Festningen som troner over verdensarvbyen Ohrid, har blitt gjenoppbygd mange ganger opp igjennom historien. Men de fleste murene og bevarte tårnene som vi kan se i dag, stammer fra tiden til keiser Samuel, fra 976 til 1014, og videre til hans etterfølgere i 1018. Borgen er en av de største middelalderske festningskonstruksjonene i Makedonia. Med sine voller og befestede tårn, okkuperer festningen hele Ohrid-bakken som stiger 100 m over innsjøen. I dag skal vi opp og både se festningen og å gå på muren. Er det noe jeg elsker, så er det å gå på murer...
Vi har kommet til vår andre dag i Ohrid, og i dag skal formiddagen brukes på by-sightseeing med vår flinke guide Martina.
Etter frokost på hotellet, er det flere av oss som må ta turen til torvet for å ta ut penger på ATM'n. Vi har ikke trengt det tidligere, for på hotellene og restaurantene tar de kredittkort, og til nå har det meste vært inkludert. Men i dag skal vi besøke små steder, kiosker og tavernaer som kun tar i mot landets valuta, som er makedonske denarer. 100 MKD er lik 19,18 NOK, og dermed er det greit å dele denarene på fem, det er enkelt og lett å huske.
Vi møter Martina utenfor hotellet vårt klokka 10, og begynner vandringa oppover bakkene mot festningen. Og at Ohrid ligger i en skråning det er lett å merke, for det meste går oppover, så sant du ikke går nede i havna.
Foto øverst og nederst til høyre; Tove Arntzen.
Den lille byen Ohrid og også Ohridsjøen er et av Nord-Makedonias største turistmål. Her i Makedonia er det jo ikke hav, så Ohridsjøen blir makedoniernes feriemål. Byen har litt over 50.000 innbyggere, og dette dobles nok i sommermånedene. Ohrid er en av de eldste bosetningene i Europa, og var episenteret for slavisk kultur.
En gammel by, hvor både brostein og husvegger har blitt slitt av "tidens tann"... Men det har sjarm, - og det er vakkert.
Ohrid - Byen med de mange navn
Ohrid er en by som best oppleves til fots, og det skjønner du når du kommer hit. Den er liten og lett å orientere seg i. Dette er virkelig en middelalderby, den er vakker med trange, brosteinsbelagte gater og trapper som er slitt og slipt til etter år med tråkk. Arkitekturen er annerledes og spennende. Byen er ganske kupert, og på toppen av alt troner Samuels festning.
En gang hadde byen 365 kirker, en for hver dag i ett år, og derfor ble også byen tidligere kalt "Balkans Jerusalem".
Men det første gamle navnet på byen var Lychnidos (lysets by), og byen ble først nevnt 2.400 år f.Kr. Ifølge en legende, skrevet av Miladinov-brødrene, klatret keiser Justinian opp til toppen av festningen da den ble bygget på åsene som byen ligger på, og utbrøt "oh-hill", som betyr "en vakker ås", mens han så på de vakre omgivelsene. Siden den gang het byen Ohrid. (Lychnidos var en del av den gamle romerske Via Egnatia-veien, som nå er pilegrimsvei.)
Martina forteller at " rid" i Ohrid betyr "bakke" på makedonsk. (Altså som over; ås.) Navnet uttales "åkkrid", så for oss kan det jo høres ut som å "åkke" seg for å gå opp alle bakkene. 🙃 Men navnet betyr jo da egentlig "vakker ås".
Noen kaller også byen for "perlebyen" eller "Balkans perle" pga de populære Ohrid-perlene som selges her. (De blir visstnok laget av fiskeskjell og blir produsert av to familier som har drevet med det i generasjoner.)
Robevi-huset - representerer gamlebyens arkitektur
Vi stopper ved et vedholdt og fint hus, som i dag er museum. Dette kjente familiehuset "Robevi" tilhørte to brødre, som var velkjente kjøpmenn fra Ohrid og huset deres er av betydelig kulturell og historisk betydning.
Familiehjemmet ble bygget i 1863-64. Det var delt i to deler, Konstantin Robev bodde på den venstre halvdelen og bror hans Atanas (Tase) Robev bodde på høyresiden. Husets arkitektoniske uttrykk er symbol på familiestatus. Huset forblir et av de mest representative eksemplene på gamlebyens og makedonsk arkitektur fra 1800-1899.
