En dag i Swakop - byen med tyske røtter...

Ladybird
for 2 døgn siden
8 min lesing

Vi er i byen Swakopmund i Namibia, som er omkranset av ørken og Atlanterhavet. Og vi - er gjeng reiseglade damer - som har meldt oss på en av de alltid spennende turene til Zanzibility og Lene Wikander. Det er første gang Zanzibility arrangerer tur til Namibia, og dette har så langt virkelig svart til forventningene! I går var vi på to fantastiske utflukter; først sel- og delfin-cruise på havet og deretter dro vi rett på 4x4 ralley-kjøring i ørkenen til Sandwich Harbour! En fantastisk og uforglemmelig opplevelse! I dag skal vi bli kjent med en spennende by, hvor det er lett å bevege seg rundt til fots...

Namibia - mars 2026

"Altes tingrett" er en vakker tysk bygning med en rik historie fra kolonitiden. Arkitekturen gjenspeiler den tyske arven, noe som gjør den til et fint sted å besøke. En bygning med historisk betydning, selv om den bare kan beundres fra utsiden. Foto: Zanzibility.

I dag har vi hele dagen til egen disposisjon, og naturlig nok sover vi litt lenger, og inntar frokosten i ro og mak. Jeg gleder meg til å utforske byen...

Vi våkner til frokost med champagne og østers!

For den som er klar for østers og champagne, så kan det nytes til frokost! Foto til høyre; Linda Maria Kristiansen.

På hotellet vårt; "The Delight", gjøres alt for å overraske og glede gjestene med gjennomtenkte detaljer og lokalt inspirerte grunner til å smile. Den beste frokosten i byen, ferske østers og musserende vin venter deg mens du gjør deg klar for ditt kysteventyr, leser vi på hjemmesiden deres. Og dette hotellet hører også med til kjeden "Gondwana Collections Namibia", som har et stort hjerte som symbol på at de hører sammen…

Foto øverst til venstre og nederst til venstre; Linda Maria Kristiansen.

Alle fotos: Tove Arntzen.

Fargeklatten "Delight" ligger sentralt til

Frokostsalen ligger i andre etasje, og er et hotell med glad-farger! Dette pulserende hotellet ligger bare en kort spasertur fra sentrum, og er et friskt pust i den historiske byen. Delight har 54 rom, hvorav 10 familierom på loftet.

Et innbydende og spenstig inngangsparti hvor en kan slå seg ned og vente før en skal ut på et eller annet... Her er bar og flere sittegrupper, og til høyre for "innsjekk" er veien ut til hagen og hotellrommene. Fargene turkis og rødt går igjen over det hele...

I enden av denne steinbelagte stien, inn til venstre ved palmen, ligger vårt rommet; no. 9.

På innsiden er det like lekkert, og fargene.... ja, - de er turkise og røde! Sjekk det kjøleskapet!

"Swakop" - byen som bærer preg av tysk herredømme...

Vi er her i idylliske Swakopmund, eller "Swakop" som lokalbefolkningen kaller den. Byen ble grunnlagt i 1892, som havneby for kolonien Tysk Sørvest-Afrika, som Namibia het den gang. Byen bærer preg av å ha vært under tysk herredømme fram til slutten av 2. verdenskrig. Den utgjør en liten del av Bayern, klemt mellom ørkenene i Namib-Naukluft nasjonalpark i sørøst og den nordligere Skeleton Coast. Den har beholdt mye av sin koloniale karakter, ettersom bygninger, gatenavn og skolesystemer fortsatt opprettholder tysk kultur.

Men byen er virkelig sjarmerende og har beholdt en sterk, tysk atmosfære - fra brosteinsbelagte gater og pittoreske bygninger til typiske tyske restauranter og puber.

Glimt fra byen, som tydelig viser spor etter den tyske kolonitiden. Alle fotos; Zanzibility.

Vi tar oss en runde for å bli litt kjent i denne lille byen, som er administrativ hovedstad i Erongo regionen. Byen har ca. 89.850 innbyggere (2025), og folk her sier bare "Swakop", det samme som elva i sør heter, og som sikkert byen er oppkalt etter.

Jeg har sett på kartet, og byen er bygd opp som kvadrater, med gater imellom. Her er det lett å ta seg fram, og mye å se på. Først går turen ned til sjøen, hvor vi følger strandpromenaden, med Atlanterhavet rett ut. Vi starter ved turistattraksjonen "The yellow frame".

Noen av de tøffeste blant oss, hadde et friskt bad på morrakvisten, men jeg nøyer meg med å se på sjøen og de vakre omgivelsene. Det er så friskt og deilig her nede ved havet, og her er så stille og rolig, og ikke mange mennesker å se.

