• Ladybird

Lesvos - en ekte gresk opplevelse

Oppdatert: april 20

Ikke noe får meg til å drømme om sol og sommer som Hellas og de greske øyer, og de er det mange av. Lesvos, den tredje største øya i Hellas, ligger innerst i Egeerhavet, nær den tyrkiske kystlinja, nord for Samos og Chios. Frodig og duftende av pinjetrær og sølvglinsende olivenlunder, men øya er kanskje mest kjent for sin ouzo.

Den greske øya har et areal på 1632 kvm og kystlinja er 320 km lang, noe som gjør den til den tredje største blant alle de tallrike øyene som tilhører Hellas, og er spredt utover i Egeerhavet. I 2020 var folketallet nært oppunder 115.000 innbyggere. Det smale Mytilinistredet skiller øya fra Tyrkia.

"Vil du oppleve det ekte Hellas skal du reise til Lesvos!"

Lesvos, som også blir kalt Lesbos eller Mytilini (etter hovedstaden), har i mange år vært et populært feriemål for mange. Og det er et kjent utsagn at "hvis du vil oppleve det ekte Hellas, så skal du reise til Lesvos!" Kanskje kommer det av at det ikke er fullt så mange turister her som på de andre øyene, og at du dermed kan blande deg mere med befolkningen her på øya?


Annerledes-byen Plomari

Her er mange fine feriebyer å reise til; Eftalou, Petra, Anoxos, Molyvos blant annet. Men vi skal til Plomari, den lille pastellfarvede byen, som ikke er typisk gresk i farvene. Det går nemlig i både rosa, lyseblått og gult, i tillegg til hvitt, og husene ligger oppover i skråningene, som i et amfi. Det er trange smau og trapper på kryss og tvers.


Dette er første gang for oss, men vi ble bedt med av gode venner som reiser hit igjen og igjen. De har rett og slett forelsket seg helt i denne lille byen, med akkurat passe mange turister. Dere bare må være med til Plomari, fikk vi høre, og her er vi...

Det er i måneden september, og vi ankommer hovedstaden Mitlino og flyplassen lørdag kveld rundt kl. 22 etter en dag på reise. Bussen fra Lilleput-reiser står og venter på oss, og skal bringe oss de snaue fem milene det tar å kjøre til Plomari. Vi kjører langs Gera-bukta, før veien slynger seg i sikksakk gjennom tettsteder, skog og utallige olivenlunder. Så ser vi igjen havet og målet vårt; den lille småbyen Plomari. De fleste blir satt av ved vårt hotell, "Maria's Apartment", men noen skal litt videre. Det har blitt sent, og natta kommer fort...

Vi våkner til kirkeklokker som slår sine slag; først kl. 07, så 08 og til slutt 09:00. Vi kommer etterhvert på at det er søndag, og etter en dusj nyter vi vår medbrakte niste på balkongen med en fantastisk utsikt over byen.

Fantastisk utsikt over Plomari, fra Maria's apartments.

Presis kl. 10:30 møter vi opp på torvet og er klare for infomøte og litt omvisning i byen, sånn er det jo når vi reiser charter, og denne turen er intet unntak. Jeg liker å få litt info om stedet før vi starter med å utforske det på egenhånd.


Byvandring med guide

Anne fra Lilleputreiser tar oss med på en liten vandring i byen, og det er ikke langt å gå, for byen er ganske liten. Hovedgata i byen følger strandpromenaden, med små sidegater og mange trapper. Ja, det er trapper nesten overalt, og det er ikke så rart siden denne byen er bygd i en skråning.


I fiskelandsbyen Plomari, som er Lesvos nest største by, bor det ca. 5.000 fastboende. De livnærer seg på jordbruk, fiske og matproduksjon. De er ikke avhengige av turisme, og derfor er ikke dette et typisk turiststed. Du kommer lett i kontakt med lokalbefolkningen, og derfor gir Plomari deg en ekte, gresk opplevelse.


Her ligger familiedrevne tavernaer side om side langs hele strandpromenaden. Vi passerer bystranda, som er ganske liten, men slett ikke overfylt med turister i det hele tatt. Grekerne er, som vi vet fra før, et gjestfritt og vennlig folkeslag, som ofte tilbringer ettermiddagen på den lokale kaféen.

