Kragerø, våren 2001
Å reise - ordet fremkaller opplevelser, spenning, nye inntrykk, nye lukter - og kanskje også en helt ny kultur og et annet folkeslag å utforske. En helt ny verden åpner seg for deg, og det er bare å "suge til seg" det en kan, og å nyte ferien og friheten så lenge den varer... for det er en egen, spesiell frihet, det å kunne bevege seg rundt på egenhånd, uten innblanding fra noen...
Vi valgte Mexico som vårt reisemål, og valget var ikke helt tilfeldig. En høst for mange år siden, den gang Lene var blond og hadde musefletter og melketenner, leste vi en bok som het "Mayarikets hemmelighet". Det er en spennende barnebok om en skjult skatt som var gjemt i en av maya-indianernes pyramider i Mexico. Lene hadde i mange år ønske om å bli arkeolog, men selv om yrkesvalget har endret seg med årene, har nok lysten til å utforske og "lukte på" en annen kultur, alltid ligget der. Med "reiseliv og turisme" som dagens valg, og med historie og geografi som favorittfag, i tillegg til språk, var valget lett da mamma spurte om ho ville være med på en reise til Mexico...
Litt om oss
Jeg, mamma Inger på 47, var kommet i den uheldige/heldige (det kommer an på øyet som ser) situasjon, at jeg sto uten jobb etter et langt arbeidsliv. Konsernet jeg tilhørte hadde bestemt seg for å sentralisere, og jobben jeg ble tilbudt med 1 1/2 times kjørevei fra hjemstedet, fristet ikke så veldig, så da satt jeg der da, uten jobb, men med lønn i ett år! "Hvilken mulighet", sa folk, "ta utfordringen, - det er jo nå du har sjansen", og "hvor mange får den muligheten midt i livet", sa andre. Det er jo sant, - er det ikke? En mulighet til å gjøre noe jeg alltid drømmer om; å reise... Og med Imeldas ord friskt i minne; "Mi casa este su casa" (det er spansk og betyr "mitt hjem er ditt hjem), var det ikke så langt fra tanke til handling. Det gikk ikke lang tid fra jeg drøftet idéen med Lene (som hadde rukket å bli 22), til vi hadde kjøpt billett!
Hvem er Imelda?
Nå lurer du kanskje på hvem Imelda er, og det pussige er at ho dukket opp "fra intet" en dag jeg var inne i et chatte-rom på internett. I våre dager har jo verden blitt "så liten". Egentlig har den vel ikke det, men det føles i alle fall sånn, på grunn av all den nye teknologien. For sånn cirka to år siden møttes vi i "et rom for 40-åringer". "Hei, jeg heter Imelda og er i Mexico, hvor er du?" Og siden har vi sendt mailer, og ho har stadig spurt "når kommer du og besøker oss?" Så ble det sånn da, at vi bestemte oss for Mexico-tur, med start ytterst på Yuccatan-halvøya, nærmere bestemt Playa del Carmen i 14 dager først, for så å fortsette som "backpackere" med ryggsekk og busskjøring, videre innover i Mexico, til Celaya hvor Imelda og familien bor. (Ca. tre timers kjøring fra Mexico city.) Derfra ville vi reise videre oppover i Mexico, mot USA og California. Målet vårt var å ende opp i Los Angeles, hvor vi ville ta fly hjem seks uker senere.
Vil du være med oss på reisen?
Bli med til Maya-indianernes rike, hvor vi klatrer opp de høyeste pyramidene, besøker dem i landsbyen Pac Chen (hvor de lager lunsj til oss), rappelerer 18 meter ned i en cenote (underjordisk kilde), ligger og later oss på pudderhvite sandstrender under palmene, kjører buss i timesvis langs endeløse veier fra by til by, hvor landskapet endrer seg fra palmer og jungel til ørken og kaktus, og til slutt tar turen innom Hollywood hvor alle "stjernene" er? Ja, da må du bare følge med videre...