Popova Kula, som betyr "prestens tårn", er oppkalt etter et tårn som en gang fungerte som et viktig landemerke på den gamle romerske veien som passerer like ved. Tårnet ble ødelagt, og som en hyllest har vingården reist et nytt 17 m høyt tårn, og for å være tro mot tradisjonen og den historiske arven, har de kalt stedet opp etter det gamle tårnet, nemlig Popova Kula.
Her i Demir Kapija-dalen er funnet beviser for at folk i dette området har dyrket druer siden 1300-tallet f.Kr. Kong Aleksander hadde et rike som strakte seg over mye av Balkan, og han hadde mange muligheter å velge mellom for plasseringen av vingården sin. Han valgte med omhu og plantet sine første vinstokker i mikro-regionen Demir Kapija, på nøyaktig samme sted som vi har våre vingårder i dag, står det å lese på deres hjemmesider.
Vi våkner til en fantastisk vakker dag og nyter utsikten til vinmarkene fra balkongen på rom 107/"Altan" (og selvfølgelig har alle rommene navn fra nettopp drue-sorter). Hverken Tove eller jeg er kjempesultne til frokost, og grunnen er vel kanskje at vi fortsatt er mette fra i går.
Besøk i vinkjelleren og i tårnet
I dag er det omvisning i vinkjelleren for alle som vil og har lyst. Her på Popova Kula produserer de vin av ni forskjellige drueslag; som blir til hvit og rød, dessertvin og bobler. Demir Kapija er den sørligste delen av Tikves-regionen, hvor jordsmonn og klima er ideell for druedyrking.
Vranec - dronningen av vinkjelleren
Vranec - den røde druen som trives her nede rundt vingården, den er skapt på Balkan, og er den druen som er mest utbredt i Makedonia. Den er kjent for sin dype farge, tøffe tanniner og intense smak; Vranec lagres vanligvis på eikefat, som gir ekstra smak av vanilje, krydder og røyk.
Vranec Barrique er lagret i minst seks måneder, på fire typer eikefat; amerikansk, ungarsk, fransk og makedonsk, før den blandes. Den er en kombinasjon av tradisjonelt og moderne, og er dyp rubinrød i farge, aroma av kirsebær og blåbær. Smaken er rik og variert, fyldig og lang. Den er fantastisk i kombinasjon med vilt, og vi foreslår å prøve den med mørk sjokolade!! står det på Popovas hjemmesider!
"For kunst, for skjønnhet! - Popovo Kula
Vranec Victory - den beste i Popova Kulas historie!
Ellers står det å lese om Vranec Victory (øverst til høyre på bildet under), at den er halvsøt og høstet sent på sesongen. Fargen er dyp og intens og gjenspeiler selve betydningen av navnet Vranec, som betyr "svart hingst". Denne er en blanding av solbær, svarte kirsebær, bjørnebær, blåbær og aronia. Til tross for at tanninene er rike, er de derimot fløyelsmyke. Ellers er den velbalansert, fascinerende, harmonisk og drikkbar! Den har lang ettersmak. Dette er en av de beste vinene som er laget i Popova Kulas historie, forteller hjemmesiden.
I første etasje er det butikk, og flere lar seg friste av de gode vinene. Jeg oppdager at vingården har fått en gull vin-award-pris for sin Temjanika - "Sakura" 2016 - av japanske kvinner. Stilig! De selger også lavendelolje og det må luktes...
Jeg er absolutt ikke kjent i vin-verdenen, men liker god vin og syns det er spennende å lære. Og til mer jeg lærer om vindyrking skjønner jeg at dette er kunst!
Foto: Øverst til venstre; Zanzibility.
Vi får en liten tur opp i tårnet for å se på utsikten. Et koselig rom med en fantastisk utsikt! Det er varmt i dag og gårdshunden som slapper av på gresset, er "helt utslått" og lar seg ikke merke med at mange går forbi...
En tur til "Banja" - de varme kildene
Tema for turen vår er; "piker, vin og sang", selv om det så langt har blitt mer piker og vin enn sang, men vi er jo her for å bli kjent med dette spennende vin-landet Nord-Makedonia og hva det kan tilby oss av god mat og vin, så da blir det jo mest av det. Sangen får komme siden...
Så i dag går ferden videre til vingården "Lazar", som er en av de største "snakkisene" i Nord-Makedonia for tiden, ifølge Zanzibility, for der produserer de noen av de mest spennende, nye vinene. Vi skal smake på fem av deres beste viner, samtidig som vi nyter en deilig lunsj.