Her vil vi kunne nyte en avslappende ferie i fred og ro, spise god mat på en av tavernaene rundt det lille torget eller i fiskehavna.


Ouzo-hovedstaden på Lesvos

Men Plomari er også kjent som ouzo-hovedstaden. Her sies det at de lager den aller beste ouzoen og her finnes hele fire fabrikker som produserer halvparten av all ouzo i Hellas, men også ut i verden; Ouzo Plomari, Barbagiannis, Pitsaldi og Giannasi.


Barbayannis-brødrene startet i 1860 det første ouzo-destilleriet i Hellas. De har lidenskapelig holdt i hevd smaken av gresk ouzo og bevart de tradisjonelle destilasjonsteknikkene i fem generasjoner. Her er også Hellas', og kanskje også verdens eneste, ouzomuseum. Her i den pittoreske bosettingen, lever teknologi i harmoni med historie og tradisjon. Vi får mulighet til å besøke Ouzo Liquor Museum senere, hvis vi vil.

Torvet er hjertet i byen

Det lille torvet, som ligger midt i bytrafikken, er hjertet i Plomaris. Her samles folk til kaffe, brettspill, handletur, mat og musikk. Her kommer fiskebilen forbi og drar mot fiskebåtene, for å hente dagens fangst. Like ved står det kjempestore platan-treet, hvor en kan nyte både skygge, kaffe og meze, og de mange restaurantene ligger i ring rundt treet. Jeg kjenner at her blir det godt og nyte noen dager.

Platantreet i Plomaris - her hvor alle samles!

Det nærmer seg lunsjtid, og våre gode hytte-nabo-venner, Bjørnar og Kari, er ivrige etter å vise oss hvor de pleide å bo da de har vært her tidligere, og ikke minst, besøke "mama Katerina". Ho driver den populære tavernaen rett ved leilighetshotellet "Irini", og er en institusjon i Plomaris restaurantliv. Ho er full av humør og kjent blant alle, og serverer både fiskeretter og annen typisk gresk husmannskost. Ho heter visstnok Eleni Tiniakou, men alle kaller henne "mama Katerina".


For å komme dit må gå ned til havna og følge veien vestover. Mama Katerinas Taverna og Irini Apartments & Studios ligger helt vest i byen, like ved bygrensa.

Det var skikkelig gjensynsglede og fantastisk å få møte denne humørfylte, blide dama. Vi spiser nydelig, gresk mat, som alltid er en gastronomisk fest for ganen. Vi føler oss så velkomne her, og nyter virkelig tilværelsen. Stedet virker så ekte, på alle måter. Folk er seg selv og det er det som er så velsignet deilig! Hit vil vi tilbake en annen kveld, og da tar vi med oss våre "nye" venner fra Lilleputreiser.

Vi må selvfølgelig også ta en titt på "Irini", og våre venner informerer at her ligger den fineste stranna her i Plomari, nemlig den populære Ammoudeli-stranna, som vi skimter litt av like nedenfor veien her.

Det har blitt ganske så varmt etter hvert, så nå trenger vi et bad. Vi rusler tilbake til "Maria" og pakker med oss badetøy. Nå trenger vi en dukkert i det våte element. I kveld er det "Meze-aften" i regi av Lilleputreiser.


Fantastisk temperatur, sol og lukta av sjø kjennes godt der vi rusler sakte tilbake til vårt overnattingssted. Jeg er takknemlig og tenker at til Hellas kan jeg reise igjen og igjen, - ja, jeg får faktisk aldri nok av hvitkalkede hus, tavernaer og det varme folkeslaget som ønsker en velkommen med åpne armer!

Hva er bedre etter en lang og travel dag, enn å ta en dusj og stelle seg for igjen å ut for å nyte kvelden med nye og gamle venner, en skikkelig meze-aften. Kvelden er varm og de 25 gradene smyger seg rundt som et mykt teppe, mens en i tillegg får med seg en vakker solnedgang!

I morra vil våre venner ta oss med til hippiestranda i Melinta. Det er et lite tettsted fem-seks kilometer vest for Plomari, med gode tavernaer og en liten rullesteinsstrand. Blir du med?








23 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle