Playa del Carmen - 4. februar 2002
Vi sover helt til kl. 09:00 i dag! Begynner vi å finne tilbake til oss sjøl nå kanskje? Mulig det er tidsforskjellen og tilpassing som har gjort oss sånn, men vi er ikke fullt så trøtte om kveldene lenger heller. Vi spiser frokost nede i restauranten i dag og tar det veldig med ro. Vi er litt slitne etter gårsdagen, og i dag skal vi til stranda igjen, men det blåser ganske så friskt, - ja, det går faktisk "helt hvitt" utpå, som vi pleier å si i Kragerø, så vi får se om vi kan være der i dag.
Litt over elleve er vi klare. Vi leverer billettene i resepsjonen, får de blå håndklene og går den lille veien ned. Det er ikke så mye folk her i dag og det er litt kaldere i vannet. Vi slapper av til musikk, bader og soler oss. Dette er absolutt levelig selv om det blåser. I to-tiden føler vi oss forsynt av vinden, og drar hjemover.
Basseng-ferie!
Vi slår oss ned ved bassengkanten i steden. Det blir en svømmetur og litt dagbok-skriving på meg. Fra hotell-baren bestiller vi mixed fruktjuice, som vi får i kjempestore, runde stettglass. Nyyydelig! Dette er avslappende, - og hvorfor i all verden har vi ikke gjort dette før?
Mailer og litt hotell-rot i L.A.
I 17-tiden tar vi turen for å sjekke mail og skrive litt. Jeg har fått livstegn fra "Eremitten" hjemme i stua og en hilsen fra Norm i Canada, som er ganske så misunnelig på oss. Imelda skriver litt og lurer på når vi kommer den 14. februar, og det er to mailer fra Eva i Los Angeles, som har sjekket hotellet vårt og syntes det er så grusomt at ho ikke vil vi skal bo der! (Tenk at ho har tatt seg bryet med å kjøre fra Pasadena, for å sjekke hotellet som jeg - en for henne "fremmed" dame fra Norge - har booket, og som ho ble kjent med i et chatte-rom på nettet! Men det ligger en fantastisk omsorg i det, - virkelig!) Ho har funnet et annet, som er litt dyrere, men som er mye bedre og ikke ligger så "øde til", som ho sier. Ho inviterer oss også til å bo hos henne. Hjelp, - hva er dette? Det kan da ikke være så ille? Jeg får tenke litt og svare henne senere, men tror nok vi står på vårt og vil bo der vi har bestemt. Amerikanerne har nok en annen standard enn oss. Jeg sender bare mail til Roar i dag og en til Genti (vår albanske venn, som vi skal møte i Los Angeles), bare for å fortelle hvordan vi har det.
Vi går hjem, slapper av litt og så er det tid for middag. Vi havner på "Hemmingway", som Apollo har anbefalt, for vi savner sååå poteter. Valget faller på "BBQ rib and baked potato", men det er litt nedtur, mye fett og bein, ingen grønnsaker og poteta mi smaker søtt. Men vi blir passe mette. Vi avslutter kvelden med cappucino på stamkafèen vår, og det blir mye fliring og smil, når Lene skal handle av "vår lille sjarmør" bak disken. De kjenner oss igjen her, - stamgjester som vi har blitt!
Beach-volley-kamper midt i gata!
Det er tid for å tusle hjem, og vi må ikke legge oss for sent i kveld, for vi skal på tur til "Pac Chen" i morra. Nede i 5., mot hotell-området vårt, er det full gatefest. De har fyllt på med masse sand og har spent et nett over veien, så her er det "beach-volley"-kamper hotellene i mellom, med grilling og gøy. Alle er på beina, store og små, og det er skikkelig stemning! Vi går bare forbi, for vi må vaske litt tøy og pakke til i morra. Klokka er 23:15, men den blir ca. 01:30 innen jeg får slukket lyset...