top of page
  • Forfatterens bildeLadybird

Videre mot Ohrid - lysets by...

Oppdatert: 30. aug. 2023

Visste du at Ohrid engang hadde 365 kirker og klostere, og derfor ble kalt "Balkans Jerusalem"? Og at det gamle navnet på byen var Lychnidos, som betyr lysets by? Det de fleste vet er at den lille, vakre byen Ohrid, som ligger ved sjøen med samme navn, er på UNESCOs verdensarvliste. Vi er på vei dit nå, men først skal vi stoppe for lunsj rett før vi kommer dit, på vin-klosteret Monastery Winery.

St.Johannes-kirken ved Kaneo i Ohrid, er nok et av de mest fotograferte motivene ved Ohrid-sjøen.


Det er juni måned, og jeg er på tur med gruppa Zanzibility, som lager de mest opplevelsesrike og morsomme turer kun for damer. Noen av oss har vært på flere reiser sammen allerede, og da treffes vi igjen og igjen, og noen blir venner for livet. Det er et fantastisk konsept, veldig inkluderende og for de som ikke liker å reise helt alene på tur, føles dette trygt. Hvis du ikke har en venninne, så får du en eller kanskje flere? Akkurat denne turen er en ren VIP-tur, og det betyr ikke noe annet enn at det er kun damer som har reist med dem før som kunne melde seg på. Er du ikke med i Kaftankraft Zanzibility på Facebook, så meld deg på og la deg friste til å reise du også!


Takk for fantastiske dager Popova Kula!

Foto: I midten til høyre og nederst; Tove Arntzen.


Etter to netter drar vi fra det vakre vinslottet Popova Kula, som ligger i hjertet av Nord-Makedonia. Etter frokost stues koffertene inn i minibussen og vi setter kursen mot Ohrid-sjøen, som ligger helt sørvest i landet. Vi kommer gjerne tilbake!


Vi har tre timer foran oss på veien, med en liten kaffepause og litt strekk på beina. Nesten framme skal vi ha lunsj på vingården Monastery Winery, som ligger like ved den lille kirken St. Kuzman og Damjan klosteret. Det er bare 10 km igjen til Ohrid, men akkurat her skal vi stoppe på denne lille vingården langt inne i skogen.


Det er grønt, frodig og vakkert og i dag er det nydelig vær og nokså varmt. Makedonia er et land med mye fjell, og vi kan til og med se snøfjell i det fjerne! Vi nærmer oss, og her passerer vi den lille byen Bitola, hvor de vakreste jentene i Makedonia kommer fra, ifølge vår guide Martina. Så er vi framme, i all fall nesten...


Vi bytter buss for å kjøre den lille, siste strekningen fra hovedveien og opp til klosteret, mens vår buss bringer koffertene våre direkte til hotellet. Her er det trangt å kjøre og bussen er heller så som så, men fram kommer vi, med mye latter og forventning...

Foto til venste; Tove Arntzen.


Monastery Winery; kloster, vin og idyll i landsbyen Openica

Vi får en hjertelig mottagelse, med håndhilsing og et lite orkester som spiller for oss. Stedet ligger idyllisk til øverst oppe i den lille dalen, hvor de har bygd et uteområde med stein-ovner og overbygg ved siden av huset, og hvor også vinene produseres. På bordene er det rødrutete duker, og vi får langbordet. Klosteret og kirken er på andre siden av bekken.

Dette er et vakkert sted, hvor en virkelig kan nyte freden og roen...

Foto: Øverst til venstre og i midten til venstre; Tove Arntzen.


Vi benker oss ved langbordet, og det første vi får smake på er nasjonaldrikken "rakija", brennevin laget av frukt. (Det ligner på raki'en jeg fikk i Albania, som middel mot det meste. Ikke minst hvis du var uggen i magen, da kom de med raki, ris og youghurt.) Landa ligger jo tett her nede på Balkan, så ikke så rart at de har noe av de samme tradisjonene.


Det blir starteren for oss, deretter følger hvitvin, og et ostefat, brød og "aivar", som er en type relish, laget av paprika. Det får du servert inntil det meste her i Makedonia, og det er kjempegodt. Vi skal også her få smake fem forskjellige viner; både hvit, rød og en søt dessertvin.

Foto: Øverst til venstre og nederst til høyre; Tove Arntzen.


Kloster-vingården fra 2019

Mens vi venter på hovedretten, kommer eieren av stedet, Philip, og presten for å hilse på. Som navnet tilsier, ligger denne lille vinprodusenten i tilknytning til et kloster og drives av Philip, vinmaker David og selvsagt presten.

Foto: Til venstre; Zanzibility og i midten; Tove Arntzen.


Det blir en kjapp visitt, så for å finne ut noe mer om denne vingården går vi på deres hjemmeside; monasterywinery.com.


De skriver; "Det er ikke en eneste husholdning i Ohrid-regionen som ikke lager vin. Det ser ut til at folket har fått en spesiell DNA for vinproduksjon. Som alle andre lagde vi også deilige viner hjemme og delte med venner og familie. Etter år med å lage og smake, mottatt komplimenter og ros, bestemte vi oss for å dele våre håndlagede viner med verden. Vi grunnla vår lille vingård i 2019 og siden den gang har vi produsert rundt 10.000 flasker i året. Vi lager vin som du ville gjort hjemme hos deg. Våre hemmelige ingredienser er kjærlighet og oppmerksomhet, og det er det mye av".

