top of page
  • Forfatterens bildeLadybird

Skopje - statuenes hovedstad

I dag skal vi til Nord-Makedonias hovedstad, som har over 100 statuer! Byen som nesten ble utslettet av jordskjelv i 1963, og som ble bygget opp igjen og dekorert med statuer i 2014. Ganske vilt og veldig spesielt! Jeg gleder meg til å besøke denne byen, som jeg har hørt er både stygg og pen på samme tid. Det sies også at Skopje er en vennlig by å besøke, og ikke altfor kjent som turistmål - i hvert fall ikke ennå. Vi starter dagen i Ohrid og snart er vi klare for reisen nordover til Skopje.

Foto: Tove Arntzen.


Dagen starter med frokost for de fleste, men i dag blir det bare kaffe på meg. Vi sjekker ut og tar farvel med det lille, hyggelige hotellet, og ca. 08:30 er vi klare for den korte spaserturen ned til parken hvor bussen venter på oss. Sola skinner og det er bare å glede seg!

Tove og jeg har "doggibagen" fra lunsjen i går, så det blir frokosten vår underveis til Skorpje.

Turen nordover til hovedstaden tar ca. 3 1/2 time, med innlagt stopp for å strekke beina.

Alle fotos; Tove Arntzen.


Utsikt mot Vodno-fjellet med tusenårs-korset

Vi har forflyttet oss nesten helt nord i Makedonia, og er omtrent framme. Vi kan se fjellet Vodno, som ligger i den sørlige delen av Skopje-dalen, og høyt oppe på fjellet tårner et kjempestort kors. Det er faktisk et av de høyeste kristne kors i verden, hele 66 meter høyt. Det er bygget på toppen Krstovar, som er 1066 m høy. For å komme opp dit kan du f. eks. ta taubanen, og det skal være både park, turstier, fjellstuer og panoramautsikt der oppe. Det tror vi på, men det får bli en annen gang. Vi har bare denne ene dagen...

På bildet til venstre sees tusenårs-korset i det fjerne. En avslappende park og en boligblokk i gladfarger møter oss fra bussvinduet.


En gammel by med mye historie og tragedier

I Skopje bor det ca. 670.000 mennesker fra mange minoriteter. Byen er en gammel by med en turbulent historie, lik mange andre byer og land på Balkan. Mange herskere har styrt over landet, men da de i 1991 brøt ut av det tidligere Jugoslavia, ble de endelig selvstendige.

Bussen stopper like ved den gamle sentralbanestasjonen og vi tar beina fatt mens sjåføren drar med bagasjen til hotellet. Det som møter oss er en moderne storby, med flotte barokkbygninger, men de fleste av bygningene her er bygget opp igjen etter det store jordskjelvet som rammet Skopje i 1963.


Jordskjelvet i 1963 - og klokka som stoppet

Den gamle togstasjonen, som i dag er by-museum, og et symbol etter det største jordskjelvet byen har opplevd. Den 26. juli 1963, klokka 05.17 på morgenen, ble byen rammet av jordskjelvet som målte 6.1 på Richters skala. Klokka på stasjonen har for alltid stoppet på det fatale tidspunktet 05:17!

Over 1.000 mennesker mistet livet og mer enn 20.000 ble hjemløse da jordskjelvet rammet. Ca. 90% av byens bygninger ble ødelagt og senere revet, står det å lese på Macedonia Timeless. Det var kun to bygninger om overlevde jordskjelvet, sier vår guide Marita, og det er de dere ser oppe her til venstre. 87 nasjoner ga bistand og bidro til at byen kunne bygges opp igjen.


Mother Teresa Memorial House

Like ved der vi blir satt av ligger Mor Teresas Minne-senter. Jeg har alltid vært veldig fascinert av mor Teresa, og vi var flere som bare måtte innom dette spesielle huset. Et lite kapell øverst i huset og fredsduer på ytterveggen.

Bildet nederst til venstre viser utdelingen av Nobels fredspris i 1979. Foto nederst til høyre; Tove Arntzen.


En guide forteller om Mor Teresa, som egentlig het Agnesa Godza Bojadziu, og stedet som er bygget for å hedre hennes minne.


De har innredet et rom med ting som hun hadde rundt seg da hun levde. Denne fantastiske lille damen som ble født her i Skopje i august 1910 og levde hele sitt liv for og blant de fattigste av de fattige. Allerede som 12 åring opplevde hun å få et kall til å tjene Gud og da hun ble 18 år forlot hun Skopje for å slutte seg til "Loreto Sisters" i Dublin, Irland. Samme året reiste hun til Calcutta i India og var lærerinne der. I 1946 - 36 år gammel - tok Teresa toget til Darjeeling å begynte å tjene de fattige og syke.