Bakenfor strandpromenaden ser det ut til å være leiligheter, og her er vakre parker og beplantninger, med palmer og blomster. Flere steder er det satt ut benker, så folk kan sette seg ned og nyte havet...

Swakopmund Lighthouse - et landemerke for byen!

Strategisk plassert nede i havna, stikker det røde og hvite fyrtårnet opp. Det 28 m høye tårnet har stått her siden 1902, og har hjulpet mange skip med å finne fram. Denne kysten er farlig, sterke strømmer presser skip mot steiner. Benguela-strømmen fører ofte med seg tåke, og tåka legger seg tett de fleste morgener. Mange skip forliste før fyret ble bygget. De røde og hvite stripene hjelper sjømenn å skille dette fyret fra andre. Lys-mønsteret er spesifikt for Swakopmund og lyset kan sees på 30 km avstand på klare dager. Fyret fungerer fortsatt i dag, selv. om skip nå bruker GPS.

Vi følger strandpromenaden bortover, passerer fyrtårnet og den hyggelige parken med lekeplass og hvile-benker med fine "quotes". Her nede er det flere kaféer og restauranter.

I det fjerne kan vi se der vi var i går, moloen med restaurant "Jetty 1905"helt ytterst på piren.

Den sjarmerende historiske A. Schad-promenaden

Vi kommer til en palme-allé, som på google-map viser seg å hete "A. Schad-promenaden", og da blir jeg nysgjerrig.... Hvorfor heter den det? Dette er en historisk promenade som er den eldste i sitt slag i området. Promenaden er oppkalt etter en tysk ordfører; Arnold Schad, som plantet denne strandpromenade-parken i 1928, i sin andre periode som ordfører.

Der promenaden starter ligger Strand Hotel, mens koselige, pittoreske strandhus ligger på utsiden mot sjøen. På innsiden er det en markedsplass, og promenaden ender ved piren ut til "Jetty 1905" og "The Tug" restaurant.

Markedsplassen var vi ikke innom, men det var Monica, som fikk tatt dette fine bildet av herero-kvinnene, som hadde pyntet seg i sine fineste kjoler. Foto nederst til høyre; Monica Strand Parmann.

"Bøker som kjeder seg" - kan det sies bedre?

Vi går ikke til enden, men tar første vei opp til venstre. For her skal jeg sjekke ut en hyggelig kafé jeg har lest om i forkant av reisen, en plass hvor jeg kunne tenke meg å spise lunsj. Vi går forbi en "secondhand" bok-butikk, og bøker er jeg svak for, men det får bli senere... Men skiltene utenfor er fantastiske, - bare å komme på noe sånt! For å få folk til å stoppe opp, - og kanskje ta en tur innom!?

Woermanns house - en gang et berømt utsiktstårn

Vi passerer Woermann-huset, som har et fremtredende tårn (kalt Damara-tårnet). Det ble brukt som utkikkspunkt for å se når skip ankom til sjøs, og når oksevogner kom fra ørkenen. I 1905 da det ble bygget, var det også et landemerke. Nå er det et offentlig bibliotek, samt at krystallgalleriet holder til der. Det er mulig å komme opp i tårnet, og du kan betale billetter og hente nøkkel på Primal Art Namibia, overfor tårnet.

Ankerplatz - et lite torg med butikker og restaurant rundt

Mange hyggelige plasser en kan titte innom, eller slå seg ned for en pust i bakken.

Landsby-kaféen i Swakopmund - en skjult perle...

Så dukker den opp, "Village Café", på høyre side, rett oppi gata overfor Ankerplatz. Og den er akkurat så perfekt, morsom og full av "galskap" som jeg hadde sett for meg da jeg leste om den på nettet før jeg dro! Linda og jeg sjekker innom, vi blir møtt med smil og velkommen inn.

"Life is much too important to be taken seriously!" - Oscar Wilde/ veggplakat Village Café.

Dette er stedet hvor du lett kan gå forbi, men kommer du først inn åpenbarer det seg en fantastisk vintagekafe, med gamle møbler og glade farger. Et familiedrevet samlingssted, med hjemmelaget mat, og hvor bestemors oppskrifter fortsatt brukes, står det på en lokal Namibia-side.

Og de reklamerer med at de er gode på kaffe, og sier at det handler om kaffen!!! Og selvfølgelig det å ha det gøy! "Familien ønsket at denne kaffebaren skulle være en nabolagskafé hvor lokalbefolkningen møtes, slapper av og deler livene sine. Eller... hvis du rett og slett elsker en god kopp kaffe, så er Village Café i Swakopmund i Namibia din trøst", står det.

"Dette er stedet hvor lokalbefolkningen føler seg berømte og kjente mennesker føler seg lokale". "Noen vil bare sitte. Og sitte. Vi lar dem!" - Village Café Swakopmund.

