top of page
  • Forfatterens bildeLadybird

Strand-dag avsluttes med taarab-musikk

Oppdatert: 20. mar.

Stone Town - gamlebyen på Zanzibar, er ikke uten grunn på UNESCOS verdensarvliste. Vi møter suset og atmosfæren fra mange hundre år tilbake, den gangen sultanene regjerte her, mens vi vandrer gatelangs i de trange smauene, og ser på bygninger og dører som har stått der siden tidlig på 1600-tallet. Men Stone Town er også mange ny-restaurerte hoteller langs sjøen, hvor turistene strømmer til, for å få litt av begge verdener. Vi tar "ja takk, begge deler" i dag, og starter med en dag på stranden, og avslutter med middag og taarab-musikk på takterrassen til et av de eldste hotellene i byen, nemlig vårt søsterhotell Emerson Hurumzi.



Jeg våkner til en ny dag i eksotiske Stone Town. Jeg har tatt en dusj, fått på solkrem og er klar for en dag på solsenga ved stranda. Men først har jeg en stund for meg selv på den vakre verandaen her vi bor; nemlig brudesuiten på toppen av Emerson Spice hotellet; rommet med navnet "Kate", og laget til minne om Katharine Hepburn.


Lyden av byen og dagen som har våknet

Et par nyter sin frokost på takterrassen på Zanzibar Coffee House til venstre i bildet.


Klokka nærmer seg åtte, sola står høyt på himmelen og byen har vært våken i flere timer allerede. Jeg hadde nesten glømt denne spesielle følelsen; det å våkne til bønnerop fra minaretene og litt senere syngende skolebarn som starter dagen på skolen like ved. Jeg har utsikt til Zanzibar Coffee House, som har takterrassen sin rett fram. Et par har fått sin kaffe og kanskje også frokost. Et par kråker krangler høylytt og lyden av boda-bodaer som bærter, arbeidsfolk som hamrer og slår, høres opp til meg her jeg sitter og ser utover de litt rustne blikktakene. Dagen er virkelig i gang, og her sitter jeg og bivåner det hele... Det kan ikke bli mer eksotisk!


Strand-dag på Serena Beach Hotel

Etter en god frokost, og noen klarer til og med å snike inn en liten shopping, møtes vi utenfor hotellet og er klare for dagen, med strandbager og alt vi måtte trenge for en lat dag. Asha og Saida møter oss, og vi går den korte sparserturen ned til hotellet. Og det føles ikke langt, når du er kjent, og vet hvor du skal gå.


Dagen er fin og vi gleder oss til en lat dag ved havet.


Foto: Zanzibility.


Serena Beach Hotel***** ligger i området Shangani, på sørvest spissen av gamlebyen. Her, langs stranden, ligger det flere fine hoteller, som selvfølgelig har både strandlinje og basseng.



Jeg trodde først dette var et nytt hotell, men neida, her har de restaurert og rehabilitert to historiske bygninger. Den 19. århundre-gamle Extelcoms-bygningen og en gammel "kinesisk legebolig" fra 1700-tallet. På hjemmesiden deres kan vi lese at ved å gjøre dette ble den opprinnelige arkitektoniske integriteten til bygningene og deres dekorative finish både utvendig og innvendig interiør, omhyggelig beskyttet og der det var nødvendig, restaurert. Hotellet ble åpnet i 1997.


Vi blir ønsket velkommen og kjøper oss noe å drikke, før vi finner oss enn plass rundt bassenget. Jeg har blitt så glad i ananas-juice, så det velger jeg denne formiddagen.


Foto nederst til høyre; Zanzibility.


Hotellet har en fantastisk beliggenhet ved stranden, utsikt mot det indiske hav og solnedgangen. Her er utendørs basseng, en kafé og to restauranter.


Foto: Zanzibility.


Foto: Zanzibility.


Stranda er helt nydelig, men det er litt dårlig adkomst ned. Der trappa slutter må vi balansere over et korall-rev, så var jeg dem så ville jeg ha bygget ut en lengre trapp, og fått opp et rekkverk. Men vi kommer ned, og det er verdt det! Nydelig vann, sikkert 26 grader.


Det blir avslapping på solsengene fram til lunsj kl. 13:30. Vi slapper virkelig av og jeg får lest noen sider i boka mi. Merete kommer innom for å se at vi har det bra, og det har vi så klart!


Spennende buffetlunsj med fantastisk utsikt!


Buffet-lunsjen på restaurant "Baharia" er veldig god, men med mange uvante og litt sterke smaker. Men moro og spennende å smake på nye retter. Skal jeg klage på noe må det være at det ikke ble fylt på fatene, så vi som kom sist, fikk ikke alt av salat og kjøtt. Men jeg fikk visst nok likevel, og mett ble jeg, så egentlig klager jeg ikke! Desserten var de raske med å fylle på, så den var nok av til alle.


Shopping for noen og soling for resten

Etter lunsjen deler vi oss. Halvparten vil være igjen og sole seg og bade, mens vi andre vil shoppe og se byen. Saida følger oss et stykke på vei, men så sier vi at dette klarer vi alene, så ho kan gå tilbake. May og jeg føler oss nesten for "kjentfolk å regne", og har ingen problemer med å finne veien tilbake til hotellet.