Hun har mottatt mange priser opp i mellom årene, og i 1979 mottok hun også Nobels fredspris i Oslo. Hun døde i Calcutta, 5. september 1997, 87 år gammel. I 2016 utnevnte pave Francis Mor Teresa til helgen på Peterplassen, 19 år etter hennes død.


"If I ever become a Saint - I surely be one of "darkness". I will continually be absent from Heaven to light the light of those in darkness on earth". - Mother Teresa

Macedonia Square - hvor Alexander den store ruler

Vi kommer til den store plassen, midt i byens hjerte; Macedonia Square eller Makedonia-plassen. Her er selve hovedtorget i byen og plassen er den største i Nord-Makedonia med hele 18.500 kvm. Her er det Alexander den store som styrer, midt på plassen, på sin høye hest, med sverdet høyt hevet, mens han ser i retning av solnedgangen.


Bronsemonumentet er 14.5 m høyt, og veier 30 tonn, mens pidestallen er 10 m. På pidestallen er det tre ringer som skal representere tre slag. Rundt søylen er en fontene supplert med åtte bronsesoldater som er tre meter høye og åtte løver. Monumentet er et verk av Valentina Karanfilova - Stefanova, leser vi på Macedonia Timeless.


Rundt statuen er det lagt vakre fliser i et vakkert mønster. Noen av bygningene rundt er i borokk-stil med vakre utsmykninger, mens andre er under oppbygging. Hvor du enn snur deg er det statuer. Kaféer, restauranter og butikker ligger rundt plassen. Her er vakre gatelykter og to-etasjers London-busser. Det virker litt rotete, men det er sjarmerende... Og om kvelden er bygningene opplyst og både søyler og fontener lyser i forskjellige farger.

Foto øverst til høyre; Tove Arntzen.


Porten inn til Macedonia Square

Inn i neste gate viser Martina oss stedet hvor det lille huset til Mor Theresa og familien hennes sto, og snur vi oss rundt ser vi rett på Triumfbuen, eller Makedonia-porten, som den heter her. Det er selve inngangen, eller porten inn til Makedonia-plassen.

Foto til venstre; Zanzibility.


Statue-prosjektet som delte nasjonen

I 2014 ble det iverksatt et stort rehabiliteringsprosjekt kjent som "Skopje 2014". Mens Makedonia kranglet rundt etter identitet i kjølvannet av Jugoslavias oppløsning, bestemte en gruppe historikere, arkitekter og politikere at landet skulle minne seg selv, og verden, om en stolt fortid. Hovedstaden skulle få et realt ansiktsløft, og planen var meget ambisiøs: 20 nye bygninger og 40 monumenter skulle opp – på bare fire år. Hvor du enn snur deg er det statuer å se! Og nå har antallet kommet opp i over 100!


Årsaken til alle statuene var å gjenopprette byens historie og finne tilbake til sin makedonske identitet. Det ble nok også håpet på at oppussingen ville sette Skopje på listen over attraktive destinasjoner i Europa. Men prosjektet fikk også kraftig kritikk. Nord-Makedonia er ett av Europas fattigste land. Når myndighetene bestemte seg for å bruke flere hundre millioner euro på statuer og vakre bygninger, fikk det naturligvis reaksjoner fra befolkningen.

Foto nederst til høyre; Tove Arntzen.


Barokk-bygninger og Kunstbroen over elva Vardar

Ved bredden av elva Vardar ligger det nye muséer, regjeringsbygninger og et rekonstruert nasjonalteater. Alle har blitt bygget i en neo-klassisk eller barokk-stil, i veldig kontrast til den modernistiske stilen til det meste av Skopjes bygninger.


Elva Vardar deler byen i to og dermed har byen flere broer. Dusinvis av bronsestøpte figurer har poppet opp tilsynelatende overalt. Bare på den nybygde kunstbroen over Vardar, er det ikke mindre enn 29 av dem. De representerer betydelige makedonske skikkelser innen musikk, litteratur og visuell kunst.

Alle fotos: Maya Heimstøl.


Like bortenfor ligger et fortøyd sjørøverskip til kai. Det er en populær restaurant og mulig det også går an å overnatte der...

Foto: Maya Heimstøl.


