Tenk, - i dag skal vi tilbake til der vi startet i fjor; Emerson Spice, hotellet som det kjente magasinet "Tablet" har kåret til det 25. kuleste hotellet i verden! Og for dere som fulgte med på "Joanna Lumleys kryddereventyr" på BBC Nordic i september 2023, kan jeg bare opplyse at Joanna var der, på Emerson hotellet, da ho var innom Zanzibar på reisen sin. Og hvilken veranda satt ho og intervjuet den kjente designeren Farouque Abdela, som bor her i steinbyen? Jo, - på verandaen utenfor brudesuiten "Kate" - vår veranda...
Det er siste frokosten, og siste dusjen på hotellet vårt, Mizingani Seafront hotel, nede ved havna. Vi har kost oss skikkelig, men nå gleder vi oss til å møte de andre i gruppa, og flytte opp til Emerson Spice, som ligger langt inne i labyrinten.
May har hatt en heller dårlig natt, så jeg får med meg brød og smør i en boks, så ho kan spise når ho orker. Heldigvis blir formen bedre, men da vi sjekker ut i 11-tiden er det jeg som får kjenne på kvalme og uvelhet. Jeg skylder på "melaronen" (malaria-tablettene), for ofte har jeg kjent på det... Vi betaler for hotellet, i tillegg til turistskatten som er 5 dollar pr. person pr. natt her .
Servicen er fenomenal på Zanzibar
To karer fra hotellet følger oss opp til Emerson-hotellet, og triller koffertene våre gjennom trange gater, dårlig asfalt og over homplete steiner. Av og til må de også bære et stykke. Det går jo ikke an å kjøre bil inni de trange smauene her i steinbyen, så dette er deres form for transfer, og jobben koster 20 USD, som vi har avtalt på forhånd. Det er det virkelig verdt! Og de kan jo også snarveiene, så vipps er vi framme på Emerson!
Det er nydelig å få hjelp med de tunge koffertene i trange og homplete gater.
Hvem trekker det lengste strået?
Vi er spente på hvilket rom vi vil få ved innsjekking. Alt er jo ordnet på forhånd av Zanzibility-damene, men vi må ærlig innrømme at vi har lagt inn våre ønsker siden vi har vært her før. Mitt favoritt-rom er Lamoure/Jungelrommet og May drømmer om brudesuiten "Kate", helt øverst oppe.
Vi får konvolutten og den tunge nøkkelen med innskåret "Kate" i tre. May jubler og er superfornøyd, og etter varm velkomst, utfylling av våre papirer og nydelig hibiscus-juice, begir vi oss i vei opp alle trappene til toppen! Koffertene er allerede oppe, bært opp av sterke armer! Vi skal helt til toppen, siste etasje før "tea-house" på taket, og tvers over gangen for "Desdemona" hvor Sigrid og jeg bodde i fjor.
Vi slapper av på senga og nyter tilværelsen mens det kalles til bønn fra minaretene rundt om i byen. Vi har en minaret ganske så nærme, og karen som roper går skikkelig høyt og holder på lenge. Det er så koselig å være tilbake!
Jeg har tatt med meg den brune skinnboka som lå på skrivebordet, og leser Emersons egne tanker og noteringer om dette rommet...
Kate - det minste rommet med den største himmelsenga!
Det er nesten med ærefrykt vi trår inn i rommet som er oppkalt etter filmstjernen Katharine Hepburn, "The Great Kate". Dette er selveste brudesuiten, høyest oppe. Men det er det minste Zanzibar-rommet som Emerson Skeens har designet. Da han startet på dette rom-prosjektet, var det ingenting der, bare et rustent og råttent blikktak en meter høyere enn dagens gulv.
Hollywood or Bollywood does Zanzibar
Dette er det første rommet som Emerson dedikerte til en ikke-fiktiv heltinne. Men kanskje fordi Katharine Hepburns legende er så stor og så lang, fremstår vår bevissthet om henne bare som legende, skriver han i boka. Katherine var en amerikansk filmskuespillerinne og noen av hennes mest kjente filmer er "The African Queen", "The Lion in Winter", "Morning Glory", "On Golden Pond" med flere... (1907-2003.)
Senga er en Zanzibar/Bollywood versjon av Eleanor's seng fra "The Lion in Winter". En moderne himmelseng, med en sari-silke-ramme som dominerer rommet. Gulvmønsteret var ment å skulle være en referanse til Hollywoods "Walk of fame", men det funka ikke med svart, så det ble en gul musteinsvei, ispedd Graumans kinesiske stjerner...
Badet er lyst og trivelig, med doble vasker og glassmosaikk i de små vinduene. Over toalettet henger et selvportrett signert selveste Katharine Hepburn.
Favoritt-balkongen i fontene-atriumet
Den lille balkongen ut mot fontene-atriumet var Emerson Skeens favoritt. Han elsket de nautiske tauene, som er forvandlet til tre. Et fantastisk stykke arbeid!
"The small balcony on to the fountain atrium is my favorite to date. I love the nautical ropes transformed into wood". - Emerson Skeens.
Hele to verandaer på Kate rommet
To verandaer mot syd og nord gir deilig bris. Her ute mot nord er det også et utendørs badekar. Men tar du deg en dusj er det lurt å trekke for gardinene!
