• Ladybird

"Aldri mer Masada"

Oppdatert: aug. 6

På vestbredden av Dødehavet, med utsikt over Judea-ørkenen, ligger fjellplatået Masada, et befestningsverk fra oldtiden, som engang ble bygget av Herodes. Men det Masada blir husket for er det som skjedde der i år 73 e.Kr., da 967 jøder gjorde kollektivt selvmord.


Jeg hadde ikke hørt om Masada før jeg så i programmet vårt at det var et sted vi skulle besøke, og dermed satte jeg i gang med litt "research" på nettet før avreise. Hva er "Masada" og hva er så spesielt med det stedet? (Det er sånn jeg alltid gjør før jeg skal på reise, jeg leser meg litt opp om reisemålet og hva jeg kan forvente å se, og også om det kan være noe jeg kan gå glipp hvis jeg ikke sjekker på forhånd.)


En dag langs Dødehavet

Presis 08:10 sitter vi i bussene på vei mot Dødehavet og Masada. Vi sier farvel til Jerusalem, kjører gjennom en lang tunnell og ute på den andre siden er vi plutselig i Judea-ørkenen. Det er goldt og brunt overalt, ispedd busker og noen få trær. Vi kan se tråkkene langs veien, de gamle ferdselsveiene hvor folk alltid har gått. Her bor beduinene. Stefan forteller at det bor 310 tusen beduiner i Israel; de fleste i Negev-ørkenen, noen i nord og noen i nærheten av by-områdene.


Passering av 0-nivået - vi er under havoverflaten

Vi kjører nedover og nedover og passerer "0-nivå", som er merket med et skilt og et gammelt oliventre. Litt rart å tenke på at det går an å være under havnivået...

Vi ser noen beduiner som er ute og går med dromedarene sine, og Stefan humrer og kommenterer; "Her ser dere 'beduin-volvoer'".


Masada-platået sett fra bussen...

Vi nærmer oss Dødehavet oppe i nord etter å ha passert palmebyen Jeriko på venstre side. Nå er vi 300 m under havnivå, men vi skal lenger ned. Masada ligger på vestbredden av Dødehavet, ganske langt ned. Vi skal være der kl. 10 presis, pga alle busslastene med turister er det viktig å holde klokkeslettene. Vi ser platået fra bussen, - og er der om få minutter.


Masada Nasjonalpark - et historisk sted

Her ved den vestre inngangen til Masada, er et info-senter med et rom for arkeologiske funn fra stedet, suvenir-kiosk og alt annet nødvendig og presserende. Vi går også innom et rom for å se en film som forteller om stedet, før vi beveger oss opp på platået.


På vei til toppen - med kabelbanen

Så er vi klare for toppen, med "hørlurene" i ørene. (Forresten en fantastisk greie som vi ikke hadde klart oss uten. Vi hører selv om det er mange rundt oss, og jeg kan bevege meg litt utenfor sirkelen for å ta bilder, og likevel få med meg det som blir sagt.)


Stefan roper; "Norge - følg meg!" Vi er absolutt ikke alene her, - det kommer busslaster med turister - og alle skal opp på fjellplatået, - enten med kabelbanen eller til fots langs "Slangestien". Det er en drøy halv times tur, med bratt oppstigning og er ikke for hvem som helst, så vårt følge drar med banen denne dagen. Det er en flott tur og utsikten er fantastisk!


Masada er Israels mest besøkte turistattraksjon, og det er lett å forstå. Dette befestningsverket fra oldtiden ble bygget av romerne i år 37-31 f.Kr.og er på UNESCOs verdensarvliste. Oppe på platået lå Herodes den stores fort, på 450 m høyde over Dødehavet, det vil si omtrent på havnivå; 20 meter over for å være nøyaktig! Fra toppen av klippen har vi en fantastisk utsikt over Dødehavet og Judea-ørkenen.


