top of page
  • Forfatterens bildeLadybird

En dag i pulserende Stone Town

Oppdatert: 23. mai

Stone Town, eller gamlebyen om du vil, er selve"hjertet" på Zanzibar. Det er her det skjer, og det koker og syder overalt, av folk fra mange nasjoner og folkeslag. Zanzibars Stone Town er en av de mest fascinerende byene sør for Sahara, sies det, og på grunn av byens unike historie og arkitektur er den på UNESCO's verdensarvliste. Her nede på kaia kommer båtene inn, både ferjer, store frakteskip og småbåtene som tar turister og folk til og fra øyene. Det handles overalt, både på dag og kveldstid. Byen er et virvar av trange gater, eller jeg vil heller kalle det smau, og det er kun bodaboda-syklene som kommer seg fram, i tillegg til litt tuktuk-kjøring hvis noen må fraktes. Så dette er fotgjengernes by, noe som gjør den helt unik og veldig sjarmerende. Og i dag skal vi bare rusle rundt og nyte og kose oss. Vi sier som vi blir møtt med her; "hakuna matata, pole pole"/"ingen bekymringer, slapp av". Det skal vi klare!



Vi nyter en fantastisk frokost, med en super utsikt over havna og båtene som ligger tett i tett. Det er bare vakkert, og dagen er ny og ubrukt!


 

Vi er klare for "Steinbyen", og tar første og beste vei og prøver å finne igjen Emerson Spice-hotellet, som vi skal bo på om få dager. Det går ganske så greit, selv om det er veldig fort å gå seg bort i denne labyrinten av en gamleby, men hva gjør vel det? Tid har vi nok av... Vi rusler i behagelig tempo og kjenner oss igjen flere plasser.



Kanskje får vi bo der oppe - helt øverst!?

Vi er i gata på baksiden av Emerson Spice-hotellet, og May peker ivrig opp mot en veranda øverst oppe. Der er "Kate"-rommet som jeg ønsker meg. Det er lov å drømme...



Murhusene blir fort stygge pga den fuktige temperaturen her, så det er nok vanskelig å holde tritt med vedlikeholdet. Det er et virvar av ledninger over alt, på kryss og tvers, så det kan ikke være moro å ha vakt på "elverket" ved strømbrudd her!


Men det er utrolig rent og lite søppel i gatene. I motsetning til langs veiene rundt om på øya, der det flyter av skrot, tomflasker og plastposer. Det er litt trist å se, og det skal jo bare noen dugnader til, så hadde alt blitt mye bedre.


Men selv om det ligger bæreposer og plast langs veiene, er det absolutt ingen som bærer plastposer her! Grunnen er nok at du kan få seks måneders fengsel eller en klekkelig bot hvis du bærer rundt på en. I 2016 ble det innført totalforbud mot plastposer. Så vi fikk beskjed om å ikke bruke annet enn zip-poser, som vi kunne bruke om igjen, når vi skulle pakke for disse turene. Men det finnes alltid løsninger, så fint at det er kvinne-bedrifter her som syr tøynett!


Det som kan være litt slitsomt når du går sånn "alene" og kanskje ser i et kart, som tydelig viser at du er turist, er at det ofte er mange hjelpsomme, som tilbyr seg å være guide for deg. Og selv om du høflig sier at du ikke trenger det, er det vanskelig noen ganger å ta et nei for et nei. En hyggelig kar med rød sekk og caps ville absolutt vise oss veien til kryddermarkedet, da vi sa vi var på vei til Darajani-markedet. Han visste jo om en snarvei!


Vi kom til slutt fram, og til en bod som viste seg å tilhøre familien hans. Han takket da for seg og sa vi hadde kommet til krydderhandleren med de beste prisene! Så forsvant han, blid og fornøyd! (Han kom tilbake etter handelen og spurte om vi var fornøyd.)


Krydder-handel i beste prutestil!


Det skal prutes når du handler her på Zanzibar, men det kan være vanskelig nok for en som er fra Norge, og vet hva de har å rutte med her nede, sammenlignet med lønningene til folk i nord. Men vi gjorde som best vi kunne, og var litt usikre på om vi egentlig var blitt lurt...


Han var nok fornøyd med handelen, nevøen til han med den røde sekken! Men May ser sannelig fornøyd ut ho også. 😜


Men nei, - uansett var det verdt de 1.250.000 tz shillingene jeg betalte. (Ca. 515 norske.) Jeg syns jeg fikk mye for pengene; en stor pose oregano, mange vaniljestenger, hvit pepper, god te, chichen masala og safran! Ikke dårlig det!


Darajani-markedet - ikke bare krydder

Dette markedet som vi hadde hørt om, men ikke rakk å besøke i fjor, er visstnok ganske stort, og selve hovedhallen er like ved det gamle slavemarkedet. Og heller ikke denne gang fikk vi selve markedshallen med oss, men det oppdaga jeg først i ettertid. Men det selges i alle sidegatene rundt også, så vi har i all fall vært innom...


