Det beste med en ferie er om du klarer å senke skuldrene, sånn at feriemodusen rekker å komme skikkelig innenfor huden. At du kjenner etter at du nyter tilværelsen, og at dette gjør godt for deg, både for kropp og sjel. Den lille sjarmerende småbyen Plomari, på øya Lesvos, er virkelig stedet hvor det går an... Her er ingen masseturisme, og du blander deg med de innfødte...
Dagene begynner sakte, med laaange frokoster på balkongen, og ofte litt sløving i den nydelige haven på Maria's. Vi bor på en fantastisk plass, med basseng og utsikt over hele byen, så vi trenger ikke alltid å pakke sekken for å gå til en strand eller finne på noe.
Maria's Apartmens i Plomari
"Maria's Apartments" har topp beliggenhet, oppe i fjellskråninga, i et stille og rolig område, bare 500 meter fra bykjernen og 150 meter å gå til bystranda. Alle leilighetene har store balkonger, med sol fra morgen til kveld, og med utsikt over Egeerhavet. De er utstyrt med alt du måtte trenge; fullt kjøkken, i tillegg til ovn, kjøleskap, kaffemaskin, toaster og vannkoker.
På baksiden av hotellet er det en fantastisk, nydelig hage som er bygget i avsatser. Innimellom er det oliventrær, palmer og blomster. Det lekre svømmebassenget er innbydende, og det er nydelig å kunne ta med seg boka å strekke seg på en av solsengene i hagen.
Tarsanas - bystranda i Plomari
Vi har flere ganger besøkt den lille bystranda, som er ganske liten, men veldig koselig. Ikke er det mye folk der heller. Her kan en virkelig nyte det gode liv og vannet er bare helt fantastisk...
Det er kun en kort spasertur i nedoverbakke til stranda. Vi går snarveien ned trappene, og ut gjennom porten til Maria's. Vi passerer et stort granatepletre, palmer og små, hyggelige tavernaer.
Bystranda kalles Eso Papas, eller Tarsanas, som det også står flere plasser. Fra Maria er det også kort vei østover til stranda Plakaia. To-tre kilometer videre kommer du til tettstedet Ayios Isidoros, og stranda med samme navn. Den ble engang kåret til Hellas' 7. fineste og reneste strand. Videre, omtrent 20 minutter fra Plomari, kan man også besøke den lille stranden Ayia Varvara, med noen tavernaer og mange overnattingssteder.
Bystranda er stor nok for oss, for her er det lite folk. Det er som sagt ikke mange turister her, så de som bruker stranda er for det meste byens befolkning.
Det gode liv inntar oss, vi slapper av, bader og leser. Men etterhvert nærmer det seg lunsjtid, og da vet Bjørnar råd. Strand-tavernaen i nærheten serverer nemlig pannekaker med skinke og ost, og hva er bedre enn det? Vi tar oss en pause fra strandlivet og finner oss et bord ved den hyggelige uteplassen, i halvskyggen under et stort tre, rett ved stranda.
Timene sløver avsted i et bedagelig tempo. Dette er ferie!
Når en ligger og ikke gjør noen ting, har en god tid til å observere omgivelsene og det som skjer rundt en.
Plomari-damene på bystranda
Plutselig oppdager vi at det litt langt ute på stranda ligger seks hoder og dupper. Det er seks damer med caps og svømmeføtter, som har formet en ring og de ligger der helt stille. Hva i all verden er det de holder på med der ute?
Kvinnemøte i det våte element med caps og svømmeføtter, hver dag kl. 16:30!
Nysgjerrigheten slår skikkelig inn hos oss, spesielt hos journalisten, så da damene etter en god time endelig beveger seg innover mot stranda igjen, tar jeg mot til meg og rusler bort for å høre hva dette er for noe...
Ho jeg snakker med, som til vanlig bor i Athen, forteller at damene er barndoms-venninner, alle er herifra, men bor helt andre steder. Hver sommer har de som tradisjon at de som er hjemme på ferie treffes på bystranda til et lite "treff" hver dag kl. 16:30, og da ligger de og dupper ute i bølgene, mens skravla går. Så dette er altså en slags "kvinneforening" med tradisjoner, - så morsomt! Journalisten syns dette er så artig at han blir inspirert til å lage en kronikk til lokalavisa hjemme.
Et meze-måltid blir aldri feil
Rett oppi veien fra stranna, på vei hjem til Maria, ligger en liten, men veldig koselig taverna. De er kjent for sine gode "meze"-måltider, som rett og slett er mange småretter som er typiske for Plomari. Det frister for mye, og vi er alltid litt ekstra sultne når vi er på ferie. Vi blir vinket inn og får et koselig bord inn mot nabotomta, som er avdelt med en rullegardinvegg av strå.
Her blir vi servert tallerken på tallerken, og det er bare å smake og nyte...
Her er burek med ost og skinke, gresk salat, tomat-salat, små greske kjøttboller, kjempebønner (giganes) kokt i tomatsaus og laurbærblad, mossaka og sanganaki (stekt ost).
"Måltidet blir litt rikere når man deler!"
Kvelden nytes under plantan-treet
Typisk på ferie er å dusje og stelle seg etter en dag på stranna, for å gå ut og spise på en koselig restaurant på kvelden, og her i Plomaria er intet unntak! Reiser du med charter, og deltar på noen påmeldte utflukter, er det også lett å finne folk som en kan henge med på kveldene. Det gjorde vi, og det var superkoselig.
En kveld havner vi på det lille torvet Platanos, med "verdens største" platan-tre. (Det er ca. 200 år gammelt.) Nå er vi i Plomaris hjerte. Her er det trangt og folksomt, med musikk og stemning ut i de små timer. Platanos tiltrekker seg også grekere med sine gitarer og sin sang, og med både fastboende og tilreisende som både deltakende og lydhørt publikum. Og maten er det ingenting å utsette på. Det kan variere litt fra taverna til taverna, men det er gresk og det er godt!
"Plomari har i en årrekke vært et populært feriemål for mange skandinaver, men hverken Lesvos eller Plomari har ønsket å tilpasse seg de store reisearrangørers trend mot strømlinjeformet masseturisme. Grekerne selv, fra andre steder av Hellas, sier om Plomari at byen er en av de få, om ikke den eneste, gjenværende greske småby langs kysten, som har beholdt sitt særpreg", står det å lese i heftet til Lilleput Reiser. Plomari er en høyst levende liten by, levende på grekernes premisser!
Les også Lesvos - en ekte gresk opplevelse.
Eller Hippie-stranda i Melinta.