Å reise på jentetur med Zanzibility betyr unike reiser, på steder ikke alle har tilgang til, og for meg som elsker reisemål utenom vanlige turistmål, er dette helt topp! Denne kvelden drar vi med traktor og hengere en snau times kjøring oppover til stedet der vinslottet Popova Kula har de beste vinrankene sine. Og vi skal få smake, både skinke, ost og de gode vinene...
Men la meg starte med starten. Reisemålet er altså Nord-Makedonia, måneden er juni, og vi har gledet oss i over et halvt år. Vi flyr til Pristina i Kosovo med DY (Norwegian), og så blir vi møtt av guiden vår; Martina, som blir med på bussen som tar oss ut av Kosovo og inn i Nord-Makedonia og sør-øst i landet; til vinslottet Popova Kula. Alt er nøye planlagt av reisevertene våre; Merete og Lene, som har testet både vin og mat på flere steder for at vi skal få nettopp det beste!
VIP-tur med Temjanika-damene
Også denne gangen skal jeg på VIP-tur, det vil si at alle har reist med Zanzibility før, noen har reist en gang, andre flere ganger. Og det gøye er at vi er flere som kjenner hverandre fra før, og da blir det ekstra koselig å treffes igjen. Og det er alltid hyggelig å bli kjent med nye folk. Vi er 18 damer, i tillegg til vertinnene våre.
Makedonia, - her kommer vi! Tove, Marit, Kjersti og Inger-Johanne fra Zanzibar sist høst, og Maya fra feriekoloni i Grimstad! Foto til venstre og høyre; Tove Arntzen.
Dagen starter med to frokoster!
Siden vi skal reise tidlig, og må stille på flyplassen kl. 05:00 ish, har jeg overnatta på Gardermoen Bed&Breakfast. Et supert sted! Og som "alltid beredt" gammel speider, smørte jeg med to nister hjemmefra, en til kvelden og en til frokost på flyet...
Jeg sitter og koser meg med nista mi, og er egentlig ganske fornøyd, men så plutselig kommer flyverten bortom; "Your breakfast please"! Oj, sann! Har jeg bestilt frokost på flyet? Det hadde jeg helt glømt, men jeg må ha gjort det, - for sånn ca. et halvt år siden! Jeg får meg en god latter og blir litt flau... Jeg får lov å ta den litt senere, og det er den "søteste" frokosten jeg har sett; egg-omelett med spinat, og så fint dandert i esken sin. En takk med på veien får jeg også! Jeg blir mett, og det smaker faktisk godt!
Vi lander i Kosovo
Vi lander nokså presis, etter 3 1/2 times behagelig flyreise, rundt 09:50, og blir møtt av den smilende guiden vår, Martina, på flyplassen i Pristina.
Prishtina Adem Jashari International Airport, som flyplassen heter, har vært her siden 1965, men den må være betydelig oppgradert siden den gang. Den ligger 16 km utenfor Pristina, og er hovedflyplassen i Kosovo. Tre millioner passasjerer reiste til og fra flyplassen i 2022.
Etter opptelling, alle er med, bærer det ut til minibussen og sjåføren som venter på oss. Da er vi i gang og starter reisen mot grensen ut av Kosovo. Det er skyer, og vi får en liten regnskyll underveis. Det er en tre timers kjøretur til Popova Kula, der vi skal bo, men vi skal ha lunsj underveis, ca. 12:30.
Martina går igjennom programmet vårt, så alle skal få med seg hva som skal skje. Langs veien er det masse fine valmuer, grønt og frodig og mange overfylte elver. Så her har de i all fall hatt mye nedbør i det siste. Det er faktisk kaldere her enn det var hjemme i sør-Norge akkurat nå, for der var et høytrykk på vei inn. Vi passerer den lille grensebyen Hani Elizit, og nærmer oss grensa...
Vi passerer grensene og har passa klare!
Ut av Kosovo er det enkelt, da tar de en sjekk på 10 pass, som bare leveres i luka. Så kjører vi noen meter og er på grensa til Nord-Makedonia. Der må vi ut "alle mann alle", og stå i kø for å sjekke ett og ett pass. Deretter må vi spasere over grenseovergangen. Vi er i Makedonia og bussen kommer etter...
