Dette har jeg virkelige gleda meg til; å flyte som en dupp i Dødehavet! Å bade her har jeg alltid hørt skal være helsebringende, - men nå vet jeg at det kan ha både positive og negative sider hvis en ikke tar sine forhåndsregler. Det kan være direkte farlig hvis du ikke passer på...
Vi befinner oss på vestsiden av Dødehavet og kjører nordover i retning Jordan-elva og Galileasjøen, hvor vi skal bo de neste dagene. Etter å ha tilbragt formiddagen i solsteika på Masada, skal det bli nydelig med en dukkert i "sjøen"...
Havet som synker en meter i året!
Dødehavet, også kalt Saltsjøen eller Livets sjø, er en spesiell innsjø, her den ligger på verdens laveste punkt, - nemlig 430 meter under havoverflata. I tillegg er den salt, ja egentlig rene "saltlaka"! Saltinnholdet er hele 33-34%, 10 ganger saltere enn Middelhavet. Naturlig nok er det da ikke noe liv i havet, kun noen sjeldne mikroorganismer, som blir brukt i produkter som kan hjelpe mot hudsykdommer.
Galileasjøen renner ut i Dødehavet, via Jordan, men her blir det værende, for Dødehavet har ikke noe utløp. Og fordi de tar veldig mye vann fra Galileasjøen og Jordan-elva til vanning, blir det mindre og mindre vann som renner ned her, ifølge Stefan.
Havet synker med en meter i året! Hele 40 meter de siste 40 årene. I 1979 lå Dødehavet på 390 m.u.h., men nå ligger det på 430! Det har gjort at badeplassene blir færre og færre, og der de har bada før er det nå goldt land, krakkelert, med store huller flere plasser langs bredden. Det kan faktisk være farlig å gå der, for grunnen kan plutselig forsvinne. Det har ført til at hotell, bensinstasjon og Ahava-fabrikken har måttet flytte til nye steder på "trygt land".
Etter en halv times kjøring tar vi en stopp hvor noen av oss damene går "berserk" i Ahava's besøkssenter, hvor vi får med oss flotte dødehavsprodukter spekket med leire og mineraler, samtidig som det blir et godt innhugg i kredittkortene... Men, - det er det verdt!
Endelig kan vi duppe legemet i "saltlaka"
Vi er framme ved stedet hvor vi skal bade, nokså langt nord i Dødehavet. Her er det trygt å bade, sier Stefan, men vi er imidlertid ikke alene her, så det er trangt i skifte-rommene og dusjene.
Jeg vet ikke om jeg vil kalle det "å bade", det jeg klarer å få til på de 5-6 minuttene jeg er uti vannet, men så er det ikke så lett heller da. Det er ganske grunt vann, og det er nok bare bra, for da har jeg kontroll. Vannet har god temperatur, minst 25 grader! Vi ligger og flyter som korker i vannet, så her går det ikke an å drukne. Vi har med oss lokalavisa KV, men egentlig skulle vi vel ha hatt en israelsk avis, sånn at vi kunne skryte på oss at vi har lest "hebraisk flytende".
Vi hadde fått beskjed om at vi ikke måtte forsøke oss på å svømme, og det er visstnok ikke så lett heller, for du bare vipper rundt. Men siden vannet er så salt må vi være forsiktige så vi ikke får vann i øynene og munnen. Hvis du har sår noen plass, eller akkurat har barbert leggene, kan det svi skikkelig, har jeg lest.
Dette er heller ingen plass å ta med seg småbarn, - iallfall ikke for å bade. Bare små mengder vann i munn og svelg kan gjøre stor skade på en liten kropp, og vanskelig er det å fortelle dem at de ikke må sprute med vannet og dukke hodet under.
Verdens største naturlige SPA
Saltet og den mineralholdige leiren, som noen smører seg inn med før de legger seg i sjøen, skal være veldig bra for helsa. (Og 12 av mineralene finnes visstnok ikke noe annet sted i verden.) Så ikke så rart at hudprodukter er "big business" herifra.
Atmosfæren er fri for pollen, og lufta har høyt innhold av helsebringende mineraler, grunnet fordampning fra innsjøen. Det er til og med lavere UV-stråling her ifølge siden til Dødehavsstiftelsen.
Her er moderne hoteller, tursentre i ørkenen, handelssentre og skjønnhetssentre, som tilsammen utgjør verdens største naturlige SPA.
Den tilmålte timen går fort og kaffe blir det ikke tid til nå heller. (Jeg føler at jeg snart er avvent, for det er lenge mellom kaffekoppene her nede.) Solen skinner fortsatt, men vi må bryte opp. Bussen venter ikke og vi er igjen på veien...
Videre nordover mot Jordan og Galilea-sjøen
Ferden går videre mot nord, og da vi kommer til Qumran, peker Stefan opp mot stedet for å vise hvor gjeterguttene fant dødehavsrullene i 1947. Tenk at vi får se det også, vi som allerede har hørt om stedet da vi besøkte museet. Vi ser hulene langt oppe i fjellsiden.
Vi passerer palmebyen Jeriko oppe i nord (250 m.u.h.) og så følger vi Jordan-elva oppover. Elva skiller Israel og Jordan og grensen går midt i Jordan-elva. Vi ankommer Ma'agan-kibbutzen, helt sør i Galilea-havet, hvor vi skal bo under resten av oppholdet vårt. Det har allerede blitt mørkt, selv om klokka så vidt bikker 16:30. En slørete sol går ned i vest...
Fikk du med det starten på reisen vår?