top of page
  • Forfatterens bildeLadybird

Tirana - byen med den store fargepaletten!

Byen har blitt så fin siden jeg så den sist! Den er rett og slett vakker, selv om det restaureres og bygges rundt overalt. Byen har tatt i bruk hele malerskrinet og er en eksplosjon av farger om du vil. Her er grønne parker, fontener og vannspeil og mange vakre veggmalerier på bygningene. Tirana er en by til å bli glad av!

På de åpne plassene rundt i byen koser ungene seg, og mye er lagt tilrette for dem, akkurat som i Vlora.


Tirana er hovedstaden og den største byen i Albania. Her bor det rundt 600.340 innbyggere, ifølge Wikipedia, men det kan like gjerne være så høyt som 700.000, fordi ikke alle som kommer fra landsbyene registrerer seg. Nord-øst for torget ligger "Gamlebyen", som har mange antikvariske bygninger. Skanderbegplassen ligger i byens sentrum, rett ved Et'hem Bej-moskéen og Kulturpalasset.


Alene på byen...

Vi har vært heldige og funnet Steven Center B&B, som ligger bare ti minutter å gå fra Skanderbegplassen, og her er det veldig mye å se på, så det blir til at vi holder oss rundt her vi bor. Tidligere i dag har vi vært med kabelbanen opp til Dajti-fjellet, med kjempeutsikt over Tirana og områdene rundt, og nå blir det et lite vennetreff på meg, før jeg tar en liten sightseeing på egen hånd. Min reise-venninne, Jorunn, skal også treffe venner og har tatt en taxi utenfor bykjernen, og kommer tilbake i kveldinga.

Jeg møter mine albanske venner, som jeg har kjent i 28 år, på "Toptani" shoppingcenter, rett ved slottet, hvor vi var i går kveld, så det er lett å finne. Et hyggelig møte, men veldig kort, da de er på gjennomreise og skal videre til Vlora i kveld.


Klokka nærmer seg 18:30, men det er enda tidlig på kvelden, så jeg beveger meg oppover mot Skanderbeg-plassen. Her er det så mye å se på, og gammel kultur ligger side om side med bygg som blir restaurert og nye bygninger som bygges. Jeg er også imponert av all "mosaikken" i gatene. Overalt er det mønster i gatebildet, og jeg blir så fascinert av det at jeg av og til glemmer å se opp.


Hovedgata i sentrum; "Bulevardi Dësmoet e Kombit", går fra Arkeologisk Museum til Skanderbegplassen.


Husene maler de i friske og flotte farger, gjerne knall! Selv søppelboksene er nå malt i skarpe farger. Dette med farger skal visstnok være en idé som tidligere ordfører i Tirana, Edi Rama, har satt ut i livet. Med tanke på alle de gamle, gråslitte kommunistblokkene som preget byen på tidlig nittitallet, var dette en billig og konstruktiv måte å fornye bybildet på. Veldig smart!

Jeg nærmer meg Skanderbegplassen, men først vil jeg bortom å se på en bunkers som ligger ved et strengt bevoktet område utenfor det rosa huset til høyre på bildet over, og da blir jeg skikkelig nysgjerrig. Jeg tar meg ikke tid til å gå inn, men ser hva det er, og jeg kommer gjerne igjen en annen gang.


Fra kjernefysisk atombunker til historisk minnesmerke

Det viser seg at her, midt mellom ministerbygninger i byens sentrum, ligger et underjordisk tilfluktsrom som skjuler en mørk fortid. Denne tunnellen representerer en av de siste "store arbeidene" utført av kommunistregimet, og som hørte til Enver Hoxha's paranoide "bunkerprosjekt" i Albania på 70-tallet. (Han bygde 700.000 bunkere over hele landet.)


Dette underjordiske tilfluktsrommet er ca. 1.000 kvm stort, (24 rom, en leilighet reservert for innenriksministeren og en stor hall) og er en av to atom-bunkere i Tirana som har blitt forvandlet til et kunstnerisk rom. Bunkeren var skjult for offentligheten frem til den ble avduket i 2015. Og den ble bygget i hemmelighet fra 1981-1986, under innenriksdepartementet bygning, langs byens hovedgate. "BunkArt2" museum og kunst-rom, viser at Tirana har initiativ til å bruke kultur for å markere slutten på en epoke og begynnelsen på en ny, samtidig som historien skal huskes.


Skanderbegplassen - for gående og syklende

Plassen, som er oppkalt etter Albanias største ikon, frihetshelten Skanderbeg, har blitt totalrenovert og fornyet gjennom mange år, og det er kun rytterstatuen av nasjonalhelten som står urørt, og er som den alltid har vært.

Georg K. Skanderbeg, eller Skënderbeu, (1405-1468) var en albansk fyrstesønn som ble nasjonalhelt fordi han ledet den albanske motstanden mot den osmanske (tyrkiske) hæren.

Rytterstatuen er 11 meter høy, og ble innviet i 1968, 500 år etter Skanderbegs død.

Plassen er kjempediger, hele 40.000 kvm, en stor, åpen, flisbelagt plass, som er forbeholdt gående og syklende. Og rundt selve plassen ligger Operahuset, Paviljongen, Nasjonal Historisk Museum, hotell Tirana International, Klokketårnet og Et'hem Bey Moskéen. Akkurat i disse dager restaurerer de også Nasjonal Historisk Museum, så hele fronten er tildekket.

Bak rytterstatuen sees regjeringsbygninger og kommunale bygg på begge sider.

Klokketårnet har blitt Tiranas symbol, og kan sees i turistbrosjyrer og bøker. (Øverst til h. lånt fra Pixabay.) Fra toppen av klokketårnet har du en super utsikt over byen, selv om du bare befinner deg 35 meter over bakken. Under til v. ses moskéen, som ligger like ved klokketårnet. Et'hem Bey moskéen ble påbegynt i 1794 og fullført i 1821, og arkitekten var den samme som har bygget den Blå moskéen i Istanbul. Den var stengt i kommunisttida, men ble i 1991 gjenåpnet. Religionsfriheten ble gjeninnført i landet.

Jeg går forbi Opera-huset, forbi Paviljongen og beveger meg på hjemvei. Sulten driver meg hjem, jeg har kun spist is-kuler + 1/2 banan etter frokost i dag, og nå må jeg snart ha noe skikkelig mat. Men jeg tar meg i å stoppe flere plasser, hvor fantastiske veggmalerier "snakker til meg". Den lille jenta som holder rundt den beskyttende, voksne armen, er bare nydelig...


Da jeg må vente på grønt lys ved et fotgjengerfelt, oppdager jeg bygningene rundt. Og på taket til høyre er det grønne busker, og blomster på verandaen til venstre. Og det blir ikke mindre fint da jeg kommer meg over gaten og snur meg rundt... En hel bokhylle åpenbarer seg på husveggen foran meg. Der står både Einstein og mye rot er i bokhylla, og det ser levende ut! Fantastisk kunst!

Litt på villstrå - i noen minutter

Jeg blir fristet til å gå noen sidegater mot venstre, og klarer å rote meg bort litt. Plutselig snur alt seg og akkurat nå får jeg heller ikke Google-map til å spille på lag. Angående Google-map, så er jeg så heldig at jeg har et mobilabonnement som lar meg oppføre meg som hjemme i Norge, uansett hvor jeg er i Europa, og det er bare så fantastisk deilig. Nå har jeg riktignok mye oppspart mobildata, men likevel. Det at du kan gå gatelangs med mobilen og leite deg fram til steder du vil til, uten at du etter få minutter får beskjed om at du har brukt kr. 480,- og nærmer deg maxgrensen for mobildata, det er bare så digg. Før var det alltid sånn, du måtte legge fra deg mobilen eller kjøpe et simkort der du kom, og drive å bytte fram og tilbake på det. Det er bare så deilig å slippe det styret! Tommel opp for det!



Jeg har ikke egentlig gått meg vill, bare rotet meg inn bak "Den nye Basaren", og den vet jeg ligger rett i nærheten av Steven Center. Jeg får litt hjelp av en hyggelig, gammel mann som snakker perfekt engelsk. Han smiler bredt og sender meg i riktig retning, - og etter få minutter er jeg hjemme. Jeg føler det veldig trygt å rusle rundt her på egen hånd, og folk er veldig hjelpsomme, i all fall når en kan gjøre seg litt forstått eller de kan noe engelsk.


Innen jeg får maten min er kl. 20:45, og mørket har kommet. På alle restaurantene rundt oss er det fullt med folk, og mye mannfolk. I kveld er det fotball som gjelder; Albania - Island, og her gjelder det å være på rette siden. Og absolutt alle uterestauranter viser kampen på skjerm! Og kampen går mens jeg nyter "Specialitet i shtëpisë"/husets spesialitet; kylling-filéer med pinjekjerner, spinat, avocado, ruccola, tomater og fetaost. Det smaker fantastisk!


I mens har Jorunn kommet tilbake full av middag, dessert og smoothie, og har rukket å slappe av litt. Vi tar en liten tur ned til isbaren nedi gata, og tar desserten på balkongen på Steven Center mens vi nyter både isen og den gode varmen som omslutter oss. Det er moro å sende en sms hjem å fortelle at det er 30 grader når klokka nærmer seg 23, og livet kjennes deilig!

Hvordan gikk kampen? Jo, - det ble 1-0 til Albania!


Kanskje du også vil lese














280 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page