Og det spesielle ved disse husene, som vi ser overalt, er at de bygger hver etasje litt lenger ut enn etasjen under. Til høyere husene var, til rikere var du, forteller vår guide Martina.
Huset er i dag et fredet kulturminne og tilhører Nasjonalmuseet, som har utstillinger her, i følge Wikipedia. Nede i første etasje er det plassert epigrafiske monumenter fra Ohrid, arkeologiske gjenstander fra antikkens tider og middelalder er plassert i andre og tredje etasje. En del av huset brukes til utstilling for Ohrid "carving"-skole som viser kreasjoner av kjente kunstnere fra Ohrid og fylket. I den østre del av huset er det gjenstander fra familien Robevi.
Dette er nok en populær gate for turistene, for vi var ikke alene her denne dagen.
Papir-museum med tro kopi av Gutenberg-pressa
Vi har ikke gått mange meterne så stopper vi ved et lite papir-museum "National Workshop for handmade paper Ohrid", som faktisk kan skryte på seg at den innehar en naturtro kopi av Gutenbergs originale presse, som befinner seg i Mainz i Tyskland.
Og det morsomme er at de viser hvordan papir ble laget i gamle dager, av tremasse, og de viser hele prosessen hvordan trefibrene fester seg til ramma i vannbadet. Så blir det hengt til tørk og deretter begynner trykkeprosessen. Verkstedet er en ekte turistattraksjon og viser en liten tidslinje, gjennom historien. De har laget mange flotte kunstplakater, som kan kjøpes, både med ord og tegninger.
Ekstra moro er det for Tove og meg som har vokst opp med dette. Toves bestemor og søsken drev et boktrykkeri, så der var ho stadig innom i barndommen, og jeg har jobbet på Naper Boktrykkeri på 70-tallet. Riktignok har jeg ikke laget papir, men prosessen fra bly, hullbånd og så programmering av data via de første, digre datamaskinene som kom, til dagens mobiler, der har jeg vært med hele veien. For en rivende utvikling, sier jeg bare. Men du verden så gøy!
Det hele begynte i St. Naum
Tradisjonen med håndlaget papir i Makedonia, begynte i andre halvdel av 1500-tallet, i klosteret i St. Naum, der vi var i går. Denne prosessen ble tatt med fra Venezia, av presten "Jakov the Macedonian" som jobbet der på den tiden. Venezia var et av de viktigste sentrene for trykking og laging av papir. Klosteret laget papiret til internt bruk i begrenset mengde. Denne "workshopen" er et forsøk på rekonstruere det som var og har gjenopplivet denne tradisjonen.
Vi ble så fascinert av dette at Tove og jeg dro tilbake og kjøpte hver vår fine skinndagbok med håndlagede ark.
St. Sophia-katedralen - midt i gamlebyen
Midt i gamlebyen, rett bak havna, ligger denne imponerende bygningen fra middelalderen. St. Sophia-kirken ble bygget i perioden 1035 til 1056 av erkebiskop Leon.
Foto nederst til høyre; Zanzibility/Martina.
Den er et unikt eksempel på arkitektur fra den bysantiske tiden, og har vært katedralkirke i Ohrid bispedømme i lang tid. Kirken huser et av de største kompleksene av fresker fra det 11. århundre, og her skal også være en helt fantastisk akustikk. Både kirken og den vakre hagen er hovedscene for den årlige Ohrid-festivalen.
Oppover og oppover går det...
Foto øverst i midten og nederst til høyre; Tove Arntzen.
På vei oppover til toppen av åsen stopper vi og hører på vår eminente guide Martina. Ho er veldig kunnskapsrik og vi lærer mye om alt vi ser rundt oss. Vi oppdager den gode"makalo" - hvitløksmajonesen - i vinduet på Papa-butikken, men det er stengt i dag på søndag, så det blir med titting.
Det over 2.000 år gamle amfiteateret åpenbarer seg
Plutselig ligger det foran oss, det gamle teateret på toppen av bakken. Det ble bygget i år 200 f.Kr. og er det eneste teateret av hellenistisk type i landet. (Siden de tre andre i Scupi, Stobi og Heraklea Lynkestis er fra romertiden, står det i Wikipedia.)
Et nydelig gresk amfiteater, som har overvært mye kamper og lidelse.
Stedet ble funnet ved et uhell
Det var en stor overraskelse da det skulle bygges et nytt hus her i 1980, og arkeologer ble innhentet, bare for å konstatere at ingenting av historisk verdi var under grunnen. Men da utgravningene begynte oppdaget forskerne to steiner, avbildet av guden Dionysius - beskytter av det gamle teateret. Huset ble glemt og det ble gravd frem et komplett gresk amfiteater, som pga å ha ligget begravd i så mange år, omtrent var like helt.
Gladiatorkamper og grufulle hendelser
Amfiteater Ohrid er nå en av hovedattraksjonene i Makedonia, siden det er det eneste gamle greske teateret som har blitt perfekt bevart. Grekerne ville den gang vise dramatiske, musikanske og poetiske skuespill for kunstelskere. Umiddelbart etter de romerske erobringene av disse regionene i 148 f.Kr., ble teateret tatt over og tilpasset behovet til den romerske livsstilen. Det ble utført gladiatorkamper her, også med ville dyr. (Infoplate på stedet.) Senere ble også mange kristne henrettet på dette stedet, men så snart det romerske riket opphørte å eksistere, ødela de det hatefulle stedet og fylte det med sand, slik at de ikke ble påminnet om de forferdelige hendelsene.
Hver sommer avholdes nå Ohrid Musikk-festival her, hvor det kommer musikere og tilskuere fra hele verden. Tidligere ble festivalen avholdt i St. Sophia-katedralen, men etter at amfiteateret ble funnet, ble den flyttet hit. Drama og forskjellige musicaler spilles også her.
Foto øverst til venstre; Tove Arntzen.
Gatelykter i Ohrid formet som små hus
Vi går fortsatt oppoverbakke. Martina stopper og informerer oss at nå har vi kommet til borgmuren og den "øvre port", for å komme inn i gamlebyen. Jeg er så fascinert av de morsomme gatelyktene som finnes overalt her i byen, som er formet som husene deres, med etasjer som går utover.
Nå skal vi videre til en av de eldste kirkene i gamlebyen; "Church Mother of God Peribleptos" På vei opp til kirken ser vi at det er bryllupsfeiring på gang...
Trolig den eldste kirken i gamlebyen
"Den hellige Guds mor – som våker over alt"s kirke ligger nær den øvre porten. Den er dedikert til Maria og Peribleptos betyr "iøynefallende" eller "som våker over alt". Den er antagelig den eldste kirken i gamlebyen, og ble bygget i 1295.
Den ekstraordinære typiske bysantinske arkitekturen og de fantastiske veggmaleriene gjør denne kirken til et betydelig middelaldermonument i Makedonia. Det ble bygget av den bysantinske militærsjefen Progon Zgur, som var slektningen til den bysantinske keiseren Andronicus II Paleologus. Freskemaleriet i denne kirken representerer noen av de første verkene til de mest prestisjefylte middelaldermalerne Michael og Eutychios.
Denne kirken var sete for Ohrids erkebiskop. Vis a vis denne kirken finnes også et museum der de eldste freskomaleriene fra regionen er bevart.
En liten "pust i bakken" og et felles fotografi må til, utenfor kirken, med utsikt mot "Samuels borg" som ligger helt på toppen av åsen.
Foto: Zanzibility/Martina.
Men vi må videre, for det er ennå noen steg igjen til toppen. På veien opp skal vi ta en liten stopp ved en hyggelig taverna, og få oss noe å bite i eller aller helst noe kaldt å drikke. Det er ikke for varmt, men vi kjenner på at vi går i motbakker.
Vi nærmer oss festningen, og her møter vi på hverdagslivet til folka som bor her; en gammel dame er ute og spaserer, klesvaska henger til tørk, her er skilter med utleie av leiligheter, som gir en liten ekstrainntekt. Det er fortsatt smale brosteinsgater, men innimellom de gamle, ses nye murhus.
Det bugner i en vakker rosehage
Vi går forbi en hage hvor det bugner av blomster. Og det er ganske fantastisk, for her er det overflod av både geranium og roser. Har har de nok fått både gjødsel og godt stell for de er kjempestore! Vi må både se og lukte... for det er litt av et syn!
Så - endelig blir det en liten stopp, for påfyll av både kaldt og varmt.
Foto til venstre; Tove Arntzen.
Kirken til St. Clement på Plaosnic-høyden
Like før vi skal gå inn i det de kaller gamlebyens (nasjonal)park-område, ser vi ned på nok en kirke og flere bygninger rundt. Det er kirken til St. Clement og St. Panteleimon.