Darajani markedet er et tradisjonelt matmarked, ikke så ulikt det som ble åpnet første gang i 1904. Markedet er også kjent som Estella Market, etter grevinne Estella, søster til Lloyd Mathews, som var en tidligere statsminister på Zanzibar. Her kjøper og selger de grønnsaker, kjøtt, sjømat, krydder og stoffer i forskjellige seksjoner.


Her yrer det av liv, og er det perfekte sted å se livet på øya utfolde seg, slik det har gjort i så mange år. I løpet av 1500-tallet ble Zanzibar plassert i et unikt utsiktspunkt på krydder-ruten av perserne, og ble blant annet kjent for sitt krydder, spesielt nellik.


Fisk er delikatesse og mye brukt



Vi går forbi fiskemarkedet, og her er det et yrende liv og mye å se på. Fiskerne har akkurat kommet inn med dagens fangst; to sverdfisker, og på bakken ligger en nybløgget tunfisk. Kanskje disse kommer på menyen i kveld på restaurantene i nabolaget?


Jeg har også hørt at det ofte er fiskeauksjon her, men det skal visstnok være tidlig på morran.


Stone Town - en historisk og mangfoldig by


Stone Town, også kjent som Mji Mkongwe er den gamle delen av Zanzibar by. (Den nyere delen er kjent som Ng'ambo.) Steinbyen har en ekte historisk fremtredende plass og er av kunstnerisk betydning i hele Øst-Afrika. Byen kan dateres tilbake til 1800-tallet og viser den dype og rotfestede swahili-innflytelsen.



På en litt åpen plass mellom noen hus, henger det klesnorer med tøy. På motsatt side av gata sitter kvinner på rekke og rad lent mot husveggen. Hvorfor sitter de der og venter? Er det deres klesvask? Mange har vanndunker med seg, så kanskje de skal fylles et sted? Hvem vet?


Bilen i gata har sett sine bedre dager, og kumlokket - ja, det bare må jeg forevige. Jeg samler nemlig på kumlokk!


Zanzibar Coffee House - over takene på Steinbyen!

Litt slitne etter all traskinga, finner vi fram til Zanzibar Coffee House, som jeg har lest om på nettet. Det viser seg at det ligger like ved Emerson Spice, kun et par minutters gange. Klokka nærmer seg 13, så her blir dagens lunsj!



Det er en ren lykke - det å finne ikke bare en kaffebar, men et helt kaffehus - som serverer skikkelig nydelig kaffe! Faktisk var Zanzibar Coffee House et av mine alternativ når det gjaldt å bestille overnatting for de første nettene her. De har nemlig rom her også; åtte stykker. Og selvfølgelig har alle kaffe-navn!



Vi kommer inn i nok et spennende hus, som skal vise seg å være gammelt og her ligger også suset fra de gamle sultanene i veggene. Her er åpent i midten, med mange trapper, og en praktisk heis-anordning for å få ting opp og ned etasjene. Rommene til utleie er oppover i etasjene og helt på toppen ligger "Taket", hvor du kan innta mat og drikke mens du nyter utsikten over byen!


På deres egen hjemmeside kan vi lese; Zanzibar Coffee House tilbyr et snev av magi og romantikk i et autentisk arabisk hus dypt i hjertet av Stone Town. Forvandlet til et stilig boutiquehotell med harmonisk interiør, antikviteter og rike stoffer, er det en av de eldste bygningene på Zanzibar, bygget i 1885 av Sir Tharia Topan, Wazir til Sultan Said Bargash.



Vi vil sitte oppe, selvfølgelig! Underveis i vår trappeklatring, sier vi "Jambo" til de smilende damene som har døra oppe til kjøkkenet ved siste trappeoppsats. Så er vi på toppen!


"Taket" med oversikt over hele byen


Om "Taket" står det; Vårt antikke tak er som en krone på toppen av bygningen, og tilbyr en 360° utsikt over det travle Mkunazini-området i Stone Town. Teak-dørene med fargerike vinduer over og balustraden forble uendret i 120 år, noe som gjør dette stedet til en sjelden juvel og det perfekte stedet for å drikke kaffe. Kom og nyt!


Og vi er ikke vanskelige å be; vi nyter vår toast, kaffe, sjokoladedrikk og vår gode fruktdrikke. Og vi sitter lenge, veldig leeenge!



Morsomt er det at vi også her kan se rett til Emerson Spice, med "tehuset" på taket og brudesuiten "Kate", som står på ønskelisten til May og sees helt øverst til høyre på bildet. Kanskje sitter vi på den terrassen og ser over til kaffehuset om noen få dager?



Utsikten er fantastisk, men noen av de mange blikktakene ser litt skrøpelige ut, så kanskje noen blir overrasket når regntiden setter inn... Men kvinnen som serverer bare smiler og yter topp service! Et nydelig sted å hvile...


Kafeen i første etasje

 Zanzibar Coffee House-kaféen ligger i første etasje og er stolt av å servere "Coffee Excellence" i form av Cappuccino, Espresso og andre kaffekreasjoner. Vår Arabica-kaffe er dyrket av søsterselskapet Utengule Estate i det sørlige høylandet, og tilhører den beste som er tilgjengelig over hele verden. Utenom kaffe serverer kafeen også et utvalg av kaker, muffins, wraps, mini-pizzaer og andre delikatesser, forteller hjemmesiden.