Foto: Øverst til venstre og høyre, og til venstre nederst; Tove Arntzen.
Lunsj på luksus-hotellet Mirror
Nå skal det smake med mat! Vi ligger litt etter skjema, men det gjør ingenting, vi koser oss og er på tur... Lunsj-stedet viser seg å være et nydelig 4-stjerners hotell, og de har dekket på langbord til oss ved bassenget. Det er sånn at jeg føler at jeg burde ha pynta meg, men sånn ble det ikke...
Foto: Øverst til venstre og i midten til venstre; Tove Arntzen.
Vi er sultne, og vi får mat, god mat, men mye mer enn vi kan orke å spise opp! Her i Nord-Makedonia er det store porsjoner, og vi vet at Lene og Merete jobber med å få restaurantene til å forstå at vi må ha mindre porsjoner eller aller helt felles-fat, så vi kan forsyne oss selv. Og vi har jo lært hjemme at vi skal spise opp maten vår, så her sliter vi skikkelig! Først salat til forrett, som kommer på store middagstallerkner, en til hver! Så nydelig hvitløksbrød og til slutt et kyllinglår med saus og noe som ligner på hasselbackpoteter. Det er delikat og det smaker fantastisk, og vi kjenner at vi går veldig mette fra bordet!
Fantastisk lunsj på hotell Mirror. Foto: Tove Arntzen.
Nord-Makedonia - en eneste stor vingård!
Ferden går videre mot vinslottet vi skal bo på de neste to nettene, mens Martina forteller litt om landet Nord-Makedonia. En gang i tiden var landet en eneste stor vingård, ganske enkelt fordi omtrent alle dyrket sin egen vin og hadde sine egne vinranker. Og den mest populære vinen skal vi smake på denne turen...
Makedonske viner går tilbake i tusener av år, og er historisk sett forankret i Makedonsk kultur og arv. Landet er Europas beste, men minst eksporterte vinland. Vi leser om at makedonske viner nylig har fått internasjonal anerkjennelse for sin kvalitet og unike karakter, og at makedonske viner er en skjult "vin-skatt" på Balkan. Landet er delt i tre vin-regioner; Central (Povardarie), nord (Pchinja-Osogova) og syd (Pelagonija - Polog.) En av de mest kjente vingårdene midt i landet er Popova Kula Winery, som vi skal besøke.
Landet er også kjent for sine smakfulle, lokale mattradisjoner og det blir en spennende kombinasjon. Vi har også hørt at dette lille landet byr på stor gjestfrihet. Vi gleder oss til å oppleve den delen av Europa. Jeg har tidligere vært flere ganger i Albania, men aldri opp mot nord og aldri opplevd Makedonia.
Landet er et typisk fjell-land, med sletter og daler. Her byen Veles - den sjette største byen i Nord-Makedonia.
I geografiske fakta fra Wikepedia kan vi lese at republikken Nord-Makedonia er en innlands-stat på Balkan og ligger sørøst i Europa. Landet grenser til Kosovo i nordvest, Serbia i nord, Bulgaria i øst, Hellas i sør og Albania i vest. Skopje er hovedstaden, og hjemsted for en fjerdedel av landets 1,83 millioner mennesker. Flertallet av innbyggerne er etniske makedonere. Albanerne utgjør en betydelig minoritet på rundt 25%, etterfulgt av tyrkere, romanier, serbere, bosniakere, aromanere og noen få andre minoriteter. Språket som snakkes er makedonsk og albansk. Landet ble selvstendig i 1991, etter å ha vært en del av republikken Jugoslavia. Etterpå var de i konflikt med Hellas om bruken av navnet, som også betegner en gresk region. Løsningen ble at landet ble hetende Nord-Makedonia. Høyeste fjell er Korab, 2.764 m.o.h., på grensen mot Albania. Laveste punkt er 50 m.o.h., og finnes ved Vardar-elven, nær stedet Gevgelija.