"We are a team Of Three; AN ENGINEER, A PRIEST, AND THE ALMIGHTY GOD. The engineer’s job is to curve the wines, the priest’s job is to mainly pray. And with the help of God we make delicious wines ready for tasting". - Monastery Winery

Langtidskokt svinegryte i steinovn

Det er tid for hovedretten, og det er en nydelig svinegryte med friske grønnsaker og oliven til. Det smaker helt fantastisk!

Foto: Øverst til venstre og nederst til venstre og i midten; Zanzibility.

Og mens maten nytes spiller orkesteret for oss. Forskjellige folkemelodier, og de synger med.

Innen den makedonske folkemusikken er særlig den rapsodiske instrumentalformen skaros vanlig, i fri rytme og ulike modi. (Flertall av modus.)

Han på fela spiller et solo-stykke med skikkelig innlevelse. Bare se og nyt! (Selv om kanskje ikke vi er blant de mest høflige lytterne...)


Maten nytes i vakre omgivelser! Og etter maten må vi bevege oss litt før den smell-søte desserten "baklava", som er en av de mest populære balkan-dessertene, og består av flere tynne lag med filodeig, fylt med nøtteblanding og trukket i honning eller sirup... Og da vi etter maten besøker toalettet, levner skiltene på dørene ingen tvil om at vi er på en vingård!


Foto: Øverst venstre og høyre, i midten til venstre; Zanzibility.


En sniktitt på kirken og klosteret

Jeg tar en liten tur tilbake over brua og går opp bakken på den andre siden for å ta kirken og klosteret litt nærmere i øyesyn. Den bittelille kirken St. Kuzman og klosteret Damjan, som ligger bak. Det er ikke stort å finne på nettet om dette stedet, annet enn at navnene på kirken og klosteret kan være oppkalt etter to arabiske "leger" og tvillingbrødre som led matyrdøden pga av sin tro, ca. 300 år e.Kr. Jeg lurer på om det er munker i klosteret nå, eller om presten bor alene der? Men det er det nok bare presten som kan svare på...


Besøk i vinkjelleren og vi får tappe vin med vår egen label!

Vi deler oss i grupper og går noen få av gangen til vinkjelleren, for å høre litt om deres produksjon. Det som er spesielt med denne kjelleren er at det er laget en renne i gulvet, hvor de kan helle kaldt eller varmt vann for å regulere temperaturen i rommet. Genialt!

Foto: Øverst i midten; Zanzibility.


Så får vi også muligheten til å tappe vår egen vin, og klistre på en "label" laget spesielt til oss i Zanzibility. Alt gjøres manuelt når de også tapper sin egen vin, så vi lærer hvordan de gjør det, og en må være nøyaktig og ikke slurve for å få et bra resultat.


Først rene flasker, tapping fra de store ståldunkene, korkes, så må det varme til for at flaska skal bli helt tett. Til sist settes label'en på, og den skal stå helt rett. Resultatet blir perfekt og damene bak Zanzibility; Lene og Merete, er ikke så lite stolte.

Alle fotos, unntatt øverst og i midten til høyre; Zanzibility.


Det blir nesten kveld før vi setter oss i bussen igjen og kjører siste mila mot verdensarvbyen Ohrid og det koselige hotellet i hjertet av gamlebyen, hvor vi skal bo de neste dagene.


Villa Mal Sveti Kliment i gamlebyen

Foto: Øverst til venstre og i midten nederst; Tove Arntzen.


Vi må gå den siste biten, langs sjøkanten, forbi restaurantene og opp gjennom koselige, trange, brosteinslagte gater. Husene er spesielle her, og byen ligger i en skråning, og vårt hotell "Villa Mal Sveti Kliment", ligger i en bratt oppoverbakke.


Innen klokka 20 er "roomien" min,Tove, og jeg installert på no. 4 i andre etasje med balkong og sjøutsikt mot vakre Ohridsjøen. Vi nyter utsikten og en nydelig kveldshimmel.

Vi pakker ut og slapper av. Her skal vi bo de neste fire nettene, og vi gleder oss til å utforske denne nydelige byen. Vi har det lille privateide b&b-hotellet nesten for oss selv, da det består av flere småhus i tre etasjer som hører til, så kjentfolk er det både over oss og på siden.


Vi får et romslig rom, med twin-senger og god boltreplass.


Mørket kommer fort og noen vil ut og få noe å drikke på en av de koselige restaurantene i havna. Jeg er med, men denne gangen er det andre dråper enn de edle jeg lengter etter, nemlig kaffe! Det har det ikke blitt nok av her nede, i all fall ikke for meg som vanligvis nyter de brune bønnene hele døgnet igjennom!

Foto til venstre; Tove Arntzen.


I morra skulle det vært bysightseeing med Martina, men så må vi lytte litt til værmeldingen og derfor blir det cruise på Ohrid-sjøen i steden. Vi skal på strandhugg på vakre St. Zaum, hvor vi bader og får omvisning i kirken. Så går ferden videre til St. Naum, med kloster og påfugler, og vi avslutter med en lunsj på restaurant Ostrovo, ute på kildevannet.


Fikk du med deg starten på Makedonia-turen vår?






Siste innlegg

Se alle
bottom of page