Uansett hvordan humøret ditt er når du kommer, er du garantert glad når du forlater dette stedet! Aldri har jeg sett så mye gla'farger og blide smil! Her føler du deg velkommen! Linda og jeg har sett nok... Stedet er mer enn godkjent for lunsj, og vi sier vi kommer tilbake...

Vi er på vei tilbake, og vi passerer flere hyggelige plasser, som sikkert ville ha vært fine for en lunsj, - men vi har bestemt oss. Vi sprer det til de vi møter på vår vei...

Påskelunsj med gla'farger og WOW-faktor!

Vi blir en gjeng, og etter hvert kommer det flere kjentfolk innom... Og vi er faktisk i påskeuka, og denne plassen er virkelig pyntet til påske. Både fargene og servitørene bærer bud om påske. Vi trenger ikke å være i tvil...

"Easter is the only time of the year when it´s perfectly save to put all eggs in one basket!" - Village Café Swakopmund.

Blide servitører i flotte påskefarger! Første gang jeg har fått løvehilsen i cappuchino'en. Foto øverst til høyre og i midten til venstre; Linda Maria Kristiansen. Nederst i midten; Ellen-Christine Bøhler.

Meny med egne kaffe-regler og enorme "Ma-se-brood" sandwishes

"Ma-se-brood" sandwichen er alltid en vinner, sto det på nettet om menyen til Village Café. Sjekk den brødskiva!

Jeg hadde blitt advart på forhånd; at "Ma-se-brood"-sandwichene (mamma-sitt-brød på nederlandsk) her er enorme, men vi gjorde store øyne da det ble servert på nabo-bordet. De var virkelig enorme, så vi måtte snike oss til å ta bilde av herligheten. Det var en stor mann som ble servert, og mye god mat, men likevel!

"In the naaame of Looove!

Og noen toalettregler var det også, sånn på tampen. Morsomt og kreativt!

Foto til venstre; Zanzibility, og til høyre; Ellen-Christine Bølstad.

Vi koser oss både lenge og vel, og jeg får med meg en tur-kaffekopp fra landsby-kaféen. Greia er å ta et bilde med koppen en plass i Norge, og sende bilde til kaféen. Kanskje det blir hengt opp på veggen blant de hundrevis av andre bildene... En morsom gimmick!

"The Tug" - slepebåten som ble restaurant

Kvelden avsluttes med felles sundowner og middag på egen regning. Restauranten ligger like ved piren hvor vi spiste tidligere;"Jetty 1905".

Historien om slepebåten "Danie Hugo"

Jeg synes det er gøy å vite bakgrunnen til at styrhuset på en slepebåt ligger ved piren her i Swakop, og at den har blitt en populær restaurant... Hvorfor det?

Jo, historien forteller at "Danie Hugo" ble tatt i bruk i 1958 av South African Railways and Harbours Administration. Denne oljefylte, dampdrevne slepebåten ble ferdigstilt i 1959. I 25 år opererte den hovedsakelig i Cape Town. Slepebåten deltok i en rekke fortøynings-, bergings- og tauings-operasjoner, og ble en kjent og pålitelig tilstedeværelse i havna. I sine siste dager tjenestegjorde båten i havna Walvis Bay, før den ble tatt ut av drift i 1984.

I 1992 begynte planene om å forvandle styrhuset til den utrangerte båten til en ny restaurant ved Swakopmund-kysten. "Danie Hugo" la nå ut på en reise for å skape en ikonisk matopplevelse. I desember 1993 åpnet "The Tug" restaurant offisielt dørene. En unik opplevelse, en blanding av maritim historie og moderne kulinarisk eventyr. Stedet er elsket av lokal-befolkningen og alle som besøker stedet.

Foto nederst til høyre; Eva Solvoll Ryen.

En hyggelig kveld, med en kelner full av service, full kontroll og med et kjempestort smil. Jeg velger forretten "Camembert"; baked and topped with home-made cranberry sauce, diced pistachio and fresh herbs, served with home-made toasted bread. Hovedretten blir "Prawn Linguine"; A generous serving of grilled de-shelled prawns, tossed in al dente Linguine together with a touch of paprika, onion, garlic and olive oil, served with crushed resh mint, lime and parmesan cheese.

Nok en hyggelig kveld er over, og vi busser tilbake til hotellet litt over 21, selv om det ikke er langt å gå. Werner er grei og stiller velvillig opp...

I kveld må kofferten pakkes, for den skal stå klar utenfor døra kl. 07:00 i morra tidlig! Så blir det frokost og avreise kl. 08:00. Namib-ørkenen venter, - og fra nå av blir det meste ørken og sand! Vi gleder oss...