Ja, - det stemmer, jeg har igjen vært på fantastiske Zanzibar! 😍 Jeg reiste ned igjen i oktober; ett år siden sist gang! Også denne gang dro jeg med reiseselskapet Zanzibility, som arrangerer spennende og unike reiser for kvinner. For de som reiser alene eller de som er venninner fra før. Har du ingen venninne, så får du mange i løpet av reisen, det kan jeg love deg. Nytt av året; Vi var på safari! Og så reiste May og jeg ned tre døgn før de andre i gruppa. Vi fikk nemlig ikke sett nok på gamlebyen Stone Town i fjor, så vi trengte noen ekstra dager for oss selv. Går det an da? Ja, - det gjør det, nemlig...
I hjertet av Stone Town; Jaws Corner, med nytt veggmaleri siden i fjor. Foto: May-Helen Howard.
Den yngste og den eldste
May-Helen og jeg møttes i fjor, på min første Zanzibar-reise. Ho var yngst i gruppa og jeg eldst, men alder ingen hindring! Ho tok kontakt da ho så jeg hadde meldt meg på, og spurte; "Er du sporty nok til å dra ned før de andre kommer?" Jeg var ikke vanskelig å be, for reiselysten og spenningen etter å oppleve nye ting ligger der alltid. Og Stone Town, den måtte utforskes mer...
Treffpunktet er på "gate 10" på Gardermoen og skranka til Ethiopian Airlines kl. 17:45, der de åpner for innsjekking tre timer før avreise. Vi er klare for en ny og eksotisk Afrika-ferie, denne gangen med innlagt safari i tre døgn i Saadani nasjonalpark, på fastlands-Tanzania. Kan det bli mer spennende?
Vi er ikke mange som skal på flyet fra Oslo, så vi føler vi har flyet omtrent for oss selv. Vi er kun seks pax i bakre del av flyet, men det varer ikke lenge. Vi mellomlander i Stockholm, men da velter det inn med folk som skal til Addis og Etiopia, og flyet fylles opp. Men vi beholder midtsetet for oss sjøl, heldigvis. Så etter en litt slapp flymiddag er det på med nattbrillene. Natta forløper greit og vi passerer Rødehavet i 04:30-tiden (05:30 lokal tid). Vi lander i Addis Abeba tidlig på morrakvisten..
Addis er en fin og oversiktlig flyplass
Bole Addis Abeba International Airport ligger like utenfor hovedstaden i Etiopia, og den er en av Afrikas største. Den virker veldig ryddig og oversiktlig. May tar meg med til en morsom kaffebar som ho oppdaga i fjor. Og kaffe, det skal smake nå!
Stedet ligger litt avsides til, hold til venstre etter at du kommer opp trappa. Her er det både Silver Lounge for de med ET-Sheba-kort, Smoking Room og Prayer Room, så her kan det roes helt ned.
Her brenner de røkelse og brygger kaffe. Jeg er veldig klar for en hjembrygget, sterk, etiopisk kaffe nå, men jeg må innrømme, - at selv for meg var den knallsterk!
Vi "slår ihjel" noen timer her på flyplassen, rekker en tur innom "Pizza Hut", men klokka 09:45 er vi klar for boarding og målet vårt; Zanzibar, kommer veldig mye nærmere. Vi tar det med ro og tar den siste bussen ut til flyet, en Boing 737, med navnet "NgoroNgoro".
Vi er fortsatt trøtte og prøver å få sove litt. De serverer lunsj, som er den samme som middagen i går kveld. Jeg takker nei, og tar bare vann, for pizza'en fyller fortsatt magen.
Så er vi tilbake på Zanzibar!
Den gamle Abeid Amani Karume Interntional Airport, hvor vi fyller ut visumpapirene. Den nye flyplassen ligger like ved.
Vi lander på Zanzibar og varmen slår i mot oss, ca. 30+! Vi kommer til den gamle flyplassen og vi kjenner oss igjen og det kribler litt i magen. Vi er tilbake! 🤩 Skiltet over inngangen sier"Karibu Zanzibar!/Velkommen til Zanzibar!" Her blir det utfylling av visumpapirer, betaling av våre 50 dollar og så går vi rett for å hente koffertene, som står og venter på oss.
Spente går vi ut for å møte skiltet med "Mrs.Thorsen & Mrs. Howard", men neida, det har ikke hotellet vårt klart. Ingen møter oss! Men her er det mange som vil hjelpe til og tilbudene står i kø, så det er visst ikke så farlig om vi ikke hadde forhåndsbestilt. Vi takker ja til en som har skilt med "Airport-driver", og han venter tålmodig til vi har tatt ut våre foreslåtte dollar-uttak på ATM'en. Prisen for taxi-turen er 15 USD, men vi betaler han 20 for tålmodighet og ventetid. (Det samme hotellet vårt forlangte for transfer.)