Vi må selvfølgelig kjøpe med oss kaffe, og vi får skikkelig innføring i de forskjellige sortene, og det må luktes... Her nede er det også en liten avdeling med maskiner som kverner kaffebønnene, og her kan en få innføring fra hva som skjer på veien fra kaffeplantasjen og til kaffen er klar til å nytes! Og priser har de fått, opp til flere for sin gode kaffe. Blant annet; Travel Awards i 2022! Takk, vi kommer gjerne igjen!



Dagen er langt fra over, men vi trenger en liten "siesta", og en liten dukkert i bassenget kanskje, før vi fortsetter. Kvelden og solnedgangen skal nytes på taket hvor vi bor, for i kveld blir det super solnedgang!


Kvelden er til for å nytes - nok en gang!

Foto: May-Helen Howard.


Vi går tidlig opp på taket, for utsikten til havna er jo så fantastisk, så får vi sett litt på livet der nede før sola tar all vår oppmerksomhet. Påfugl-kaftanene må på i kveld, - vi må jo pynte oss litt! Det er varmt, veldig varmt og klamt, rundt 31 grader. Og med den fuktige lufta kommer krøllene! 🙈 Rettetanga hjelper bare til jeg når utafor døra, eller opp på taket, så jeg har gitt opp! La krøllene komme...



Klokka er rundt 17:30 og vi venter på solnedgangen. Og i dag er det ingen skyer, så i kveld blir det helt max! Vi ser sola gå ned i havet her, og hele havna er full av båter, skip og containere. På stranda er det et yrkende liv; guttene bader eller sparker fotball, mens andre er ute og shopper eller bare henger ute. Mens vi venter på at sola skal forsvinne nyter vi en fantastisk cappuchino...


Solnedgangen er like magisk - hver eneste gang!

Kan det bli vakrere enn når sola forsvinner ned i havet, mens den varme lufta stryker deg over armene...



Det går fort når den først begynner å gå ned, og i løpet av ca. 45 minutter har sola forsvunnet bak horisonten. Himmelen er helt oransje. Det blir noen bilder, og vi får også litt hjelp av den koselige kelneren her oppe. Vi har vært alene i kveld også, men helt på tampen kommer det en dansk familie. Vi avslutter tiden på taket med en "helsedrink"; crushet ananas, papaia, mango og youghurt, med det fantastiske navnet "Island Impact"! Det merkes! 👍


Foto: Øverst til venstre og i midten til venstre; May-Helen Howard.


Nattmarkedet i Forodhani-parken!

Et annet marked her i Stone Town, som også er veldig kjent og populært, er matmarkedet nede ved havnepromenaden. Hver kveld fra kl. 18 og utover, blir parken forvandlet til et utendørs mat-marked. Først rigges det til med stands og griller, og så kommer kokkene med sine hvite kokkeklær. Det grilles fisk, blekksprut, reke, hummer, krabbeklør og sjømatkebab blant annet...


Her er det kassava, stekte poteter, chapatis, salater, biffspyd, falafel og Zanzibar "pizzaer" med diverse smaker. Nypressede frukt-juicer eller hva med den lokale drinken; presset sukkerrør med lime og ingefær! Røyken ligger tett over området, og det lukter mye godt og spennende...


Denne "uterestauranten" besøkes hovedsakelig av lokalbefolkningen, som strømmer ut i hopetall. Vi ser noen ganske få turister, også oss da, som også har tatt turen. For kvelden er jo "ennå ung", selv om sola har gått ned og det er blitt stein mørkt.


Foto nederst til venstre; May-Helen Howard.


Mange venter på maten sin, i det svake lyset fra gasslampene, flammende griller og woker. Kokkene jobber iherdig over varmen. og mange sitter rundt på tepper i parken, eller på muren langs vannet og nyter godsakene. Det sies at dette bare må oppleves, og hvis du vil oppleve den lokale mat-kulturen her på øya, må du ta deg en tur innom nattmat-markedet. En kulinarisk og samtidig kulturell opplevelse!



Jeg venter på min rett som jeg på forhånd har fått tips om å smake på; "urojo suppe", eller "Zanzibar mix", som den også kalles. Det er en nasjonal-rett, som inneholder litt kjøtt, potetmos-baller, grønnsaker, et kokt egg, korianderblader og grønn chili, i suppekraft. Jeg tar på litt sur-saus, siden jeg ser de andre gjør det. Det smaker godt, men er veldig annerledes! Vi sitter på muren ut mot vannet og nyter våre retter i tuss-mørket.


Folk er hyggelige, og noen vil gjerne prate. Jeg kjøper en liten nøkkelring i lær av en spesiell kar som går rundt og selger ting. Han sier han bruker pengene til å kjøpe fôr til villkattene, og de er det nok mange av her nede.



I morra skal vi besøke øya jeg lenge har gledet meg til å se; Prison Island, med alle skilpaddene...


Fikk du med deg starten på Zanzibar-reisen vår?








Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page