Det fineste stedet vi kan oppleve solnedgangen er nede ved strandpromenaden, og dit skal vi dra i kveld, sier Herta. Vi bare elsker solnedganger, så ingen av oss nordmenn er vanskelige å be. Men dette er vår første hele dag i Vlora, og det er mye som skal skje før kvelden.
Vi våkner til fuglesang, duer og høylytt prat fra mennene som diskuterer utenfor i gata. Etter en kjapp dusj blir det frokost på albansk vis; "Kulac me djath" - flate, runde kaker med hull i midten laget av mel, vann og olje, og med fetaost, kokt egg og en slags parmesanost til. Det fortelles at da barna var små laget mor ofte dette til lunsj på lørdager, og ofte hadde de det med seg på stranda. I tillegg får vi naturell youghurt og müsli. Etterpå blir det kaffe på albansk vis; en liten sterk en.
På konditori med gamle venner
I dag skal vi møte tre søstre som vi har kjent i mange år gjennom Team Albania, og det er ekstra hyggelig for meg som ikke har sett dem på mange år. Vi skal møtes på et konditori "Pasticeri Elezaj", i nærheten av Krystal-restauranten, hvor T.A. er engasjert. Vi går i bakgatene, og tar snarveiene, for nå begynner klokka å gå fort mot 11.
Jeg må virkelig si at jeg står nesten og måper da jeg kommer inn gjennom døra. Der inne sitter Lume, Liza og Diana og venter på oss, og 18 år er som vasket bort, alle ser ut som den gang. I tillegg til gleden det er å se gamle kjente igjen, er jeg også overrasket over stedet. Dette er et finere sted, og hvilket utvalg av kaker og desserter, - og ikke minst godteri. (Her hadde nok barnebarna gått berserk!)
Vi mimrer og prater om gamle dager og oppdaterer hverandre om barn, barnebarn og nyheter fra Vlora. Lume har fått et barnebarn akkurat i dag, og tradisjonen tro i Albania, må ho da glede noen med dessert, for å gi sin glede videre. Dette har vi aldri hørt om, men vi takker for desserten som vi får med oss til huset.
Timene går fort, vi tar snarveien tilbake via den katolske kirken. Det er over 30 grader i dag, så godt vi har tilgang på dusj. Det er rart å være i Vlora, med så mange flotte badeplasser og strender og ikke benytte seg av det, men tiden strekker ganske enkelt ikke til. Ikke denne gangen!
Så blir det middag og i dag er det fisk, som serveres med broccoli og gulerøtter. Nydelig! Vi hadde jo tenkt at vi skulle ta familien ut på restaurant hver kveld, men nei, - her var menyen planlagt for alle dagene, og at vi skulle få smake tradisjonell, albansk mat laget fra bunn av. Vi hadde vel helt sikkert gjort det samme selv, - så vi sier bare "shumë faleminderit" - tusen takk! Så blir det en liten siesta før vi steller oss for å oppleve solnedgangen fra strandpromenaden!
Kvelden og solnedgangen ved Adriaterhavet
Vi tar en drosje ned til havna og strandpromenaden, eller boulevarden som de også sier. Sola går ned ca. 19:30, så det merkes at vi er lenger sør i Europa nå. Det er ganske drøyt å gå fra gamlebyen og ned til havna, så vi vil heller spare beina til hjemturen.
Vi blir satt av nede i enden av hovedgata, og det tar litt tid å orientere seg her, og å kjenne seg igjen. Her er det meste nytt, og den lille veien som gikk langs vannet, med stranda utenfor, er byttet ut med en bred vei, og utenfor, mellom stranda og veien er det laget en bred strandpromenade med brostein og benker i stein. Det er plantet palmer, pinjetrær og jacaranda langs hele promenaden og på innsiden av veien ligger restaurantene og kaffebarene på rad og rekke. På innsiden av veien er det også en bred promenade. Like bak ligger det blokker og høyhus, som inneholder leiligheter og sikkert også hoteller. Her er rent og fint og det er bare så fantastisk å se. Jeg gleder meg med Albania.
Ikke rart at bloggerne fra USA sammenlignet det med Santa Monica Beach i L.A. Jeg har vært der, og jeg kan forstå hvorfor de sier det. På et skilt i starten av promenaden står det å lese at 1. byggetrinn av denne strandpromenaden er betalt av EU-midler. Det er kjempebra for Albania, at de kan få hjelp til å bygge opp landet og infrastrukturen sin.