Den opprinnelige ortodokse kirken antas å ha blitt bygget da St. Clement ankom Ohrid på forespørsel fra Boris I fra Bulgaria, og bygde sin kirke på en restaurert kirke her, forteller Wikipedia. I tillegg bygde han en romersk basilika, hvor restene/søylene fortsatt kan sees utenfor kirken. Kilder sier at St. Clement ikke var fornøyd med størrelsen på kirken og derfor bygde en ny over og tildelte St. Panteleimon som dets skytshelgen. Det var også et kloster og skole her, og det antas at dette var det første og eldste nedlagte universitetet i Europa.
Opp igjennom årene siden 1400 har kirken flere ganger blitt ødelagt og bygget om til moske. I 2002 ble en rekonstruert til slik den en gang var. Klemens ble gravlagt inne i kirken etter sin død i 916; og ligger der den dag i dag, selv om graven har blitt flyttet underveis.
Endelig på toppen av Ohrid-åsen
Plutselig endrer landskapet seg og vi går inn i en pinjeskog, med høyreiste, tette trær. Stien fører opp til festningen, så endelig er vi framme ved borgen til keiser Samuel.
Foto nederst til venstre; Zanzibility/Martina.
Foto: Zanzibility/Martina.
Keiser Samuils høyborg
Opp gjennom historien har festningen blitt ødelagt mange ganger, gjenoppbygd og oppgradert, slik at den bærer preg av nesten alle de historiske epokene da Ohrid styrtes av romerne, bysantinerne, slaverne og osmanske tyrkere. Imidlertid antas det at de fleste av murene til citadellet og forstads-området, sammen med de bevarte tårnene, stammer fra tiden til keiser Samuel, fra 976 til 1014, og deretter, fra tiden til hans etterfølgere til 1018, da Ohrid var hovedstaden i den første delstaten til de makedonske slaverne, på grunn av det som i dag er kjent som festningen "Samuels høyborg".
Foto øverst til høyre; Tove Arntzen og nederst til venstre; Zanzibility/Martina.
I dag er 18 tårn og fire porter bevart på festningen. Deler av festningen strekker seg til innsjøen og til den nedre bakken i den gamle delen av Ohrid. I den gamle delen av byen var det tre porter, hvorfra kun den øvre porten var bevart. (Der vi gikk forbi.) Mange steiner med greske inskripsjoner er bygget i veggene.
Fantastisk utsikt over både mot Ohrid-sjøen og byen, og her med det flotte, makedonske flagget med den skinnende, gule sola på en rød bakgrunn.
Jeg syns det er fascinerende med sånne gamle borger og ringmurer. Spesielt hvis du kan krabbe opp og vandre rundt borgmuren. En gang hadde jeg en drøm om en gang å gå på den kinesiske muren. Etter en tur til Dubrovnik og en runde på muren der, var det greit, - jeg hadde fått oppleve hvordan det var, selv om den kinesiske mur er av en helt annen kaliber... Her er gangveien smal, og det er kun plass til en av gangen i trappene.
Foto: Øverst i midten og bildet med hullet i muren; Tove Arntzen.
Formen på Samuils festning dateres tilbake til Samuils tid, selv om en kan lese om riving og reparasjoner av festningen både av tyrkerne og bysantinerne. Festningen har vegger med en høyde på 10 til 16 meter og en tykkelse på flere meter. På alle kanter, med unntak av sør, som vender mot innsjøen, var den kuperte delen av byen beskyttet av høye murer og tårn, tre kilometer lange, nær havnen i Ohrid. Med sine festningsverk og murer dekker den hele Ohrid-høyden.
Gjennom gamleby-parken til sjøen
Tilbake og gjennom furuskogen tar vi til høyre nedover mot sjøen. Det er ganske så bratt, men det er en fin tur og vel verdt å få med seg.
Det er mange fine motiver underveis, i midten en nydelig kristtorn, og bær som ennå ikke er modne. Foto nederst til høyre; Tove Arntzen.
St. Johannes-kirken på klippen - Sveta Jovan Kaneo
Så kan vi skue ned på den mest fotograferte kirken ved Ohrid-sjøen; St. Johannes-kirken. Når det vises bilder fra Ohrid er det gjerne denne kirken som vises. Den ligger vakkert til på klippen med den beste utsikten over Ohrid-sjøen.
Den makedonsk-ortodokse kirken ligger på klippen over Kaneo Beach. Kirken er viet til Johannes av Patmos. (Apostelen Johannes, som skrev bibelens åpenbaringsbok, står det å lese på Wikipedia.) Byggedatoen for kirken er ukjent, men dokumenter tyder på at den ble bygget før år 1447. Arkeologer mener at kirken ble bygget en tid før fremveksten av det osmanske riket, sannsynligvis på 1200-tallet. Da de restaurerte kirken i 1964 oppdaget de flotte fresker i kirkens kuppel.
Her blir det en liten "pust i bakken", før vi fortsetter bortover langs sjøkanten på de koselige gangbroene som klamrer seg fast i fjellet.
Strandpromenaden tilbake til gamlebyen
Vi rusler bortover og passerer stranda, men det frister ikke å bade. Ikke er det så mange som gjør det heller, så det er kanskje litt tidlig i sesongen.
Her er det eldgamle hus, som dessverre har fått merke dagens "tagging", men det er utrolig sjarmerende å gå her innimellom husene, i trange smau.
Mellom Kaneo Beach og Potpes Beach går det en morsom gangsti laget av tre, og denne følger fjellet, men går også ute i vannet.
Denne idylliske veien tilbake til gamlebyen er vakker, og noen plasser ikke så lett framkommelig... 🙃 Men det er noe av sjarmen, ikke sant!?
BÃ¥de motorsykler og biler parkeres midt i gata og stenger for framkommelighet...
Gammelt møter nytt...
Dette bildet under har jeg sett før, så det er nok et yndet motiv for ivrige fotojegere. Et gammelt hus som nesten faller i fra hverandre, men det får stå og lene seg på de nye husene. Vakkert, - på sin måte!
Vi nærmer oss gamlebyen, og nå ligger restaurantene tett i tett. Klokka er snart 14, og det er tid for lunsj. Vi deler oss, noen vil sitte inne og spise, mens Tove og jeg velger et bord på hotel Alexandra, på sjøsiden.
Lunsj ved Ohrid-sjøens bredder
Sjøen er grønn og vi koser oss med spekemat, ost og rødvin... Det nytes!
Da er by-sightseeingen med Martina over, og resten av dagen har vi alenetid. Takk for en fantastisk og lærerik omvisning!
Den siste lille kirken St. Kliment finner vi "hjemme"
Vi har jo sett den bittelille kirken rett utenfor hotellet vårt, og vi skjønner nå at hotellet "Mal Sveti Kliment" er oppkalt etter nettopp kirken. Info-skiltet på kirkeveggen står på makedonsk, men sier at en kan besøke en nettside for å lese mere om kirken. Denne siden er ikke lenger tilgjengelig og kirken er heller ikke regnet med blant de historiske kirkene. Denne er nok også oppkalt etter St. Clement, og er nok ganske gammel, men hvor gammel er det umulig å skjønne, kanskje det står på skiltet. Liten og fin er den i all fall.
Kveldsstemning ved Ohrid-sjøen
Det blir en liten kveldstur til parken og langs bryggene, for å kjenne litt på stemningen. Folk koser seg på uterestaurantene, og det er en god atmosfære her. Det er stille og vakkert og vi får med oss solnedgangen bak skyene.
Vi har hørt at det er sykt mange statuer i hovedstaden Skopje, men jammen er det en del her i Ohrid også. Det er mange bare i byparken, og ikke aner jeg hvem alle disse mannfolka er. Men at St. Clement og St. Naum har hatt betydning for denne byen, det er nå helt sikkert.
"Saint Clement, may you be exhalted and your fame live on through Ohrid." -fra statuen i byparken
Den gamle byen Ohrid som står på ONESCO's verdensarvliste, vet å gjøre seg vakker...
Middag på Ohrids eldste restaurant; Antico
Mens kveldsmørket senker seg finner vi en av de nærmeste restaurantene til hotellet vårt. I starten ved det som engang var den nedre porten til tsar Samuils rike, ligger restaurant Antico, som er den eldste og en av de mest anerkjente restaurantene i Ohrid.
Restaurant Antico startet i 1988, i et hus som er oppført i 1855,. Huset har blitt erklært som Makedonias nasjonalskatt, med sin gammeldagse arkitektur, som er veldig typisk for Ohrid. Når du kommer inn i restauranten, er det nesten som å komme inn i et museum, med utstillinger fra husets interiør, nydelige tre-utskjæringer og alt er bevart som det var. God mat er det også!
"Dobra nok od Ohrid!" - "God natt fra Ohrid!"
Fikk du med deg starten på denne fantastiske reisen med Zanzibility? Turer med reisevertinnene Lene og Merete, som arrangerer turer kun for damer. Det kan anbefales!