• Ladybird

Hjemreise med forviklinger

Oppdatert: 29. mai 2019

Los Angeles - LAX, 07. mars 2002


Vi våkner opp for siste gang i "Englebyen", og i dag skal vi hjem; til Eremitten, pus, familie og venner. Vi har hatt vår livs reise, og litt godt er det at vi setter punktum nå og lukker døra for denne gang. Det blir sikkert nye reiser, for reiselysten har ikke avtatt, - nei heller økt.


Hjemturen og Norge venter på oss, - vi kjenner at det skal bli godt nå!

Klokka ringer 09:30, men vi stresser ikke. Det blir en rolig frokost og så går vi for å pakke - for siste gang! Det er litt deilig også, og vi kjenner at nå kommer hjemlengselen. Vi er lei av å "bo i ryggsekken", og alle klærne føles ganske så lortete...


Kjempeflyplassen LAX og kansellering av flyet vårt

Shuttle-bussen kommer og kl. 12:30 ankommer vi flyplassen LAX. Og her er det innsjekk til de forskjellige flyselskapene med skilt på utsiden av bygningen. Vi blir satt av ved KLM-inngangen og stiller oss i den lange køen. Flyet vårt har avgang kl. 15:50, så vi har god tid - nesten 3 1/2 time.


Da det endelig er vår tur får vi beskjed at flyet vårt er kansellert, så vi blir booket om på et annet fly via Minneapolis kl. 14:35. Da har vi plutselig ikke så kjempegod tid likevel. Uansett vil vi rekke flyet fra Amsterdam, for nå starter vi tidligere. Iallefall så tror vi det...


Sjekking igjen - og vi mister dyrebar tid

Vi får beskjed om at de vil sjekke sekkene våre, så jeg blir sendt bort til et bord, mens Lene venter på boardingkorta. Heldigvis får jeg hjelp av en hyggelig mann som kjører sekkene bort. De åpner og finner glasset med "cajeta" i sekken til Lene. Hva er dette for noe? Jeg forklarer at det er "prim" laget av geitemelk fra Mexico, men det hjelper ingenting. Den tar de, for den ser skummel ut! Endelig er vi ferdige etter mye slit for å få alt oppi sekkene igjen. Tiden går fort og vi begynner å stresse skikkelig.


Flyplassen er kjempestor og vi prøver å finne fram og manøvrerer oss opp rulletrappene. Men pga kansellering og tidligere flyavgang ser vi at nå røyner det på. Vi har et hav av køer foran oss, og Gardermoen er bare barnemat i forhold til dette. Ved neste sjekkpunkt piper det hos meg, så blir jeg stoppet igjen. "Lady-check"! Kroppsvisitering og av med skoa... De tar noe vått på en bomullsdott og vasker og lyser. Hva ser de etter; kanskje de tror det er narkotika i hælene? Posen med piggfiskene blir tømt og de ser litt rart på oss. To oppblåste "fiskeskinn", hva skal de med det? Hjelp... tiden flyr! Vi kan gå og forter oss videre, gjennom taxfree og restauranter. Her blir det ikke tid til hverken handling eller mat... Og vi som skulle kose oss...


"Gaten" er stengt!

Endelig ankommer vi "gate 26" som er vårt mål, og mannen bak skranken sier; «Are you the Thorsens?" Hvor har dere vært, - vi har ropt på dere over callingen flere ganger! Vi sier at det er oss, og vi beklager at vi ikke har hørt at de har ropt. Det er et lydnivå og et mylder av stemmer på flyplassen og callingen kan ikke ha vært skikkelig høy, for vi har ikke hørt noen ting. Ikke at vi har tenkt på det heller, der vi har stresset ivei for å komme oss fram til gaten.


Deretter sier han; "Too late, the gate is closed. You have to take the next flight"! Da tenner Lene; "Det er da søren ikke vår skyld!" Lene hisser seg opp og prøver å forklare situasjonen. Vi kan vel ikke for at flyet vårt ble kansellert og at vi ble stoppet overalt... Også vi som hadde så god tid... Plutselig oppdager han på skjermen at vi skulle vært med et senere fly til Amsterdam, og da får plutselig "pipa en annen lyd".



På plass uten boardingkort

"Kom igjen!" Og dermed åpner han en dør rett bak seg, og der står flyet og venter. Makan! Flyvertinnen møter oss; "Thorsens? Hurry up - we are too late here!" Veldig morsomt - og ganske så flaut. Og der sitter de, hele flyet med passasjerer og besetning, og glor på oss når vi kommer inn. Aldri har jeg før eller senere følt meg så liten, sjelven og uglesett. Flyet er forsinket - og det er vår skyld... I tillegg har mannen på utsiden beholdt bordingkorta våre, så vi aner ikke hvor vi skal sitte? "Bare sett dere på en plass, - vi må forte oss", sier en flyvert.

Ingenting rakk vi, men vi er iallefall om bord i flyet! 15 minutter etter tidsskjema letter det, og det aner oss at vi ikke akkurat har mye tid til neste fly heller...


Snøkaos - i kø for å lande

Etterhvert blir det mat og det hjelper så jeg får tilbake roen. Men stresset fortsetter, og det blir som vi frykter. Egentlig har vi kjørt inn den tapte tiden, men pga snøvær ligger vi i kø for å lande. Vi ankommer Minneapolis og St. Paul flyplass kl. 20:40 og flyet til Amsterdam går 20:55. Så her er det samme moroa igjen! Vel ute i gaten sier flyvertinnen; "Gate 66, but please don't talk on the way!" Vi springer på rullebånda det beste vi kan og ankommer med "tunga langt ut av munnen".


Vi blir møtt av en smilende skapning som sier; "Take a deep breath now, - you have made it!" Også viser det seg at DC10 Northwest to Amsterdam venter på flere passasjerer og noen viktige papirer. De må av-ise flyet også, og først kl. 22:15 er det avgang; 1 time og 20 min. forsinket. Det er -3 grader ute og det snør tett.


Vi får god mat og alt er glemt

Så får vi lasagne og rødvin, gulrotkake og kaffe og alt er glemt. Jeg prøver å sove, mens Lene ser på film. Vi er framme i Amsterdam kl. 12:30, så de har «spist litt tid« igjen. Det hjelper imidlertid ikke stort, da vi oppdager at flyet til Oslo har de fremskyndet med 20 minutter. Vi rekker en rask tur innom taxfree og å kjøper med oss litt sjokolade-gaver, og så er vi gjennom en rask innsjekk. "Hvor skal dere?", sier karen i skranken og Lene ser rart på han, akkurat som ho ikke skjønner hva han sier. Også nederlenderen da, som sier han har lært seg litt norsk for å imponere! Men vi har vel prata engelsk for lenge...


Vi lander på Gardermoen presis på tiden, - og tenk - ryggsekkene har funnet veien hjem også. Det er nesten ikke til å tro! "Eremitten" ønsker oss velkommen tilbake skjelvende i målet. Det er snø i lufta og vi er tilbake i gamlelandet. Og det kjennes godt!


Men turen til Mexico og Hollywood, - den anbefaler vi til alle!


Se forrige...


Fikk du ikke med deg starten? Den er her...

14 visninger
Om meg

Siden kom til fordi jeg elsker å skrive, ta bilder og skape ting. I tillegg syntes jeg det er veldig spennende å reise, - det å utforske nye steder og gjerne komme nær innpå folk og kulturen. 

Les mere

 

© 2018 Ladybirdsreiser.  Proudly created with Wix.com

Legg deg til på epostlista
  • White Facebook Icon