Stone Bridge - symbolet på Skopje fra 1400-tallet

Den vakre Steinbroa over elven Vardar ble bygget i første halvdel av 1400-tallet. Broa forbinder den nye delen med den gamle, og fører over til den gamle basaren i byen. Broa har blitt totalrenovert det siste tiåret av 1900-tallet. Broa har fått tilbake sin opprinnelige form etter ødeleggelsene, så igjen har broen 13 buer, bredden er seks og lengden 215 meter.

Foto til venstre; Zanzibility.


Vi snur oss og ser Macedonia Square fra Stone Brigde.

Hele "familien" samlet i sentrum av Skopje

Sønnen "Alexander den store" står på Macedonia Square, men mor og far er ikke langt unna. Rett over på andre siden av Steinbroa troner hans far, "Filip II", og mora "Olympias" har fått sin plass like foran, rett over brua. Olympias-fontenen blir også kalt "The fountain Mothers of Macedonia", og viser mor og sønn Alexander fra baby til barn, men skal sikkert representere alle makedonias gode mødre.

Under statuen av Filip II sitter det en liten familie og to løver. Er det mor og far med Alexander tro?

Foto øverst til venstre; Tove Arntzen.


The Old Bazaar - fra 1100-tallet

På vei inn i den gamle Skopje-basaren, etter å ha passert statuen av Filip II på sokkel, så går vi rett inn i historien og føler nesten av man reiser tilbake i tid. Den gamle basaren er den nest største på Balkan, det er bare den i Istanbul som er større. Dette har vært et stort handelssenter, helt siden ottomanerne styrte byen og basaren ble grunnlagt en gang på 1100-tallet. Området utviklet seg snart til å bli byens viktigste sted for handel og økonomi. Fortsatt spiller basaren en viktig rolle for tradisjon og handel.


Her har byen tatt vare på en blanding av gammelt og nytt, og her er det bevart en rekke funksjonelle fasiliteter fra den osmanske perioden, og nye bygninger har blitt bygget. Her er koselige kaféer og tyrkiske restauranter hvor du kan få god mat, og ikke koster det så mye heller. Prismessig er Skopje og resten av Makedonia på linje med Albania og Bulgaria, men det er ikke sikkert det varer så lenge...


Her er det brosteinsbelagte, smale gater, og overalt er det håndsverks- og handels-butikker. Her finner du også tradisjonshåndverk, sånn som smed, keramiker, skomaker, gullsmed, skredder, urmaker, blikkenslager, salmaker, ja - alt hva du måtte trenge. Den gamle basaren har også det største grønnsaks-markedet i Skopje.


I tillegg er det en rekke moskeer her, to kirker, et klokketårn og "Museum of Macedonia" og "Museum of Modern Art".


Paraply-gatene er litt av et syn!

Foto: Tove Arntzen.


En blir glad av å gå i disse gatene, med paraplyer i alle regnbuens farger. En gate er helt blå og en annen er alt bare "hei og hopp", gladfarger hvor du enn snur deg. Så gøyalt! Og været er skiftende i dag. Det kommer mørke skyer og plutselig kommer det styrtregn! Godt at det nærmer seg lunsj!

Alle fotos: Zanzibility.


I enden av gata "Rruga Urshin Hoti" vaier det albanske vimpler, så her er det nok et albansk utsalg. Her skulle vi hatt bedre tid, så vi kunne gått litt rundt i basaren og fått tid til å suge inn atmosfæren og nyte det summende folkelivet. Men vi skal rekke flere ting før vi skal til hotellet, og vi har bare denne ene dagen.



Klassisk tyrkisk lunsj!

Men nå er vi klare for lunsj, og det er i en populær tyrkisk restaurant som Merete og Lene har besøkt flere ganger. Maten smaker og det er godt å hvile beina litt.

Foto nederst til høyre; Tove Arntzen.


"Kale" - Skopjes festning - ligger på byens høyeste punkt

Vi kan ikke besøke Skopje uten å ta en tur opp til det gamle fortet som ligger rett bak den gamle basaren. Populært ble festningen bare kalt "Kale", fordi det er det tyrkiske navnet på fort. Fortet er også å se i byvåpenet og i flagget.


Foto til høyre; Tove Arntzen.


Fortet ligger fint til med mye gressvoller, trær og blomster i området rundt.

Rester av det 1500-hundre år gamle fortet.