Popova Kula - vinslottet i hjertet av landet
Klokka nærmer seg 16:00 da vi kjører inn foran vinslottet i kommunen Demir Kapija. Vi er framme! Temperaturen har steget til 28 grader! Vi sjekker inn på romslige dobbeltrom med balkong ut mot vinrankene. Egentlig skulle vi ha roet oss helt ned i kveld, men siden værmeldingen sier utrygt for regn i morra, må vi svinge oss rundt og dra til vinmarkene i kveld i stedet for i morra; 17:30 presis! Vinmarkene venter!
Traktortransport til vinmarkene og solnedgangen!
Foto: Tove Arntzen.
Vi kler oss om og stiller presis og blir hjulpet opp i hengere bak en skinnende blank blå traktor. Resten går ombord bak den røde traktoren. Vi sitter på paller med tykke tepper oppå og så bærer det oppover i heia på smale, hompete veier. Her er det bare å holde seg fast! Dette blir gøy!
Foto: Øverst til venstre og til høyre; Zanzibility.
Dette er spesielt, og det er faktisk første gang denne vingården gjør noe sånt for sine gjester. (Bortsett fra Merete og Lene da, som har kommet med forslaget og testet ut dette før vi kom.) Vi er de første som blir kjørt 45 minutter oppover og oppover, 400 m.o.h., til der de har de hvite druene sine. Vi ser vingården Popova Kula langt der nede, kjører forbi en vakker lavendel-åker og så nærmer vi oss...
I det fjerne ser vi vingården, og bakenfor kommunen og byen Demir Kapija. En liten kommune med et stort turist-tilbud. Dette pittoreske stedet er populært for sine vingårder, skjønnheten i "Iron Gate Canyon", historiske steder og en fantastisk natur, som er idéell for all slags sport; fotturer, fjellklatring, kajakkpadling og rafting, svømming og sykling, fugletitting og arkeologi, - alle kan finne det som ligger sin sjel nær! Men vi skal på vinsmaking på toppen av disse vinmarkene og snart er vi der...
Langt der oppe ser vi stedet som venter på oss, siste kneika nå så er vi der. Det er bratt og det er tung last, - men opp kommer vi...
Stedet hvor tiden måles i sukk!
På hjemmesiden til Popova Kula, står det at det bølgende, grønne landskapet og den fantastiske utsikten er et sted for ulike arrangementer, og at det er "et sted hvor tiden måles i sukk"! Og det kan vi være enig i, - det er fantastisk vakkert her oppe og spesielt nå når sola glar.
Før de lastet oss opp på hengerne, har gutta vært oppe med stoler, vin og mat, og nå blir det servert vin, brød, ost og skinke av beste sort. Og det er en fornøyd gjeng som ser at damene koser seg med de edle dråper...
Tre blide traktor-førere, vakre valmuer som er overalt og en fornøyd dame...
Først får vi smake en veldig spesiell blandings-vin av Chardonnay, Sauvignon Blanc og Muscat Ottonel. Alle tre variantene er veldig aromatiske, og sammen blir det helt unikt!
Den lille vingården med den gode vinen!
Mens vi sitter og nyter, tar eieren av vingården, Jordan, oss med på "reisen" sin om vingården og forteller om hvorfor akkurat disse hvitvinene som vi skal få smake blir så gode.
I 2005 fant han dette stedet, og tenkte at dette måtte være et perfekt sted for vindyrking. Og etter å ha sjekka litt rundt oppdaget han at "det ottomanske" riket engang hadde dyrket druer her, med stor suksess. Men den gangen hadde de kun druene for å spise, - ikke til vin...
Han forteller:
"Vi er på 400 m.o.h. og det høyeste fjellet som dere kan se i bakgrunnen, Kozuf, ligger på 2.270 m.o.h. Popova Kula ligger på 182 m.o.h. Druene rundt vingården er kun røde. Her oppe er alle de hvite druene. Hvorfor? Jo, fordi her oppe er det kjøligere, med frisk bris fra fjellene. På kveldene sent i juli og august, når vi noen ganger har 40 grader nede på gården, har vi en kjempefin temperatur her oppe. Vi liker det, og det gjør også druene. Mye skjer i løpet av dagen; fotosyntese. Druene produserer sukker, men i løpet av natta, når det er kaldere, produserer druene syre. Dere vil merke hvor crispy og friske våre hvitviner er pga temperatur og jordsmonn. Graver du her, vil du finne skjell. Tilbake i tid var det en innsjø her, ikke salt-, men fersk-vann.
