top of page
  • Forfatterens bildeLadybird

Vi cruiser på Ohrid-sjøen

Oppdatert: 23. aug. 2023

I 1979 erklærte UNESCO Lake Ohrid som et verdensarvsted. Innsjøen er en av de eldste i Europa og samtidig en av verdens dypeste. Innsjøen deler Makedonia med nabolandet Abania, to-tredjedeler tilhører Makedonia og den siste delen styrer Albania over. Ohrid-sjøen er kjent for sin ørret, som bare finnes akkurat her. Zanzibility har chartret to båter, som vi har til rådighet hele dagen. Vi skal gjøre en stopp underveis, men målet vårt er den kjente kirken St. Naum og klosteret, som ligger på en høyde helt sør i innsjøen. Været er perfekt, det er smul sjø, så nå skal vi bare kose oss.

I dag pakker vi med oss solkrem, badetøy og skift, og rett fra frokosten bærer det ned den korte turen til marinaen hvor båtene venter på oss. Bli kjent med byen får vi vente med til i morra, og av det lille vi ser, skjønner vi at vi bare kan glede oss til sightseeingen med Martina. Nå er det cruise på Ohrid-sjøen som gjelder...


Foto: Tove Arntzen.


Vi deler oss i båtene og ferden langs den vakre Ohrid-sjøen starter. Det er ikke vanskelig å se at byen Ohrid ligger i en skråning, med sin karakteristiske hus, med valma tak og mange, smale vinduer. Byen ligger på nordøstkysten av Ohridsjøen. Det er ikke mye trafikk på vannet her, og ifølge makedonia--timeless-com er det først og fremst fiske og turistformål, som skaper trafikken.

Vi kjører først langs sjøsiden av byen, så vi får se den nydelige byen fra denne siden også, og vi runder fjellet hvor St. Johanneskirken (St. Jovan Bogoslav på makedonsk) ligger, slik at vi får se den fra vannet. Den ligger vakkert til på vestsiden av byen, og fra vannet kan vi se den flotte gangveien langs sjøsiden, og alle bryggene som leder inn til gamlebyen. Så snur båtene og setter fart sørover.


Ohrid-sjøen er mellom fire og ti millioner år gammel, og det sies av den er en av verdens eldste. Sjøen ligger 695 m.o.h. og har et areal på 367 kvadratkilometer. Fra Ohrid til enden av innsjøen er det 30.4 km og den er 14.8 km bred. Langs bredden av innsjøen finnes flere klostre og kirker fra 800-tallet. Vi skal besøke to av dem...

Langs Ohrid-rivieraen

Strandlinja fra byen Ohrid til St. Naum helt sør i sjøen, kalles riviera Ohrid. Her ligger det flere landsbyer og noen badestrender. Flere av landsbyene har oppdaget turistene, eller omvendt?, og her er flere store hoteller og mye utleie. Bl.a. landsbyen Shipokno, som du ser på bildet under øverst til venstre.


Guiden vår Martina forteller og peker på feriestedet til Tito, den gang han var president bygde han denne "hytta". Bildet øverst til høyre, hvor flagget vaier på fjellet, og det er trapper ned til en fin sandstrand. Hun viser oss også landsbyen Konjsko, hvor ho kommer fra, der den ligger oppe i fjellsiden, og sier at det er den mest "berømte"...

Foto: Nederst til høyre; Zanzibility.


På bildet nederst til venstre ser vi fjellet Galicica, som er en del av nasjonalparken Galicica. Sammen med byen og innsjøen Ohrid er det også plassert under UNESCOs beskyttelse. Fra toppen av parken kan en se de vakre sjøene Prespa og Ohrid samtidig. Den høyeste toppen Magaro ligger på 2.254 meter. I parken er det en helt unik flora og fauna; hele 600 blomster-/tre-arter og 11 planter som bare finnes på dette stedet, i tillegg til 26 endemiske dyrearter. (Dyr som bare finnes her.) Spesielt slående er sommerfuglene, hele 1.644 arter finnes på et så lite område. Nasjonalparken strekker seg helt ned til klosteret St. Naum.

Nasjonalparken tilbyr spennende severdigheter; grotter og turstier.


"Benbukta" i Ohrid-sjøen - et vannmuseum

Klokka nærmer seg 11:30 og vi skal snart ta et lite stopp, men plutselig oppdager vi et rart byggekompleks, bygd på pæler ute i vannet. Hva er dette?


Martina forteller at dette er et folkemuseum nå. Stedet heter "Ploca Mikov Grad" og bukta blir kalt "Bay of Bones" og i dag er det et besøkssenter. Dette er en rekonstruert pælebosetning fra det 12.-7. århundre f.Kr., plassert over en plattform holdt av trepæler. Dette er det nyåpnede vannmuseet, hvor restene av et eldgammelt habitat, en dykkerbase og rekonstruerte festninger fra Romerriket fra det 2. århundre ligger i vannet.


Jeg fikk nok info av Martina til å sjekke litt mer, og leser meg til at dette er et spennende, gammelt sted; På dette stedet, på tre til fem meters dyp, ble det funnet rester av 6000 trerøyser (pæler), som trolig støttet seg på en felles plattform med 20 trehus. Plattformen med fastlandet var forbundet med en bevegelig bro, som i løpet av natten ble hevet for beskyttelse av dyr og fiender. For tiden er en del av bebyggelsen rekonstruert, med syv hus bygget på en plattform som er installert over 1200 pæler forberedt for å være mer spenstig og mer holdbart. Interiøret i husene er også rekonstruert. Over det er det fornyede romerske festningsverket (castrum) med datidens militære anlegg.


Foto til høyre; Zanzibility.


Videre langs kysten ser vi Makedonias "St. Tropez"

Ifølge vår guide Martina, blir denne landsbyen, som egentlig heter Trpejca, bak den store steinen, kalt Makedonias St. Tropez. En restaurant på stedet tok dette navnet, og dermed fikk den sitt kallenavn... Det er kanskje litt å leve opp til?


Standhugg på vakre St. Zaum

Klokka nærmer seg 12, og rett etter den lille fiskerlandsbyen Trpejca (eller var det "St.Tropez" 😉) kommer vil til den lille kirken "Saint Jomfru Maria - Zaum".

Foto nederst til venstre; Tove Arntzen.


Her skal vi slappe av og se oss omkring. Det blir omvisning i den lille kirken, noen vil bade og vi får kald rosévin og snacks. Det nærmer seg jo lunsj, men det skal smake med litt i kroppen...


Det er en nydelig steinstrand her, og vannet er friskt. På toa'en er det tomt for papir, men vi deler det lille vi har...

Foto nederst til venstre og høyre; Zanzibility/Martina.


Jomfru Maria-kirken i Zaum fra 1299

Vi kommer inn i en vakker, liten kirke; Sveta Bogorodica Zahumska (på makedonsk). I følge inskripsjonen over inngangen på innsiden av kirken ble freskene malt i 1361, mens selve kirken skal være bygget i 1299. «Saint Jomfru Maria»-kirken ble bygget i form av et kors med en kuppel som lener seg på fire søyler som i den øvre delen avsluttes med forskjellige kupler.

Fresko'en av den hellige Ana - "Nursing Madonna" - som ammer den lille jomfru Maria, nederst til høyre. Foto: Øverst til venstre og i midten til høyre; Tove Arntzen.


Den er bygget av steiner, kalkstein og murstein, og fasadens livlighet oppnås ved å mure stein-mønsteret i ulike kombinasjoner som et sjakkfelt. Freskene som ble malt i 1361 er blitt noe ødelagte i årenes løp, spesielt buene og kuppelen. Maleriet av helgenene er bevart i ekte størrelse: De hellige Clement av Ohrid, Naum av Ohrid, Jesus Kristus, Jomfru Maria og andre. Det som er en sjeldenhet og tiltrekker seg oppmerksomheten til alle de besøkende er representasjonen av den hellige Ana - "Nursing Madonna" som ammer den lille jomfru Maria. Denne kirken kan du bare besøke med båt.


