporten, hvor vi gikk igjennom i går. Steinen med to tårn på sidene viser Golgata. Så kommer Jaffaporten. Kaifas bodde på Zionberget, ikke langt fra hotellet vårt. Dette var den øvre byen, der de "fine" bodde, ikke langt fra Kaifas' borg. Jesus gikk fra Kaifas-borgen og til Golgata, - det var hans Via Dolorosa. I Hemmondalen bodde de enkle familiene, de som hadde lite. Kong Agrippas borg, midt på, er laget litt for stort, ifølge Stefan, og tårna inn til borgen var ikke så store. Vi går rundt hele modellen og prøver å se for oss slik det var den gang.


Vi har ikke tid til å besøke selve museumet, men vil ha med oss "Qumran" - stedet der de oppbevarer kopier av Dødehavsrullene. På vei dit går vi forbi flere flotte statuer.


Det finnes en skulptur-hage her; "Billy Rose Sculpture Garden", men vi får ikke med oss alt. Derimot har vi god utsikt over til "Knesset", hvor parlamentet har sitt sete. (Bildet nederst.)


"Helligdommens Bok" - funnet av Dødehavs-rullene

"Shrine of the Book" er kanskje den viktigste delen av dette museumet, sies det. Her oppbevarer de kopier av de bibelske manuskripter, funnet i 1947 i huler i fjellene Khirbet Qumran ved Dødehavet.

Her fant noen gutter en hule da de skulle se etter sauene sine. Det ble funnet 900 bokruller som var oppbevart i krukker med lokk. (29. november 1947.)


De bygde en spesiell bygning for å ta vare på det verdifulle funnet. Det er ikke tilfeldig at taket/kuppelen på utsiden ser ut som den gjør, for den skal nemlig ligne på lokket på leirkrukkene hvor rullene var skjult, sier Stefan.

Selve helligdommen er underjordisk, og skal minne om hulene som rullene ble funnet i. Bar Kochba-brevene, forskjellige relikvier og redskap som også ble funnet på stedet, vises i nisjer i den lange tunnellignende inngangen til "Helligdommens Bok". Innenfor veggene var det strengt forbudt å fotografere.


Videre mot Betlehem og Hyrdemarkene

Vi kjører ned Hebron-veien - i retning Betlehem, som ligger på en fin, terrassert høyde ca. 6 km syd for Jerusalem. Nå er vi inne på palestinsk område. Det blir stopp på "The Vineyard" for lunsj; en slags meze, hvor vi spiser litt av det vi har lyst på som blir satt fram på bordene. Maten er god, og jeg har oppdaga "hummus", som jeg finner ut at jeg liker godt. (Hummus er laget av kokte og mosede kikerter blandet med tahini, olivenolje, sitronsaft og hvitløk. Inn på bussen kommer Amro, en palestiner som skal vise oss Betlehem.



Gloria in Excelsis Deo

Første stopp her er hyrdemarkene, litt øst for Betlehem. Markene hvor gjeterne går med flokkene sine i dag, er også stedet hvor Ruth og Boaz møttes i åsene utenfor Betlehem, og hvor hyrdene fikk et englesyn den natten da Jesus ble født, ikke langt fra der de var. Landskapet her har visstnok ikke endret seg stort siden den gang.

Vi går til en plass hvor vi kan se utover markene, og står på en høyde og ned i skråningene her er beitemarker for sauer. Så leser reiseleder Svein fra juleevangeliet fra Lukas 2, mens vi skuer utover og tenker på det som engang skjedde i området her.


Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel, men engelen sa til dem: "Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn; Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe". Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!"

(Lukas 2:8-14.)



Amro forteller om stedet, og han peker på fjellet bak oss, hvor det er naturlige huler i fjellet. Den ene er laget sånn at vi kan gå inn, og her er det en liten utstilling med krybbe og lyssetting. Vi besøker grotten og jeg tenker at sånne huler oppholdt de seg nok i disse hyrdene som holdt til her mens de passet på sauene sine gjennom lange dager...


Som overalt ellers når det er et hellig sted, er det bygd kirker. Så også her på Hyrde-markene. Kirken er ikke så stor, men den er nydelig utsmykket med tak- og vegg-malerier og ikoner.


Neste stopp er Fødselskirken - på høyden

Bussen stopper på buss-stasjonen i byen og vi spaserer det siste stykket opp mot høyden. Byen virker travel, og her går jo livet sin gang, uavhengig av hordene av turister som trekker oppover mot Fødselskirken. Langs veien ligger suvenir-butikkene og vi oppdager en "Starbucks"-cafe, men så får vi se at det ikke er en "Starbucks", men kaffebaren "Star & Bucks Cafe". Så morsomt, - og til og med logoen ligner. Det må jo foreviges!


