En seks kilometers spasertur vestover fra Plomari, tar oss til steinstranda i Melinta, det lille stedet hvor vi har stranda nesten for oss selv. En fantastisk stillhet og atmosfære råder på stedet, og da vi endelig kan nyte lunsjen vår, er det verdt hele turen. Maken til gjestfrihet og god mat! Hellas altså!
Dagen vår starter med frokost på verandaen på Maria's, det er svalt og deilig og ikke så mye vind. I dag skal vi på skikkelig gåtur! Vi skal til det lille tettstedet Melinta, hvor våre venner har vært flere ganger. De er glade i å gå tur, og har travet mye rundt Plomari på sine oppdagelsesferder. Det er bare å få på oss skoa og komme i gang!
Vi rusler langs havnepromenaden, passerer "Mama Katerina"s taverna og fortsetter langs kysten. Veien går oppi fjellsiden, så det er et stykke ned til vannet. Vi har ikke gått så veldig lenge før vi oppdager at dette blir varmt, skikkelig varmt. Vi burde nok ha startet tidligere, for sola står høyt på himmelen. I tillegg går i på asfalt, som er det verste en kan traske på.
"Blooming where you're planted!"
I tillegg til at det er varmt, er det ganske så tørt langs veien og oppover i lia. Den lys lilla blomsten jeg plutselig legger merke til i veikanten fascinerer meg, der den klamrer seg fast og har klart å få til seg litt næring selv om stilken er tørr og alt rundt er ganske så avsvidd av tørken.
Vi kjenner plutselig røyklukt, og oppdager røyk på andre siden, Tyrkia, og får senere høre at det er brann der.
Etter lange kilometer på asfaltveien, kommer vi til det lille tettstedet Melinta, eller "puttesamfunnet" som det står i Lilleputs brosjyre, med noen få beboelseshus, hvor folk er opptatt med sitt. En kone henger opp klesvaska si, noen geiter gresser fredelig utenfor et litt gammelt og ensomt hus, mens vi finner bakken som tar oss ned til stranda og sjøen.
Her er det postkort-vakkert! I all fall ved første øyekast, men etter hvert ser vi jo at det er litt rot og skrot rundt omkring. Det kan virke som ikke alle alltid ser at ting er skrot, men de har et avslappa forhold til det rundt seg, og godt er det. De gjør det på sin måte...
Det ligger tre tavernaer, som faktisk også har rom til leie, langs stranda her. Den første vi kommer til er Taverna "Maria". Noen få strandstoler står ensomme på stranda, mens en vissen palme-parasoll har sett bedre dager. På skiltet som står opp til veggen står det; "Free for all friends". Her tar de seg ikke betalt for å låne bort en strandstol.
Familiebedriften taverna "Psaros Melinta"
Vi fortsetter bortover steinstranda, og kommer til taverna "Psaros Melinta", som ligger nesten bortest på stranda. Et lite fjell, eller kanskje vi heller skal si klippe, ligger midt på stranda her, og ruver godt i terrenget. "Her er stedet", sier Bjørnar. Her har de vært før, og sist gang var de ute med en fisker de ble kjent med, Janis, som fisker bl.a. "kalimari", den lille blekkspruten akkar. Vil vi møte han igjen i dag tro?
Vi blir godt mottatt og finner oss en plass å sitte, med utsikt over sjøen og havet. Hvilken atmosfære! Vi er slitne etter en lang tur, men nå slapper vi av og kan bare nyte omgivelsene.
Vi bestiller lunsj, men det tar sin tid, for vi er de eneste gjestene akkurat nå, og maten, den må lages her og nå, på gamlemåten.
Dette er en familiedrevet bedrift, akkurat som taverna "Maria", og de har år med erfaring med tradisjonell gresk- og middelhavs-kjøkken. Her er det kun lokal, fersk fisk og grillkjøtt som teller. Så ting tar tid, men tid har de jo nok av. Vi senker skuldrene og kald øl og drikke smaker fantastisk mens vi venter... Her bor nok flere generasjoner sammen, for gamlemor og far sitter borte i en krok av tavernaen. Ho sitter med hendene stille i fanget, mens han ruller og ruller på bønnelenka si.
Det er langt over lunsjtid, og magen romler skikkelig, men så kommer maten. Det blir flesk på guttane og kylling på damene. Smaken er fantastisk, og vi føler nesten at vi er på besøk hos familien her. De sitter og kikker på oss mens vi spiser, og er nok spente på hva vi syns? Vi sier bare "Efkaristo påli"! (Tusen takk!)
I det vi skal til å forlate tavernaen kommer "kalimaris-vennen" Janis ruslende. Så hyggelig at vi også får møte han. De avtaler fisketur i morra, hvis været er greit. Det blir kanskje vind, sier Janis.
Dagen avsluttes på stranda, det er siesta-tid, og veldig stille her. Vi oppdager en ung mann som har lagt seg til å sove oppe på klippen, og han ligger i fosterstilling og ser ut til å slappe helt av. Det er nok hans måte å gjøre det på...
Siesta er godt for oss nordboere også, og mens vi damene nyter sola, legger gutta seg i skyggen. Det sies at solnedgangen er veldig vakker her ute, og det tror vi på, - men det får bli neste gang!
Klokka nærmer seg 18, og vi bestemmer at hjemturen går med taxi. Det fortjener vi!
Melinta81200 LesbosGPS: N 38.988 E 26.312
Her kan du lese Lesvos - en ekte gresk opplevelse.
Dager i Plomari kan du lese her.