Los Angeles - Marina del Rey, 5. og 6. mars 2002
Det nærmer seg avslutning for denne lange reisen vår, men først skal vi til Marina del Rey, som har en av verdens største marinaer. Vi får senere nattlig besøk av vår venn Genti og tar farvel for denne gang.
I dag har vi tenkt å bruke en av kupongene i heftet vårt, nemlig "free shuttle" til Marina del Rey, fiskerlandsbyen, som det står i heftet. Stedet ligger ved Stillehavet, litt syd for Venice Beach, som vi har besøkt tidligere, og rundt 25 km sørvest for sentrum av L.A. I tillegg til å være et byområde i Los Angeles County, er det nå et kjempepopulært feriested for velstående amerikanere.
Vi våkner opp i Backpackers Paradise
Vi sover lenge i dag, for sengene er kjempegode, og går ned for å få oss frokost. Det er "continental breakfast", og det viser seg at vi kan spise så mange blåbærmuffins vi bare vil - og med kaffe til! Og det er ikke akkurat vår stil sånn tidlig på morran, som er vant med brød, pålegg og egg, så vi må bestille hver vår toast i tillegg.
Marina del Rey "off season"
Det er kaldt i Los Angeles nå om dagen, akkurat i sola er det bra, men kveldene er iskalde og vi har for lite klær. Men sola skinner fra skyfri himmel i dag, så det blir bra.
Kl. 12 p.m. drar vi med shuttlebussen for å besøke Marina del Rey. Bussen er full av folk som skal til shoppingsenteret, Venice beach eller dit vi skal. Det er ikke lange kjøreturen og vi blir satt av på en parkeringsplass litt innenfor havna og det er bare oss som går av. Det viser seg at det er helt utenfor sesongen, og det burde vi kanskje ha tenkt.
Men det er nok et kjempekoselig sted å være på sommeren, med mange uterestauranter, kunstgallerier, musikk, liv og røre. Men sånn er det ikke nå. Her er det stille og folketomt, det er omtrent bare oss og 53 spurver, en åpen restaurant og en suvenirbutikk.
Marinaen er riktignok fylt opp med flotte yeachter, og her er det luksus så det holder. Men så er visst området kjent for å være en av verdens største marinaer også.
Men sola skinner og vi koser oss med pizza og softis, og "slikker litt sol" på benken på brygga. Men ti'a blir litt lang mens vi venter på shuttelen som skal ta oss tilbake. Den går ikke før 4:10 p.m.
Vi føler at dette har vært en skikkelig "slå i hjel-dag", men det er på tide å sjekke mail igjen, så vi logger oss på "alle skjøteledningers mor", som Eremitten pleier å kalle internettet. Det er koselig med post i innboksen, og etterpå blir det kaffe og kjeks på bassengkanten.
Free champagne and food!
Vi går for å være med på "partytime"; gratis champagne og mat, men det viser seg at vi er en time for sent ute, så da blir det hamburgere & pommes frites på oss i steden. Vi får en ny sjanse i morra!
Nattprat ut i de små timer...
Genti kommer rett før midnatt, etter en lang kveld på jobben. Gutten i resepsjonen sier at siden han har ankommet så sent, behøver vi ikke betale noe. (Det koster vanligvis 11 dollar.)
Det blir det overnatting og prat til 02:30. Vi er stuptrøtte, men vi har ikke mye tid, så vi må bruke noe av natta til å være sammen.
Farvel med en god venn
Det er tøft å stå opp, men rundt 10:30 er vi på plass i restauranten for å innta vår frokost, og etterpå følger vi Genti til bilen. Han jobber som hjelpelærer i matte, og må være på skolen til kl. 12. Etterpå sitter han sjøl på skolebenken i to timer. Fra 4-10 p.m. jobber han i en italiensk restaurant. Han jobber hver dag unntatt torsdag og søndag, så i morra han har fri. Hjelpelærer er han mandag, onsdag og fredag. Han har det ganske travelt, men trives med det. Han har mange venner som ringer stadig vekk, så det skjer noe hele tiden. Han forteller at bestemora har flyttet fra Albania til sønnen i Hellas og at foreldrene hans har flyttet til Tirana.
Han ber oss hilse alle kjente og gir oss en god klem til farvel. "Take good care ladies, - till I see you next time. Maybe Norway in the summertime?"... Det hadde vært koselig, men han må nok først hjem til Albania. Foreldrene venter veldig og har ikke sett han på 3 1/2 år.
En iskald ettermiddag i "englebyen"
Vi setter oss i solsengen ved bassengkanten, men det er dis for sola i dag og kjempekaldt. Hvor lenge orker vi dette? Vi fryser skikkelig og etter kaffe og sjokolade går vi inn til det helt perfekte stedet akkurat nå; nemlig senga. Vi sovner og våkner igjen i 4-tiden.
Kl. 6 p.m. tar vi med oss billettene våre og prøver oss på en ny "partytime". Denne gang er vi heldige. I baren ved restauranten serveres sprudledrikken vår, i tillegg til
tomatskruer, ris, grønnsaker og friterte potetmos-kuler. Vi spiser oss mette og tar med oss sjokoladekake inn til dessert. (De har nemlig "partykake" hver kveld.) Med litt kaffe attåt er det helt perfekt!
Siste sjekking av mail og prat med våre Pasadena-venner
Vi ringer Eva, som vi har lovet, og tar en siste prat både med henne og Koji. Det var vært fantastisk å bli kjent med dem og at de var så spontane å inviterte oss hjem til seg og viste oss rundt. Fantastisk at sånne gjestfrie mennesker finns...
Det er mail fra hjemmefronten også. Eremitten har skrevet en siste snutt og ønsker oss velkommen hjem! Vi kjenner at vi gleder oss til å komme hjem nå, vi har tross alt vært borte i seks uker. Vi kjøper med oss "strawberry margaritas"og går på rommet for å ta en tidlig kveld. Det sprutregner ute, - endelig kommer regnet, sier de i nyhetene. Vi skjønner at det er kjærkommet, for Genti fortalte oss at det kun har vært fire regnværsdager siden nyttår.