Det antas at området hvor det gamle fortet ligger var bebodd så tidlig som i yngre steinalder og tidlig bronsealder, noe som er bevist av en rekke arkeologiske funn. Selve festningen dateres tilbake til tiden til keiser Justinian I (535). Fortet har vært med i flere kriger og har blitt ødelagt flere ganger. I dag er det et nytt fort der som er godt vedlikeholdt, og det 1500 år gamle orginal-fortet er det bare rester igjen av.


Nyfortet og panoramautsikt over byen Skopje.

Det er en vakker plass å utforske, enten man vil se det nye eller ruinene av det gamle. Og utsikten er fantastisk!


Den hellige Frelsers kirke

På vei ned igjen fra Kale, går vi innom "Church of the Holy Saviour". De trodde at den var fra 1600-tallet, men etter jordskjelvet i 1963 avslørtes bevis på at den faktisk stammer fra 1500-tallet. Kirken har flotte høyrelieffutskjæringer i valnøtt-tre; plante- og dyremotiver, samt helgenfirgurer i lokale kostymer. En vakker kirke omgitt av en innelukket hage.

Vi spaserer tilbake, forbi Filip II, og går langs Varda-elva til høyre bortover, til vi kommer til nok en bro. På veien passerer vi enda flere skulpturer, og kreasjoner og kunstverk er det ingenting å si på.

Det ble for fristende - han bød fram hånden...

Foto: Tove Arntzen.

Noen ganger må man bare gripe sjansen! Denne karen sto utenfor byens teater (muligens) og innbød til kontakt. Her var det bare å gripe hånden og knipse i vei, men det gjorde også Tove...


Vi ser festningen Kale oppe til høyre og krysser en ny bro. Ute på elva ligger en spennende hotellbåt. Det hadde vært en morsom overnattingsplass. Vi er på vei til vårt hotell som ligger litt vest for sentrum, men det er ikke langt å gå.


Damene krysser hovedgata...

...og passerer katedralen St. Kliment Ohridski

Dette er en de nyere kirkene i Makedonias kirkehistorie. Og jammen er det ikke St. Kliment fra Ohrid som har fått navnet sitt på denne kirken. Det er bygget rundt 1970-1980, og ble innviet i 1990. Det er sete for den makedonske ortodokse kirken - Ohrid erkebiskopsråd.


Hotell med utsikt til "Eiffeltårnet"

Hotellet vårt, Ambassadør, er nokså beskjedent, og veldig øst-europeisk. Vi har "frihetsgudinnen" på nabotaket og to løver over inngangen. På vei på til rommene møter vi president Tito i en nisje i gangen.


Rommene er små, men her skal vi kun sove en natt, så det er nok derfor at valget falt på dette hotellet. Og så er det kort vei til favoritt-restauranten "Skopski Merak", hvor vi skal ha avskjedsmiddag i kveld. Vi sjekker inn og tar en strekk før vi pynter oss for kveldens middag.

Men det aller morsomte er utsikten fra den lille verandaen vår. Jeg gjengir Tove's innlegg til vennene sine på Facebook, for det ble ustyrtelig morsomt; "Da har vi ankommet Skopje. Utsikten er ikke like fin som i Ohrid, men vi ser i hvert fall Eiffeltårnet".


Avskjedsmiddag på "Skopski Merak"

Vi samles og spaserer fem minutter til byens beste restaurant, hvor det blir full middag. Her blir vi traktert med noen av Nord-Makedonias beste delikatesser, tradisjonell, levende musikk og stemning i taket.


Foto nederst til venstre; Tove Arntzen. Til høyre nederst; Zanzibility/Martina.


Restaurant med tradisjon!

Restaurant Skopski Merak ble lansert i et gammelt hus i Debar Maalo-regionen i mai 1991. De startet med fem bord og 20 plaststoler. I 2011 flyttet de til den populære gaten Debarca i samme region, og populariteten vil ingen ende ta. Det viktigste for dem er tradisjon og god, hjemmelaget mat, står det å lese på hjemmesiden deres.


Maten smaker fantastisk og kjøttet smelter i munnen. Gratinert squash - zucchini - er alltid en høydare i min gane!


Det blir levende musikk og musikerne vandrer rundt i lokalet. Nord-Makedonia byr på sjarm, velsmakende tradisjonelle retter, gjestfrie, smilende mennesker og en avslappet atmosfære. Akkurat det vi setter pris på. En veldig hyggelig avskjedsmiddag på en flott reise, både for øyne og gane.

Foto til venstre; Tove Arntzen.