Vi får høre en spennende historie, og det føles uvirkelig. Er dette virkelig sant!? Stedet er bygd opp igjen etter ødeleggelsen og det som skjedde i år 73 e.Kr. og det som er rekonstruert av arkeologene er over de svarte strekene som er markert på bygningene. (Se bildet til høyre lengre ned.) Klippestærene - fuglene på bildene - følger med oss omtrent hele veien, og de er nesten tamme.


Historien om Masada

Herodes lagde seg et trygt sted hvor han kunne trekke seg tilbake i tilfelle opprør. Han bygde to luksuspalass med svømmebasseng på området. Han lagret store mengder av mat og regnvannet ble samlet i underjordiske sisterner. Her var flere observasjonspunkt, anleggsrampe og synagoge. Men kong Herodes fikk aldri bruk for Masada.


I år 66 gjorde jødene opprør mot romerne, som hadde besatt landet deres. De var særlig misfornøyde med den høye skatten som ble innkrevd og opprøret bredte seg til hele landet. Det førte til at en liten gruppe jøder forskanset seg på toppen av Masada og brukte det som base.



Romerne ble imidlertid for sterke for jødene og i år 70 slo de ned på opprøret, inntok Jerusalem og ødela det jødiske templet. De tok med seg dyrebare gjenstander til Rom. Nå gjensto det bare å få tatt okkupantene på Masada. De omringet da Masada og hadde 8.000 mann fordelt på åtte "kvadrater" eller leirer. (Firkantene som sees på bildet over.) Etter tre år lyktes de med å innta festningen, men de ble møtt av total stillhet.



De 967 jødene som oppholdt seg i Masada holdt et allmøte den siste kvelden og bestemte seg for å gjøre kollektivt selvmord istedenfor å bli slaver under romerne. Hver mann drepte sin familie, ti betrodde menn sto igjen og siste mann gjorde selvmord. Da romerne inntok Masada fant de alle sammen døde, bortsett fra et par kvinner og noen barn som hadde gjemt seg dypt nede i sisternesystemet.


Senere har Masada for mange blitt et symbol på jødisk vilje til å leve i frihet og ikke underkaste seg slaveri. Etter det store opprøret skjedde det lite i området. På 5-600-tallet var noen munker innom og bygde en kirke. Ikke før på midten av 1800-tallet ble Masada gjenoppdaget og først i 1963 begynte man utgravinger og restaureringsarbeide. Pga. det tørre klimaet er ruinene godt bevart. Det gjør det til det mest fullstendige antikke romerske beleiringssystemet i verden, som har "overlevd".



I heftet "Masada Nasjonalpark", som jeg fikk utdelt da jeg ankom, står det å lese at historien om Masada har blitt fortalt av Josephus Flavius, som var guvernør i Galilea under det store opprøret og som senere ble overgitt til romerne ved Yodfat. Under erobringen av Masada var han i Roma, men fikk senere høre hva som hadde skjedd av romerne som hadde funnet kvinnene som hadde overlevd i vanncisternen. Senere bestemte han seg for å gå ut med hva han visste. Til tross for debatten som oppsto rundt nøyaktigheten av hans beregninger, ser det ut til at det meste har blitt bekreftet ved arkeologenes utgravninger. Uttrykket "Aldri mer Masada" kommer fra den israelske hæren og nå skjønner jeg hva som ligger bak ordene...


Vel nede igjen ved senteret blir det tid til en god lunsj, og etterpå er vi klare for et bad i Dødehavet. Det er noe jeg er veldig spent på!

#masada #reiseblogg #dødehavet


Kanskje du også vil lese

En dag på Betlehemsmarkene.

Besøk i det hellige land - Israel.

132 visninger
Om meg

Siden kom til fordi jeg elsker å skrive, ta bilder og skape ting. I tillegg syntes jeg det er veldig spennende å reise, - det å utforske nye steder og gjerne komme nær innpå folk og kulturen. 

Les mere

 

© 2018 Ladybirdsreiser.  Proudly created with Wix.com

Legg deg til på epostlista
  • White Facebook Icon