Visste du at det er vanlig at venninner leier hverandre i Albania?
Helt nede til høyre for oss (bildet øverst til h.) kan vi se piren ut med den gamle ferjekaja, hvor vi måtte overnatte da vi skulle hjem i 1994. (De hadde solgt flere billetter enn det var plass til på ferja, så vi måtte vente til neste dag med å komme over til Italia.) Herta forteller at det skal bygges en ny dypvannskai. Det er kun små sightseeing-båter som ligger ved kai nå. De tar turister og folk ut til øyene. Her er det sannelig ikke lett å kjenne seg igjen.
Her nede er det liv og røre. Det er tivoli for barn, og en gjeng musikere gjør seg klar til kveldens konsert. Vi blir fortalt at det er italienske dager i Albania nå, så noen med albanske og italienske flagg og med folkedrakter gjøre seg klare for et opptrinn.
Noen fiskere står med stengene sine i havna, og en guttegjeng holder til nede på kaia. En enslig mann selger sine varer på muren mot veien. Vi passerer den italienske ambassaden og familier med barn koser seg ute i det fine været.
Vi går nesten helt ned promenaden før vi krysser veien, via en fotgjengerovergang, og passerer "Broadway", og den ene hyggelige uterestauranten etter den andre. Til slutt, nesten helt i enden, finner vi en koselig plass hvor vi kan nyte en cappuchino og den vakre solnedgangen.
Mens vi venter på solnedgangen kan vi tipse litt om reisemål litt lenger nedover langs kysten. Selv om vi ikke har rukket å være på strendene denne gangen, betyr det ikke at de ikke er verdt et besøk. Vlora og kysten videre nedover har fantastiske strender, med grønt vann og nydelig sand og steinete strender. Og jeg lover; - et fantastisk vann!
Den albanske rivieraen - en spennende kyststrekning!
Visste du at på den andre siden av fjellene her i Vlora starter den "albanske rivieraen"?
Rett utenfor Vlora går Adriaterhavet over i det Joniske hav. Fra Vlora kan du kjøre over Llogarapasset (nasjonalparken 1017 m.o.h.), som er fjellet mellom Vlora og byene Dhermi, Himara og Sarandë, som ligger på den andre siden av fjellet. Det tar snaue to timer å kjøre med bil, og veien er betydelig bedre enn den var da jeg reiste den veien i 1998. Hele kyststrekningen har nydelige irrgrønne strender, innimellom steinete fjell. Albanerne kaller ofte rivieraen bare "bregu", kysten.
Da er sola på vei ned, og innen den synker i havet er klokka blitt 20:07. Dette er like vakkert hver eneste gang!
Vi tar fatt på tilbakeveien, og beveger oss sakte oppover mot hovedgata.
Fredagskveld i kystbyen
Det er nå byen våkner til liv. Tilbake ved konsert-plassen er det stor stemning, med laser-show og musikken er i gang. Folk koser seg ute denne varme sommerkvelden, og rytmene fra musikken innbyr til en liten svingom mens havfrue-mannen står der like avslappet.
Vi begynner på tilbakeveien oppover hovedgata i Vlora. Klokka har passert 22:00 og et skilt viser at det fortsatt er 25 grader. Det er skikkelig varmt, og veldig uvant, - men vi liker det!
Byen våkner til liv på kvelden!
Vi går ikke langt før vi kjenner at vi må ha en liten pust i bakken. Overalt er det et yrende liv. Nå som kvelden har kommet og sola har gått ned, begynner det å bli levelig ute. Og jeg husker fra tidligere år, at når kvelden kommer da pynter folk seg, store og små, og trekker ut i gatene. De promenerer gatelangs eller går til åpne plasser hvor barna kan leke og ha det gøy, mens de voksne prater, skravler og nyter kvelden!
Vi setter oss ned på plassen utenfor fotballstadioen; "Flamurtari". Her nyter ungene kvelden, med sykler, ballspill, rulleskøyter og dataspill.
Kvinnene har samlet seg, og praten og strikkepinnene går! (Foto: Jorunn Amundsen.)
Hjemme blir det kveldsmat med litt knekkebrød, grovt brød med philadelphia-ost, spekeskinke og agurk. I tillegg til hjemlaga appelsinmarmelade, moreller og jordbær!
Vi er trøtte i kveld og det skal bli godt å komme i senga, men i natt blir det varmt. Vi er heldige som har aircondition på soverommet, og kan sette den på i noen minutter før vi legger oss under det tynne lakenet.