Men først skal vi kjøle oss ned litt, for vi skal nemlig til Banja - "de varme kildene", som ligger like ved byen Demir Kapija. I sommersesongen, når været er tørt og varmt, er en av de mest populære destinasjonene for lokalbefolkningen og turistene de varme bassengene i den lokale Doshnica-elven. Denne super-rene elven kommer ned fra fjellene og varmes opp på vei ned, og passerer gjennom steinene som har vært utsatt for sommersola. Disse kildene har vært her helt siden antikken. Vanligvis starter sesongen i juni og varer til midten av september.
Foto: Nederst til høyre; Tove Arntzen.
Bussen kjører oss til en snuplass, og vi fortsetter innover i skogen på en koselig tursti. Med oss har vi badetøy og skift, for vi drar direkte til laaang lunsj på Lazaar Winery etterpå. Men ikke alle bader da, sånn er det jo alltid. For noen må jo ta bilder...
Det ser ut som damene nyter de varme kildene. Foto: Zanzibility/Martina.
"Jernporten" - juvet der kriger startet og sluttet
Den lille byen Demir Kapija - som på tyrkisk betyr jernport - ligger like foran det berømte Demir Kapija-juvet på høyre side av elven Vardar. Her er det også en viktig jernbanestasjon like ved den internasjonale motorveien E75.
Akkurat her, ved dette juvet, var det ofte militære kamper, og de ble som oftest også avsluttet her. Juvet har til forskjellige tider vært en grense for flere herskere og et sted som var sete for spesielle føydale herrer som okkuperte territoriet og styrte landområdet. Denne byen ble okkupert og styrt av mange herskere i løpet av svært korte perioder.
Vi kjører i gjennom den lille byen Demir Kapija, og rekker å knipse bilde av den gamle, vakre og rustne jernbanebrua.
Det er stille her, og ikke mange mennesker å se i denne byen. Vi begynner å kjenne at vi er klare for lunsj nå. Vi tar E-75 nordvestover i retning Skopje.
Foto: Bilde til venstre; Tove Arntzen.
Etter en drøy halvtimes kjøring passerer vi noe som ligner på et gammel romersk teater. Hva er dette? Jeg får med meg at Marita kaller det Stobi, og sier det er et romersk teater. Det vekker nysgjerrigheten min, så det må jeg sjekke...
Teateret i den antikke byen Stobi
Det viser seg å være den gamle byen Stobi i Paeonia, fra år 197 f.Kr. Byen dekket tidligere et område på 25.000 kvm. Stobi ble bygget der Crna-elven slutter seg til Vardar, noe som den gang gjorde den strategisk viktig som et senter for både handel og krigføring. Stobi regnes av mange som det mest kjente arkeologiske stedet i Nord-Makedonia, ifølge Wikepedia. Under romertiden var Stobi hovedstaden i den romerske provinsen Makedonia Salutaris. Byen ble ødelagt av jordskjelv og kamper opp igjennom, og i 1924 begynte de første arkeologiske utgravningene og det er et museum her nå.
Teateret, som vi ser på bildet, er en av de mest imponerende bygningene som ble bygget i denne byen. Her var det før gladiatorkamper, dyrejakt, mimer og dans. Sikkert et spennende sted med mye historie. Fortsatt spilles det på dette teateret. Her holdes det nemlig en årlig dramafestival, og den har blitt en attraktiv kulturell begivenhet. Hvor kan det være mere spennende å oppleve et teaterstykke under nattehimmelen, enn på en virkelig antikk scene?
Nytelsen på Lazar venter på oss
Kun fem minutters kjøring fra Stobi, og vi ankommer Lazar Winery, som ligger ved landsbyen Rosoman, litt nordvest for Demir Kapija. Nå venter lunsjen og smaking av fem av deres beste viner. Vi er sultne og gleder oss!
Bilde til venstre; Tove Arntzen.
Vi er veldig klare for lunsj! Foto: Zanzibility.
Lazar er en mellomstor, moderne boutique-vingård som produserer Nord-Makedonias beste mussserende viner for tiden. De lager noen av de mest spennende, nye vinene. Vi skal bl.a. smake på en himmelsk, hvit Temjanika med små eksplosjoner av pære og vanilje.
Bilde øverst til venstre; Tove Arntzen, rad to til venstre og nederst til høyre; Zanzibility.
Vi får en fem retters lunsj, med viner - 100 ml av hver - som passer perfekt til de forskjellige rettene. En boble, to hvite, en rød og en rosé. Alle vinene blir introdusert og lunsjen smaker vidunderlig!