Vi har 300 soldager i året, vi har denne fantastiske, kjølige vinden som er bra for druene og et fantastisk jordsmonn. Derfor produserer vi druer med høy kvalitet! Druene høstes for hånd, og legges i små kurver, så de ikke skal bli ødelagt. Det er veldig viktig! Hvis de knuses vil fermenteringen starte med det samme. Da begynner de omgående å gjære, og det vil vi ikke skal skje. Vi frakter kurvene ned til gården med traktorene, og så rett i kjelleren, hvor vi knuser druene og produserer denne storslåtte vinen! Så siden vi høster for hånd, er dere mer enn velkommen til å arbeide på vingården når den tid kommer! ;)
Vi er en liten vingård, sammenlignet med de som virkelig er store. Vi produserer 100.000 liter vin hvert år, fra ni forskjellige drueslag. Gården vår ligger i den sørøstlige delen av vinunderregionen Tikvesh, som er en del av Povardari-regionen. Den største vinprodusenten i Nord-Makedonia er Tikves Winery, som produserer 70 millioner liter pr. år. Men de høster med maskiner!"
Foto: Zanzibility.
Temjanika-druen - den hvite "skjønnheten"
Den neste vinen vi skal få smake på kommer fra vinrankene vi står i akkurat nå. Nemlig den hvite Temjanika-druen, som reisegruppa vår er oppkalt etter. På denne vingården er det en drue som blir kalt "dronningen av vinkjelleren", nemlig den røde Vranec-druen, som er både dyp i farge og tøff i smak. Jeg leste om druene før jeg dro, og da var det noen som omtalte disse druene som "Skjønnheten og Udyret". Det sto å lese; "Hvis Vranec er udyret, så er Temjanika definitivt skjønnheten!
Temjanika er en hvit druesort, som både er lett og skånsom. Druen er blant verdens eldste, og har blitt brukt til vin i mer enn 3.000 år! Den er kjent for sine delikate blomsteraromaer, skarpe syre og subtile sødme. Temjanika-vinene er som oftest tørre eller "off-dry". Passer godt til fisk og sjømat, og pga sin sødme er den også en perfekt følgesvenn til krydret mat.
En tur innom lavendel-plantasjen!
Vinslottet dyrker også lavendel og oljen de får fra blomstene er av eksepsjonell kvalitet. Lavendel-åkeren ligger rett under her vi sitter, og dermed blir det en spasertur nedover, inn mellom vinrankene. Vi er bitte litt for tidlig ute, så blomstene har ikke fått den helt knalle lavendel-fargen, men fint er det likevel og det lukter himmelsk!
Området her produserer i tillegg til lavendel, kanskje også Balkans beste honning...
Foto: Bilde i midten; Zanzibility.
Vel tilbake på vingården nærmer klokka seg 20:30, og det har begynt å mørkne. Nå er det tid for en god middag i uterestauranten og med smaking av fire nye viner fra den populære kjelleren.
Foto: Zanzibility.
Det har vært en lang og innholdsrik dag, med mange gode inntrykk og smaker...
Vi lar dette bildet avslutte og oppsummere denne fantastiske dagen! "Nastravia!" ("skål" på makedonsk.)
Foto: Zanzibility.
I morra skal vi bade i Demir Kapijas grønne ferskvannskilder, spise lunsj på Lazar Winery og smake på fem av deres beste viner. Tilbake på Popova Kula skal vi nyte kvelden, lære makedonsk folkedans og smake på "dronningen" Vranec, som passer ypperlig til sjokoladekake! Vi gleder oss allerede..
Det kan du lese om her;
#nordmakedonia #pikervinogsang #reiseglede #reiseblogg #kosovo #hotelmirror #popovakula #vinsmaking #temjanika #kvinnefellesskap #lavendelåker #traktortur #zanzibility