Verandaen mot syd - og Mkunazini street
Den romslige verandaen mot syd, som vi ser ut på fra senga, vender ut mot Mkunazini street, og vi kan faktisk se rett på Coffee House, hvor vi satt for få dager siden og så bort på nettopp denne verandaen! Utsikten var så fantastisk at Emerson ikke ville lage noen tett vegg der, men heller fylle hele flata med små paneler av klart og farget glass. Det har blitt et nydelig hvilested, og perfekt til å sitte å skrive dagbok-notater!
Verandaen fra den populære serien "Joanna Lumleys krydderventyr!"
Ja, det var på denne verandaen, hvor Joanna satt og intervjuet den kjente designeren Farouque Abdela, under sitt populære program "Krydderveien", som gikk på BBC Nordic rett før vi dro til Zanzibar i oktober 2023. Ho sier blant annet; "Zanzibar, den mest berømte av alle krydderøyene. I århundrer har den vært en korsvei for handel mellom Afrika og Asia, India og Midt-Østen. En episk reise... Reisen tar meg til sagnomsuste Zanzibar"... En fantastisk flink reiseskribent, som lar deg bli litt kjent med spennende reisemål!
Jeg har lest meg opp om rommet vårt, og vi har slappet godt av. Nå gleder oss til å treffe de andre i gruppa. Vi har ennå litt tid, så nå vil vi ha en kaffe på Coffee House, som er like i nærheten. Men plutselig kjenner jeg det igjen, jeg blir kvalm og uvel, slik May var til morran. Dette lover ikke bra for kvelden...
På vei nedover etasjene smugtitter vi inn i noen av rommene hvor de andre skal bo, - dørene står nemlig åpne... Alle rommene er fantastisk vakre og spesielle, hver på sin måte. Bare se!
Vel framme på Coffee House, forserer vi alle trappene til toppen, så vi nok en gang får se utsikten mot vår Kate-veranda. Jeg bestiller en ingefær og lime-drikk, og tenker den skal gjøre godt for magen. Men vi har ikke mer enn satt oss, så kjenner jeg at dette ikke går bra. Det blir faktisk bare verre og verre...
Jeg kaldsvetter og blir bleik, og May vil ha meg hjem... Vi rekker det akkurat, og det hjelper å få tømt seg. Lene fra Zanzibility kommer, og ho bestiller cola og ingefær-te på roomservice til meg og beordrer meg i seng. Det blir travel trafikk mellom senga og badet noen timer, men jeg får heldigvis sove noe. Da May vekker meg for at vi skal møte de andre til felles middag i solnedgangen, føles det mye bedre.
En avkortet Sundowner og fem retters på taket
Alle er spente og det er alltid nytt og spennende å bli kjent med nye damer i alle aldre. Noen reiser med venninner, men mange reiser også alene og kjenner ingen fra før. Det er det som er så fint med disse jenteturene til Zanzibility, at vi alltid finner noen vi matcher med, og alle er flinke til å "se" hverandre. Vi blir en gjeng og vi er sammen...
Vi får oss noe godt i glasset, og jeg prøver meg på en drink med ingefær & honning, som betyr "medisin", ifølge damene rundt meg. Lene og Merete ønsker oss velkommen til Zanzibar og forteller om morgendagen.
Det tar ikke lang tid før jeg må "kaste inn håndkleet", formen er elendig. Lene bestiller to liters flasker med vann og Merete gir meg en pose med "elektrolytter". Jeg får streng beskjed om å ha pulveret oppi den ene flaska og spise potetgull til, så jeg ikke skal bli dehydrert og få saltmangel. Dette vet jeg jo, men det er godt at noen har omsorg og tar grep. Det skal de ha disse damene i Zanzibility; du blir alltid gjenstand for omsorg og føler at du er trygg.
Jeg blir fulgt ned til rommet av en ansatt som bærer flaskene, og det er godt det er kort vei ned. Jeg rekker akkurat inn på badet...
Så smart å være "føre var" med "elektrolytter i pose". Bleik og elendig går jeg til sengs...
Senga er den beste plassen å være nå og jeg prøver å få i meg den gule væsken med appelsinsmak og elektrolytter. Det er salter og mineraler for å bygge opp igjen for alt jeg har mista av væske. Det kjennes mye og er ikke spesielt godt, men ned går det. En vanlig litersflaske med vann skal også ned i løpet av natta. Jeg føler meg helt elendig, og spiser opp boksen med Pringles.
Det som kommer fort, går fort, tenker jeg. Et eller annet har vi fått i oss, og det er ikke lett å vite hva det kan være. Det trenger ikke være noe vi har spist, men kan være noe så enkelt som at vi har tatt på mange penger, og ikke fått vaska oss på hendene før vi har spist eller tatt en finger i munnen... Dette kan jo alltid skje, men ikke ofte, - og det går over! Heldigvis!
Klokka er bare 20, men det er godt det er meg og ikke en av de andre som får ødelagt første kvelden. Jeg har jo vært med på dette før. Etter hvert roer magen seg, og jeg får en rolig natt...
I morra skal vi på tur i gamlebyen med guidene våre. Det kan du lese om her!
Fikk du med deg starten på reisen vår?