Utsikt over Ohrid-sjøen fra en vakker portal på St. Zaum.


Tilbake i båtene og klare for neste stopp; St. Naum, hvor vi også skal ha lunsj. Vi nærmer oss den albanske enden av sjøen nå, og vi kan se over til nord-Albania. Litt rart og være så nærme, og samtidig ikke skulle dit igjen...


Så nærme Albania, og likevel så langt borte... Foto: Tove Arntzen.


St. Naum - et turistkompleks for rekreasjon

Bygd på en høy klippe over bredden av det sørligste punktet på Ohridsjøen, finner vi et av de vakreste klostrene i Makedonia; kloster St. Naum Oridski, som også representerer et av de første monumentene av slavisk kirkearkitektur og kunst i Ohrid-regionen. Det ligger flott til, med utsikt over sjøen.

Det mest besøkte reisemålet i nasjonalparken Galicica er nok rekreasjons og turistkomplekset ved klosteret St. Naum. Hvert år kommer over 200.000 turister hit, for å nyte dette stedet hvor den naturlige, åndelige og kulturelle arven til Makedonia flettes sammen i en harmonisk helhet med en spesiell skjønnhet, står det å lese på nettsiden til makedoniatimeless.


Vi kommer inn til bryggeanlegget, beregnet for både små og store båter, så noen av oss trenger en hånd eller to for å komme opp på brygga. Her ligger båtene på rekke og rad, så dette er et populært sted.

Gammel, - ja, kanskje - men det er uansett godt med en hånd! 🙈 Foto i midten og til høyre; Tove Arntzen.


St. Naum - mannen som ga stedet sitt navn

Det første som møter oss er St. Naum i helfigur, skåret ut i valnøtt-tre, i ett stykke med motorsag, forteller Martina. Det er litt av et mesterstykke.


Middelalder-skribenten og læreren St. Naum ble dedikert klosteret her, mens kirken er viet til erkeenglene Mikael og Gabriel. Naum var født i 830 e.Kr., og skulle bli den yngste disippelen til de hellige Cyril og Methodius, og sluttet seg til dem for å spre kristendommen i Moravia og Pannonia. Han var med å grunnla den slaviske og makedonske lese- og utdanningstradisjonen. Etterpå ble han med St. Clement på Ohrid litterære skole. (Clement var lærer og biskop fra Bulgaria, som senere ble helgen.)

Vi går opp bakken til kloster- og slotts-området og inn gjennom porten, hvor vi kommer til et tun, med kirken på den ene siden, og klosteret på begge sider av kirken. Rundt området er det grønne plener og blomster og det første vi ser er to høyreiste og flotte påfugler som spankulerer rundt og eier området...

Det koster noen denarer å komme inn i kirken, og kontanter har ikke vi fått tatt ut ennå, dermed går vi til døra og snur. Det er et stille og rolig område, og vi iakttar mennene som tenner lys.


Klosterkirken - pilegrimenes valfartssted

Denne kirken er den sentrale delen av klosterkomplekset. Kirken er bygd i år 905 e.Kr. av St. Naum selv, og den gang med et fundament i form som et kløverblad (en trikonos). Nå er kirken korsformet i et firkantet rom med en kuppel støttet av fire søyler. Etter sin død i 910, ble han gravlagt her, og da begynte St.Clement prosessen med å gjøre Naum til helgen.

I perioden fra 900- til 1200-tallet ble kirken fullstendig ødelagt. Så sent som på 1500-tallet ble den nåværende kirken bygd, oppgradert og utvidet i flere faser, senest i 1799. Graven til St. Naum er en tilknyttet bygning med en bred og lav kuppel. I århundrer tiltrakk dette stedet tilbedere fra ulike religioner, som viste respekt for relikviene til den hellige Naum.


Med sine fantastiske fresker og veggmalerier er kirken et valfartssted for pilegrimer og kanskje en av Europas aller vakrest bevarte kirker fra denne tidsperioden. Den nærmeste landsbyen her er Ljubanista, og klosteret er tilgjengelig med bil.

Foto: Øverst og nederst til venstre; Tove Arntzen.


Det er så vakkert her, og utsikten ut mot Ohrid-sjøen er fantastisk. Sittegruppen i hagen er fantasifull, og veldig praktisk.

Speilblankt "hav" på Ohridsjøen akkurat nå...


Vi kan ikke gå herfra før vi får tatt noen bilder av de flotte påfuglene som så stolte vandrer rundt her. Det er flotte og høyreiste fugler, og vi tenker på påfugl-kaftanen vår, som nettopp er designet med bakgrunn i denne majestetiske fuglen.

"Be like a peacock and dance with all of your beauty." - - Debasish Mridha

Foto i midten øverst; Tove Arntzen.


Lunsj på populære restaurant Ostrovo

Vi setter kursen tilbake nedover bakken og går til høyre langs en liten innsjø med to øyer. Det er bro over til Ostrovo, som betyr nettopp "øy". Nå er vi klar for lunsj!



Restauranten ligger på den av de to øyene i kildene som får tilsig fra Crn Drim-elven (Svarte-elva), omgitt av en fantastisk natur.

Restauranten kan ta imot 90 personer inne, mens på terrassen kan det sitte ytterligere 80 personer, men om våren og sommeren blir hele øya en hage-restaurant og kan ta i mot mer enn 500 gjester på en gang.


Meningen var at vi skulle spise hovedrett og dessert på vår egen flåte ute i det krystallklare vannet, men en overbooking har skjedd, så vi må spise ute i hagen. I stedet blir det en rotur mellom rettene, med egen ro-kar. Og det skal vise seg å være vel så koselig!


Forrett med "Ajvar" og "Macalo" - våre nye favoritter

Foto øverst til høyre; Tove Arntzen.


Restauranten har spesialisert seg på makedonsk, tradisjonell mat fra Ohrid-regionen. Som forrett får vi en ostepai med nydelig "makalo" - en hvitløksmos, tomat, løk og paprika og nydelig "ajvar". Til forretten får vi smake en av tre viner fra storprodusenten Tikves, som er Makedonias eldste og mest berømte vingård. De har 130 år på baken og er selve juvelen i Nord-Makedonias vinproduksjon, ifølge våre reisevertinner.


Martina forteller at hver eneste familie i Makedonia lager "ajvar". Det er ikke uvanlig at det lages av hele 60-90 kg rød paprika, for å ha nok utover vinteren. I tillegg til paprika skal det litt aubergine, hvitløk, sukker, salt, pepper, sitron og selvsagt olivenolje oppi. Det blir kokt hver høst i september og blir oppbevart som syltetøy utover vinteren. (Ajvar betyr kaviar på tyrkisk, og kommer kanskje derifra.)


Båttur på kildevannet med egen rokar!

Det er ingen dårlig erstatning for flåte, det å bli rodd rundt på denne dammen, mens vi nyter resten av glasset fra forretten. Vi fordeler oss i to båter, og dermed er vi i gang!


Båtene våre ligger innerst og vi kjører forbi flåtene hvor folk har benket seg og nyter mat og makedonsk musikk. De fleste av flåtene ligger rolig ved bredden, men vi møter en utpå vannet.

Foto øverst til høyre og nederst til venstre; Zanzibility/Martina. Nederst til høyre; Tove Arntzen.


De krystallklare kildene her ved klosteret er som en liten innsjø bak selve Ohrid-sjøen, og vannet renner videre ut i sjøen. Tilsiget kommer fra elva Svarte Drim, oversatt fra makedonsk. Vann kommer det også fra Prespa-sjøen på andre siden av fjellet her, og vannet går gjennom underjordiske elver og vassdrag.


Disse kildene er hjemsted for endemisk flora og fauna, sånn som alger med fiolett farge og de mest særegne små vannskilpadder som er svært sjeldne, og kan sees fra juni til oktober.


Vi blir rodd rundt på det 700 meter lange vannet, som består av 45 ferskvannskilder, og hele 30 av dem befinner seg under vann. Det er 3,5 meter på det dypeste her og vanntemperaturen er 10-12 grader hele året igjennom. Vi får et strengt blikk fra rokaren når en av oss prøver å kjenne på vannet, "NE - dette er kildevann, ikke rør!"


Var det noen som lurer på om vi hygger oss ute på kildevannet? Vel... svaret har du her...

Etter en 1/2 times tur er vi tilbake der vi startet. Her står de klar til å ta oss i mot, og hovedretten og desserten venter...

Foto til venstre; Tove Arntzen.


Den berømte Ohrid-ørreten blir hovedretten

Tilbake ved bordet kommer hovedretten raskt, og det er selvsagt den berømte ørreten som bare finnes her i Ohrid-sjøen. Den skiller seg fra bekkeørreten ved den flate kroppen, det lille hodet og de stjernegrå flekkene på kroppen. Som et av Makedonias varemerker finnes den også på makedonske mynter!

Den er nydelig stekt og særdeles velsmaktende. Den blir servert med en hvit Muscat Temjanika fra vinprodusenten Tikves. Dessert blir sjokoladekake og den blir akkompagnert av det makedonske orkesteret som går fra bord til bord.

Foto øverst til venstre og høyre; Tove Arntzen.


Rusletur på Ostrovo-øya

Når en er glad i å ta bilder, sånn som Tove og meg, benytter en alle sjanser til å få med seg noen fine motiver, og noen ganger noen morsomme også... Vi rekker en liten tur før vi må rusle ned til båtene som venter på oss.

Foto øverst til venstre, rad to til venstre og nederst til venstre; Tove Arntzen.


Det er vakkert her i og rundt restauranten, ikke rart dette er et sted som trekker folk som kommer hit i tusenvis for å nyte både mat og drikke, og alt det vakre som naturen og omgivelsene byr på.

Erna og vi tar takker for oss på dette vakre stedet, og er nå klare for å cruise tilbake mot Ohrid!

En husketur og våt fornøyelse over sjøen

Vi er på plass i båtene rundt 17:30 og setter kursen nordover mot Ohrid. Farten har økt betraktelig siden vi nå skal rett "hjem", og etter hvert som sola forsvinner og skyene øker på, øker også vinden.

Foto øverst til venstre, i midten og til høyre nederst; Tove Arntzen.


Vi kjører litt lengre utpå enn den andre båten, og nå går det hvitt utpå Ohrid-sjøen. Båten holder god fart og brått-sjøene slår mot oss. Vi prøver å dekke oss til med det vi kan, men våte blir vi og latteren sitter løst. Tove har tepper med seg, speider'n og "alltid beredt" gir et godt grunnlag for det meste. Men da det begynner å renne nedover ryggen og inn i trusa, vel da er vi glad vi har nådd kai og fast grunn.

Foto: Tove Arntzen.


Tilbake på hotellet blir det pledd, varm te og knekkebrød til kvelds. Vi har hatt en fantastisk opplevelsesrik dag, og vi så flere spennende steder som gjerne kunne besøkes og utforskes en annen gang...


Gleder oss til sightseeing med Martina i morra. Og til å oppleve verdensarvbyens trange gater og smau. Og antagelig får vi se flere av de 365 kirkene som ble bygget her på 1000-tallet og framover...


Fikk du med deg starten på denne fantastiske reisen med Zanzibility? Turer med reisevertinnene Lene og Merete, som arrangerer turer kun for damer. Det kan anbefales!



Siste innlegg

Se alle
bottom of page