Bildet til venstre måtte jeg ta med (zoom inn). Vi gjorde store øyne da vi så dama bak på boda-boda'en med hjelm (bak lasteplanen). Det er bra de bruker hjelm, men hennes satt helt øverst oppe, på toppen av en stor hårsåte, så den beskyttet håret, men er ikke til stor hjelp for hodet. Da har de ikke helt skjønt det...😳 😂
Trafikken er som den var i fjor, bare kaos, men sånn er det. Med biler som trenger seg fram og alle boda-boda'ene som kjører innimellom. Vi kjører rundt gamlebyen på innsiden og så tar vi til venstre og følger hovedveien som går langs sjøen. Vi passerer Darjani-markedet og så er vi framme ved "Mizingani Seafront hotel", hvor vi skal bo de første tre nettene.
Mizingani Seafront hotel - gjenskapt i sin tidligere prakt!
Så er vi framme, bare ca. 20 minutters biltur fra flyplassen, tross kø-kjøring. Vi blir tatt vel imot og ønsket velkommen. Hotellet ligger rett ved sjøen og havna, og har strandpromenaden rett over gata. Her skal vi kose oss...
Sultan-palasset fra 1865, som endte opp som hotell
Denne bygningen ble bygget i 1865, for sultanene og for kongelige "honeymooners", kan vi lese på hjemmesiden deres. Dette som engang har vært hjemmet til sultanene, har en rik og vibrant historie som står i stil til det enestående interiøret. Senere ble det endret til "The Custom House" i 1928, men pga etterhvert dårlig vedlikehold, måtte det til slutt evakueres. Men det tidligere palasset ble i 2014 gjenskapt i sin fordums prakt, og ble åpnet som et hjem for reisende. Hotellet kunne skilte med at heisen var en av de eldste i Zanzibar, men vi prøvde den ikke, så kanskje den bare ble brukt som vareheis nå... Her er det 31 rom, fordelt på tre etasjer. De skilter med at de snakker mange språk, bl.a. norsk og svensk, men det er nok så som så... Hotellet tilbyr flyplasstransport døgnet rundt, men det er nok lettere fra hotellet enn til, som vi opplevde at de ikke fikk med seg.
Vi sammenligner med Emerson-hotellene og syns nok kanskje at det har noe av den samme gamle stilen, her med sjakk-mønstrede gulvfliser, gamle tretrapper, mange vakre møbler, og ikke minst alle de fantastisk flotte tredørene med utskjæringer. Ja, suset fra sultanene sitter utvilsomt i veggene her også, men hotellet kan nok ikke måle seg med Emerson, men dette er likevel superfint og har en overkommelig pris!
Rom nr. 12 - m/balkong og utsikt mot bassenget!
Servicen er på topp og koffertene kommer raskt opp til andre etasje og rom nr. 12. Alle rommene på hotellet har balkong, og vi har bestilt mot bassenget som ligger som et atrium i midten. To store himmelsenger opptar det meste av det 20 kvm store rommet, men her er det bord og to gode stoler, i tillegg til et gammelt skap og skatoll. Det er kjempehøyt under taket, og vi har to takvifter i tillegg til aircondition. Baderommet er også stort og har et badekar som ligner på en tyrkisk haman.
Balkongen er ganske romslig, med bord og to stoler, men det går ikke an å sitte der midt på dagen. Det er for varmt, faktisk smellvarmt, for sola står på, men på kvelden er den sikkert fin å ha. Her er utsikt ned til et utebasseng, inne i et atrium, omsluttet av grønne planter.
Etter utpakking og en liten strekk på senga, utforsker vi hotellet...
Frokostsalen er i samme etasje som vi bor, og hele fronten på hotellet har balkong hvor en kan nyte den vakre utsikten mens en inntar en god frokost...
De fantastiske rom-dørene
Vi rusler oppover trappene til vi kommer på toppen, og øverst oppe ligger nok de fineste rommene med navn fra kjente personer som har utmerket seg på Zanzibar; "Prinsesse Salme"s rom. (Salme var datter av sultanen, og selve forbildet for nåtidens kvinner. Hun våget å gå nye veier, og måtte flykte fra øya.) "Tippu Tip"-rommet (er etter handelsmannen som var plantasjeeier og guvernør fra Zanzibar. Han styrte flere handelsruter i Øst-Afrika, og er en av historiens mest kjente slavehandlere.) Og side om side ligger rommet som har fått navnet etter "Livingstone", den britiske misjonæren og oppdageren, som var en stor pådriver som kjempet nettopp for å få avviklet den grusomme slavehandelen. Øverst oppe finner vi rommet "Freddy Mercury", landsmannen som ble en kjent popmusiker, vokalist i den bristiske gruppa Queen.
