Celaya - San Miguel de Allende - Celaya, Sabbato 16. febrero 2002
I dag skal vi på tur i den svarte "beatle-bobla" til Miguel. Vi skal til den lille koloni-byen San Miguel de Allende, som er et sted du bare må besøke hvis du er på disse kanter. Byen ligger ca. 45 km fra Celaya. Mellom byene er det lange sletter med kaktus, kaktus, kaktus...
Det lørdag, og familien har egentlig fridag, men litt jobb er det på formiddagen likevel. Imelda har kontorarbeid hjemme, Andrian hjelper Miguel i studioet og Eduardo tar ekstratimer i geometri. Lopita har ordna frokost til oss; melonbiter, juice, anis-te,speilegg, bønner og bløyta tortillas med sterk ost og en ostekrem. (Litt uvante smaker for oss, men vi får masse mat her...) Etter frokost tar vi en tur i parken i det nydelige været, og i dag er det meldt opp i 25 varmegrader!
Avtalen er at vi skal dra rundt kl 15, men vi blir henta til foto-studioet for å være med på en "foto-session". Da brudeparet er ferdig er det vår tur. De vil absolutt at vi skal ha bilder med oss hjem, som en hilsen fra dem. Det er profesjonelt, veldig gøy og moro for oss...
I Beatle-bobla mot den populære kolonibyen
Miguel, Imelda, Lene og jeg drar, en halv time etter skjema, i den lekre, svarte beatle-bobla, og målet vårt er kolonibyen San Miguel de Allende. Byen ligger 45 km (ca. 40 minutter) fra Celaya. Mellom byene er det lange sletter og med kaktus på hver side, så langt øyet kan se...
San Miguel de Allende ligger oppå et fjell og har ca. 53.000 innbyggere. Det er en sjarmerende koloniby i vakre omgivelser. For å verne byen har regjeringen bestemt at byen skal være et nasjonal-monument.
Byen ligger 1950 m over havet og ble grunnlagt av en spansk prest ved navn Juan de San Miguel og fikk tilnavnet Allende etter en ung offiser, Ignacio Allende, som kjempet for Mexico's uavhengighet, sammen med presten Miguel Hidalgo. Byen er liten og vakker, og tiltrakk seg spanjolenes oppmerksomhet pga områdets store sølv-forekomster.
En skjønnhet med historiske bygninger
San Miguel har noe av den fineste kolonial-arkitekter som finnes i Mexico. Byen har mange rikt utsmykkede kirker og teatre, samt flere vakre torv. Pga. skjønnheten og den historiske betydningen, vil den bli bevart for ettertiden. Byens høyeste punkt er "El Mirador" på calle Pedro Vargas, og herfra er det en fantastisk utsikt. Det er vanskelig å gå seg vill i byen, men alle gatene skifter navn når de passerer Plaza Prinsipal (også kalt El Jardin). Hovedgata heter Canal på den ene siden av plassen og San Francisco på andre siden.
I Mexico er de veldig glad i festivaler, fyrverkeri og opptog, og intet unntak i denne byen, så det er med på å gjøre San Miguel enda mere fargerik. Vi parkerer i de trange, brosteinlagte gatene og går for å spise på en koselig restaurant; "Mamma Mia", som ligger inne i forgården til noe som ser ut som et gammelt borg-hus. Her er det dekorert med papirlykter og pyntet med papirblomster i trærne og musikere spiller for oss. Maten smaker fortreffelig og Imelda anbefaler meg å spise "Pollo con mole" (kylling i svak chilisaus med ris), noe jeg ikke angrer på.
Etter maten besøker vi noen av de mange, artige butikkene som er her. Vi er også innom noen maleri-utstillinger og besøker to store kirker. Den største med de to store spirene er fra 1654. Mange av butikkene rundt kirken er veldig "old fashioned" og har beholdt stilen fra gamle dager.
Det er kjempekoselig her og byen har masse turister. Vi drar oppom utsiktspunktet og ser utover byen etterat det har blitt mørkt, før vi vender nesa mot Celaya igjen.
Vi er hjemme igjen ca. kl. 21, og på tunet venter Miguel, Lizette og Monica, som lurer på om vi vil være med bort til dem å spille poker eller domino. Noen venner av Miguel (eldste sønnen) er også her og vi hilser på dem. Alle er veldig hyggelig og inkluderende.
"Skravlekveld" med Imelda
Pappa Miguel er sliten i kveld og vil ingen plass, forståelig nok, så Lene og Eduardo går for å henge med hans venner, og de stikker kanskje bort til Miguel og Lizette senere på natta. Imelda lurer på om ho og jeg skal gå til kaffebaren for å skravle litt, og det er jeg veldig for. Vi blir sittende der til det stenger kl. 23, og praten går om løst og fast; interesser, jobb, livet ellers, ja, om det meste... Vel hjemme blir det en runde med gamle albumer og ho elsker å forteller om familie og venner..
Til slutt må jeg "kaste inn håndkle", jeg er for trøtt. Klokka har passert midnatt, og vi skal opp 07:30 i morra. Da skal vi nemlig på søndagstur til en annen koloniby; Guanajuato, som ligger samme vei som San Miguel de Allende, men enda litt lenger å kjøre. Vi skal innta frokosten underveis, og skal være borte det meste av dagen. Vi må kle oss sporty, får vi beskjed om, for vi skal gå masse. Lene får heller sove i bilen...