Det er fin utsikt utover Betlehem her oppe i høyden, og på en husvegg har de laget et mosaikk-bilde av Josef, Maria og Jesus-barnet.


Oppe på selve plassen, i gata utenfor kirke-området, har de startet pyntingen av det store juletreet. De er langt fra ferdig, men jeg tenker med meg selv at nå er det ikke lenge igjen til jul. Og på julaften, når Nrk sender klipp fra julefeiringen rundt i verden, og juletreet ved Fødselskirken i Betlehem vises, kan jeg si at der var jeg for litt siden..


Gjennom "nåløyet" for å komme inn i kirken

På Jesu tid var Betlehem en jødisk by, hyrdene voktet sine sauer ute på markene og inne i landsbyene ble grotter og huler brukt som staller. Jesus ble født i en av disse grottene. De mener Fødselskirken ble bygget over en av disse hulene. Fra utsiden kan kirken minne om et fort, der den ligger omkranset av store klosterbygqg.


En av de helligste steder for kristendommen er stallen i Betlehem, hvor Maria fødte Jesus. Helena, mor til Constantine, den bysantiske keiseren, bygget også denne kirken i 385 e. Kr. (Det var ho som drømte og fikk bygget Gravkirken i Jerusalem.) Kirken ligger på "krybbeplassen" i sentrum av byen, oppe på en høyde. Fragmenter av mosaikkgulvet fra denne bygningen, kan fremdeles sees i dag. Keiser Justinian førte opp bygningen slik den står i dag. Mosaikken på veggene og voks-maleriene på søylene er dekorasjoner som daterer seg tilbake til korsfarer-tiden.


Døråpningen inn til kirken ble senket ved delvis å forsegle korsfarerbuen en gang i løpet av det syvende århundre, for å sikre at muslimer ikke kunne komme inn i kirken på hesteryggen. De besøkende i dag må bøye seg nesten dobbelt for å få tilgang til kirken, så det tar tid å komme inn.


Da alle omsider er vel inne forteller guiden historien om kirken. Det er flotte veggmalerier, mosaikk og en av søylemaleriene skal være til minne om Olav den Hellige.


Det er mye folk her inne, og køen er lang for å se "sølvstjernen" på gulvet hvor de tror krybba sto. Amro sier at det iallfall tar en time, så flertallet bestemmer at vi dropper det. Kirken er ellers veldig katolsk, med mye bling, pynt og røkelse, så for meg er det vanskelig å få den rette stemningen her inne. Men det er fint å ha vært her. (Sølvstjernebildet er hentet fra Pixabay.)


Vi følger strømmen og runden til vi igjen er ute i friluft og kommer ut på en åpen plass. Tre klostre ligger rundt Fødselskirken; gresk-ortodoks, armensk-ortodoks og fransiskaner-klosteret. Her går jeg inn i "Church of St. Catherine" som er tilknyttet den katolske kirken og fungerer som sognekirke og fransiskaner-kloster. Det er vakkert her inne, og messe foregår.


Fødselskirken i Betlehem er en av de eldste kirkene i verden som fortsatt er i bruk. I 2008 ble Fødselskirken på UNESCO regnet som en av de mest truede kulturarver, og i 2012 kom den på verdensarvlisten.


Vi starter på veien ned til bussen, og mens vi kjører nedover mot Betlehems-markene igjen, forteller Amro at Betlehem betyr Bet = house og lehem = of the bread, altså "Brødhuset". Det kommer av at Jesus er livets brød, sier han. Byen heter også Effata = Davids by.


Denne byen har to hoved-industrier; Det ene er oliven-produkter, det er mest kristne som driver med det. Det eldste oliventreet her, som fremdeles bærer frukt, er 4500 år gammelt.

Den andre er stein-industri. Alle trenger "Jerusalem"-stein til husene sine, selv om det har det navnet, blir de tilvirket i Betlehem.


Guiden tar farvel og vi drar "hjem". (Det er rart hvor fort et sted blir "hjem", uansett hvor en er i verden. Iallefall så har jeg det sånn.) Det er mørkt for lenge siden og vi får en knapp time til avslapning før middag. I kveld er det samling/konsert med en av våre svenske artister; Maria Gustin Bergstrøm. Gleder meg!

#Betlehemsmarkene #Fødselskirken #hyrdemarkene


Vil du også lese starten; Besøk i det hellige land - Israel?

Aldri mer Masada.














115 visninger
Om meg

Siden kom til fordi jeg elsker å skrive, ta bilder og skape ting. I tillegg syntes jeg det er veldig spennende å reise, - det å utforske nye steder og gjerne komme nær innpå folk og kulturen. 

Les mere

 

© 2018 Ladybirdsreiser.  Proudly created with Wix.com

Legg deg til på epostlista
  • White Facebook Icon