Alle rommene har dører som har helt fantastiske utskjæringer. Det gjelder alle dørene på hotellet, og noen har til og med hestehoder øverst. Her er nydelige, gamle lamper, speil med flotte utskjæringer og mange gamle, vakre møbler. I midten er det åpent ned til første etasje, og med treutskjæringer overalt på rekkverk og gesimser.
Her er vasker i mosaikk, nydelige gamle møbler og på en plate på veggen har de hengt opp noen morsomme hengelåser, som sikkert er kjempegamle.
Bilde nederst til høyre; May-Helen Howard.
En dukkert i artrium-bassenget
Vi har lyst til å prøve bassenget også, så vi skifter og går ned for å få oss en dukkert i det fristende våte element...
Vannet er innbydende, og har behagelig temperatur. Her nede er det også skifterom og "senger" og stoler sånn at en skikkelig kan slappe av. Et veldig innbydende sted, og vi er fornøyd!
Men nå er det tid for mat, og lenge siden flymaten, så vi spaserer rett ut døra og fortsetter langsetter kaia og og bort til piren like ved Forodhani-parken.
Fiske-mat på "dronning-piren"
Det er ikke langt å gå, og målet vårt er "Cape Town Fish Marked", en god fiske-restaurant som ligger på den gamle piren som engang var bygget til ære for dronning Victoria, da ho en gang i sin tid besøkte Zanzibar. Vi var her med gruppa vår i fjor høst, og vet at her får vi nydelig sushi, og det frister nå...
Dette kan bare summeres i ett ord; Fantastisk! Oj, - det var virkelig noe som smakte nå!
Vi får et bord langs rekka, og med utsikt til havna og alle båtene. Her er mye aktivitet og plenty av ting å feste øynene på; en rar "restaurant", hvor gjestene må fraktes ut med båt, noe "gule ubåter" har et eller annet på gang uti her, og guttegjenger på begge sider av piren bader og koser seg.
Fra denne restauranten er det veldig fint å se solnedgangen, men akkurat i dag er det litt skyer, så kanskje ikke så mye solnedgang å se. Men vi koser oss. Endelig er vi her igjen!
Stemningsfullt og vakkert, selv uten sola
"I want to vacation so long I forget all my passwords"... unknown
Så fort sola går ned, rett etter klokka 18, blir det raskt mørkt her sør for ekvator. Men vi rekker en liten runde rundt i nabolaget, på gamle trakter vi ble litt kjent med i fjor. Vi fortsetter strandpromenaden fra Forodhani Garden og rusler opp til Freddy-Mercury-senteret og tar en tur innom den fine turistbutikken, men vender fort nesene mot stranda igjen.
Folk koser seg på restaurantene og mange har pyntet seg og er ute og promenerer nå på kvelden. Restaurant "Livingstone" ser trivelig ut. Kanskje går vi tilbake dit for en lunsj en annen dag...
Tilbake ved piren er det et yrende liv. Matboder over alt. Her grilles det og røyken ligger lavt over området. Nå er det blitt steinmørkt, og vi kjenner at vi er slitne etter en lang reisedag. Det blir strake veien "hjem"!
Vi runder av dagen på takterrassen!
Mange hus på Zanzibar har en takterrasse, og Mizingani Seafront Hotel er intet unntak. Det er riktignok ørten gamle trapper før vi når toppen, men det er verdt det. Her er en super utsikt over hele havna, så her vil vi komme tilbake for å se solnedgangen en annen kveld.
Vi roer oss ned med en cappuchino og en ginger-drikke (de serverer ikke alkohol på dette hotellet), men dette smaker supergodt!
Vi er de eneste gjestene her oppe, så vi får mye service, for å si det sånn. Han som jobber her på taket forteller at de holder på med å bygge et nytt utsiktspunkt, som antagelig skal stå ferdig til neste sesong.
Roen senker seg...
Tilbake på rommet har det blitt gjort klart for natten. Myggnettingen er tatt ned og det er sprayet med myggspray i rommet. Nå skal det bli nydelig å krabbe under teppet, selv om klokka bare er 20:30. Jeg husker fra i fjor at det ble tidlige kvelder her nede, men for meg blir det litt dagbok-skriving før jeg avrunder, men jeg orker ikke skrive mye, for puta venter...
Foto til høyre; May-Helen Howard.
Det er så fint å være tilbake! Zanzibar er den mest berømte av alle krydder-øyene. I århundrer har den vært en korsvei for handelen mellom Afrika og Asia, India og Midt-Østen. I morra skal vi besøke kryddermarkedet, - det rakk vi ikke i fjor...
Fikk du med deg starten på reisen vår?
#reiseblogg #reiseglede #jentetur #afrika #zanzibar #mizinganiseafronthotel #capetownfishmarked #zanzibility