Det blir som forespeilet en laaang lunsj, og vi går veldig fornøyde fra bordet. Så blir det omvisning for dem som vil i vinkjelleren, og vi får høre litt om produksjonen. Resten handler litt, eller benker seg ute i den vakre hagen, som ligger idyllisk til midt ute i det grønne.
Foto: Nederst til venstre og høyre; Tove Arntzen.
Familiebedriften Lazar
Som så mange andre vingårder rundt om, er også Lazar en familiebedrift, og har produsert druer i fire generasjoner, men tidigere ble druene solgt til andre vinprodusenter. Men fra 2001 startet Lazar Ristov, etter endt utdannelse, med egen produksjon i vingården sin. Vingården er et eksempel på en klassisk vinmaker som har tatt i bruk de nyeste teknikkene og produserer kvalitetsviner som lett kan konkurrere med de beste på markedet, skriver fortivin.com.
Lazar produserer ca. 50.000 flasker vin i året som de selger innenlands, men også eksporterer til noen få land, deriblant Danmark. I 2020 startet de også med b&b og kan tilby syv rom.
Vel tilbake på vinslottet, etter en god og avslappende hvil, får vi en fin avslutning på oppholdet vårt. Vi samles i uterestauranten til en hyggelig kveld hvor vi bestiller det vi har lyst på av mat og drikke.
Siste kvelden blir det makedonsk folkedans
Foto: Øverst og nederst til venstre; Tove Arntzen.
Et lite orkester er leid inn for kvelden og underholder med sanger fra 70-80 tallet. Stemningen er god og folk svinger seg i dansen. Etter hvert vil Marita lære oss makedonsk dans, som blir mye brukt i bryllup. Alle er med, og det blir mye ringdans og andre gjester på stedet slenger seg med.
Vranec Victory - vinen som Gud ga...
Eieren av vingården, Jordan, kommer og deler med oss den fantastiske historien om da Gud sparte druene hans. Denne populære druen, Vranec, vokser like ved gården, og høstes sent, ca. rundt 7. september hvert år. Druen er spesielt tynn i skallet, derfor tåler den dårlig regn.
Denne vinen dere skal få servert har årgang 2015, og det er en veldig spesiell vin, det er vinen som Gud ga til oss.
Han forteller med innlevelse om at regnet pleier å holde seg borte til de får høstet druene, for med det tynne skallet til denne druen kan hele avlingen bli ødelagt hvis druene trekker vann og sprekker. Dette året var det meldt regn på onsdagen, derfor måtte han høste på tirsdag. Men akk, rundt om i Makedonia er det 20.000 familier som har sin egen lille vin-åker , og alle rundt i området her har Vranec-druer, så plutselig sto jeg uten arbeidsfolk! Tirsdagen kom og alle var hjemme og høstet! Jeg var nervøs og stressa og valgte å reise bort pga at jeg trodde vi ville miste hele avlingen. Men tenk dere; - da onsdagen kom regnet det overalt - bortsett fra på vår vingård! Det var hull i skydekket akkurat her, og det regnet i syv dager uten at vi fikk en dråpe! Da sola kom og vi skulle høste, trodde jeg det likevel ikke kom til å bli bra, men druene ble naturlig fermentert en måned senere. Det ble den beste vinen noensinne! Den smaker som fløyel og du kjenner ikke tanninene. Jeg kaller den en lykkelig vin! Vi har kalt den "Victory" fordi jeg tror Gud ga den til meg, avslutter han.
Foto: Øverst til venstre og begge nederst; Tove Arntzen.
Et morsomt bilde; "Kvinnene i glasset!" Foto: Tove Arntzen.
Vi hadde lenge hørt snakk om den fantastiske Vranec-vinen, som er kjempegod til sjokoladekake. De som var med hit i fjor hadde fått den servert i tårnet, og nå får vi den som en dessert i kveld; vinen fra 2015, som har sin spesielle historie, og en fantastisk sjokoladekake inkludert. Alt smelter i munnen og vinen er fløyelsmyk... Mer er det ikke å si om det!
Fornøyd avrunder jeg kvelden rundt 23, mettet på nok en dag med flotte opplevelser!
I morra reiser vi herifra og skal videre til den gamle byen Ohrid, som ligger ved sjøen med samme navn, og som er på UNESCOs verdensarvliste. Men først skal vi innom Monestary Winery - klosteret - hvor vi skal spise lunsj og selvfølgelig smake på flere gode viner...
Fikk du med deg starten på den fantstiske reisen i Nord-Makedonia?
#popovakulawinery #lasarwinery #lazar #banja #demirkapija #stobitheatre #stobi #vranec #vranecvictory #zanzibility #jentetur #kvinnefellesskap #nordmakedonia #pikervinogsang #vinsmaking