Vi går i noen butikker som selger tanzanitt, da det er flere som ønsker seg en liten stein, men de er kjempedyre så det blir ikke noe kjøp i dag. Tanzanitt er en blå-lilla variant av mineralet zoisitt, er sjelden og er kun funnet i nærheten av Kilimanjaro-fjellene i Tanzania. Steinen ble oppdaget i 1967 og ble gitt benevnelsen Tanzanite, etter landet.


"Treffet" på isbaren

Dama fra Sør-Afrika var kjempeblid og posterte villig i kaftanen sin. Veggen bak var dekorert med bilder av folk med is, tatt inne i den populære isbaren.


Bente og jeg vil ha is, så da vi oppdager en isbar som er kjempepopulær, lar vi oss ikke be to ganger. Vi må stå litt i kø, og havner i prat med en hyggelig mann, som viser seg å være fra Sør-Afrika. Han er på ferie med fire damer, og ser ut til å kose seg skikkelig. Ho ene har en kjempetøff kaftan, og da jeg spør om jeg får ta bilde av henne, poserer ho villig og byr virkelig på seg selv. Og nydelig er ho, like vakker som kaftanen!



Vi ender med å dele oss, syv er litt for mange damer på shopping! Bente, Ragnhild og jeg går hjemover, men handler både vaniljestenger og kjole på veien.


Damene er i prutehumør, og får sine vaniljestenger til en bra pris!



Vi passerer hotellet vårt og går inn i gata til venstre; "kjolekvartalet". Bente finner denne lekre kaftanen! Både ho og jenta i butikken er fornøyde med kjøpet ser det ut til!

Hjemme rekker vi akkurat en dusj, før vi skal møtes nede for å gå til Hurumzi og kveldens middag...


Gjensyn med staselige Hurumzi

I kveld avsluttes dagen med festmiddag og "sundowner" på taket til Emerson Hurumzi. Det er sånn vi pleier å ha det når vi reiser på jente-tur med Zanzibility. Vi får teste det absolutt beste og mest eksotiske, både når det gjelder kultur og mat.


Her skal vi sitte på baken på tykke tepper, puter i ryggen og med knehøye bord, og bli servert en fantastisk fem-retters swahili-middag av blide og dansende servitører, mens utsikten fra tårn-restauranten over Stone Towns brokete tak, danner et magisk bakteppe! I tillegg får vi med oss solnedgangen mens vi nyter vakker taarab-musikk. Dette blir en magisk avslutning på vår siste kveld i Stone Town!

Foto: Zanzibility.


Emerson Hurumzi ligger omtrent midtveis mellom det gamle "Bobo-fortet" og Emerson Spice hotellet vårt, så det er ikke mange minuttene å gå. Etter hvert som en blir kjent føles det som veien blir kortere og kortere.


Foto til høyre; Zanzibility.


Vi blir ønsket velkommen og får et nydelig blomster-armbånd av friske blomster (arabisk sjasmin?) med en fantastisk duft, knyttet rundt håndleddet, og så er det å ta beina fatt til vi når tak-terrassen øverst oppe. Her benker vi oss, og blir oppvartet med topp service!


Foto: Zanzibility.


Foto øverst til venstre og i midten til høyre; Linda Maria Kristiansen.


En fantastisk femretters venter oss, og her sitter vi, godt tilbakelent, med beina rett ut og bare nyter å bli oppvartet og har tid til å kjenne etter... på alle de gode smakene...



Menyen: Fiskekake m/spinat og turmeric saus - Baba Ghanouj m/arabisk flatbrød - Kokosnøtt-crushed Samaki - Gresskar Tagine - Massaman Geite-karry-gryte - Persisk Pilau ris, shirazi salat og flere side-retter. Det hele avsluttes med Zanzibar Delights Ginger Tea.


Vakre silhuetter i solnedgangen.


Og mens vi blir servert en tradisjonell zanzibarsk festmiddag, spiller musikerne klassisk taarab-musikk og inviterer til dans under Afrikas stjernehimmel. Og flere kjenner livsgleden og hiver seg med.


Det er fantastisk stemning og mange svinger seg i dansen...


Det morsomme med taarab-musikken er at noen ganger kan den ligne litt på norsk folkemusikk, spesielt når fela kommer inn. De har en sang som har partier, og er omtrent identisk, med vår "Per Spellemann", og da er det bare å synge med. Stemningen stiger mange hakk!



"Think a little less, - live a little more"... - ukjent


Det ble en super siste kveld i hjertet på Zanzibar, - med vind i håret, taarab-musikk og nydelig mat. Rundt klokka 22 blir første pulje fulgt hjem av en ansatt på Hurumzi, sånn var det i fjor også. Vi skal følges trygt til døra! "Lala Salama"!/"Sov godt!"


Morgendagen blir kjempespennende, - vi skal kjøre småfly til Saadani Nasjonalpark, hvor vi skal bo i tre netter. Vi skal nemlig på safari! Tenk at jeg skal få oppleve det igjen! Det kan du lese om her!


Fikk du med deg starten på reisen vår?






Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page