Det er blitt kveld, og jeg sitter i hytta vår på Saadani Safari Lodge og skriver. Dette har vært en magisk, spesiell og innholdsrik dag. Vi har opplevd så mye, og det føles allerede som en evighet siden vi var på Emerson Spice hotellet vårt i Stone Town. Nå er vi på safari i Tanzania, og skal være her i tre netter. Vi har reist med et lite småfly fra Unguja (en av de største øyene på øygruppa Zanzibar) og over kanalen til nasjonalparken på fastlandet.
Vi står opp som vanlig og spiser frokost på takterrassen. Så blir det pakking av den 15 kilos plastbagen som får være med på safari. Resten av pakkenellikene blir igjen i kofferten, som settes klar utafor døra til rommet. Alt skal lagres så lenge, og vi må være klare til å sjekke ut innen kl. 11:00. Presis på ti'a kommer de for å bære ned koffertene, både sjefen sjøl og de to søte damene som jobber her.
Da blir det egentid fram til kl. 13, da skal vi nemlig ha nydelig lunsj i "Secret Garden" før vi reiser til flyplassen. Vi slapper av litt nede i foajeen, og jeg tror alle er veldig klare for safari nå. Men så melder kaffelysten seg, og det blir en liten tur bort til Coffee House for flere av oss.
Damene er veldig klare for safari nå, - i alll fall May-Helen, som allerede har iført seg mygghatten! Haha.
Lunsj i grønne omgivelser i "Secret Garden"
Foto: Zanzibility.
Jeg siterer Lene (i Zanzibility) for å beskrive den vakre hagen Secret Garden; "Tilbaketrukket og bortgjemt i en inngjerdet hage, er Secret Garden-restauranten på Emerson Spice et romantisk, magisk tilfluktssted, unna det støyende kjas og mas i Stone Town. Det perfekte stedet å nyte en rolig hvil over en lunsj og nyte atmosfæren til gamle Zanzibar".
Foto i midten og til høyre; Zanzibility.
Klokka 13, presis, sitter vi ved lunsjbordet, og skal innta nydelig mat. En liten salat til forrett, så sjømat; kingfish, kalamari og reker, servert som suppe, og med ris, spinat, råkost og linser til. Klokka går litt fra oss, så vi må droppe desserten. Secret Garden innfrir!
Alle fotos: Zanzibility.
Klokka 14 er vi klare utenfor, og sammen med koffertene våre vandrer vi inn i labyrinten og ned til havna hvor bussen venter.
Vel framme går vi til innsjekking litt bortenfor den ordinære avgangshallen. Det blir litt ventetid, sammen med en del andre, men ca. 14:40 er vi klare for sikkerhetskontrollen.
En av de ansatte på flyplassen prøver å ta fra oss moskitokremen vår, og vil ha penger for at vi skal få ha den med. Jeg sier til Toril at vi ikke skal betale, og ingenting skjer. Det viser seg at vi ikke var alene om det spørsmålet. Så bærer det ut til propell-flyene på utsiden.
En "short-trip" over det indiske hav
Vi hadde vel egentlig chartra et lite småfly alene, men siden det er flere som skal til samme sted, må vi ha et litt større fly. Turen er kort og tar ca. 15 minutter!
Det er smellvarmt, både utenfor og inne i flyet. Men vi har ikke mere enn kommet innenfor og lukket døra, så er det klart til "take off". Det er godt flyturen er kort, for dette blir varmt!
Foto til høyre; Zanzibility.
Vi har ikke mer enn tatt av og fått på beltene, så kan vi se Det indiske hav. Vi kjenner varmen, men vi holder ut, og på et blunk er vi klare for å lande på fastlandet i Tanzania. Saadani er den eneste nasjonalparken i Øst-Afrika med kyst- og strandlinje. En kort flytur unna Stone Town er parken en integrert del av Swahili-kulturen.
Flyet vårt lander på en landingsstripe midt inne i bushen, der staben fra safari-lodgen står og venter på oss, og nye passasjerer står klare for å bli med flyet tilbake.
Det beste av alt akkurat nå er våte kluter!!!
Vi kommer ut av flyet og blir møtt av en gutt fra staben som deler ut lunkne, våte vaskekluter. Noe så fantastisk! Det var det beste vi kunne få akkurat nå! At det er en nytelse er ikke vanskelig å se!
Klar for vår første ettermiddags-safari
Vi blir møtt av staben, som tar hånd om bagasjen vår. Den skal nemlig rett til lodgen, mens vi skal på vår første safari, og skal tilbringe noen timer i bushen. Vi har alle kledt oss som vi ble bedt om; "lukkede sko og luftige, lyse klær. Unngå sort, mørkeblått og andre veldig mørke farger".
Tre safari-biler står og venter på oss, med sine sjåfører og guider. Vi får beskjed om å fordele oss i bilene, seks i hver, og da har vi disse plassene for resten av dagene her i Saadani. Legg merke til bilen og gutta du kjører med!
Merete gir litt info og får oversikt over bilene...
Foto øverst til høyre; Linda Maria Kristiansen.
I vår bil sitter Ragnhild og jeg i baksetet, May-Helen og Ellen i midten, og Linda Maria og Åse foran, bak gutta i førersetene. Sjåføren vår heter Ali og guidens navn er Godlisten. Fra flystripa til lodgen, der vi skal bo, tar det bare fem minutter å kjøre, men vi skal direkte ut på en liten safari, og få med oss en sundowner ved solnedgang.
Så bærer det i vei på små, kronglete veier. Og veiene er både homplete og sjeive, fort går det også, så her gjelder det å holde seg fast og holde på hatten. Vi ser noen gnuer langt i det fjerne, men altfor langt i fra til å ta bilde. I et område er det en "påsatt" brann, for å brenne ned gammelt og dødt og skape ny vekst. Fuglene flyr opp og flykter fra flammene, og røyken kjennes lang vei.
Saadani nasjonalpark - en av de vakreste
Tanzania har hele 13 nasjonalparker og Saadani er kanskje en av de vakreste parkene pga av at det er den eneste parken med strandlinje. Parken har et areal på 1062 kvadratkilometer og ble offisielt åpent i 2005, fra det tidligere Saadani viltreservat, kan vi lese på Wiikepedia.
Som den eneste nasjonalparken som huser både marine og terrestriske habitater (som lever både i sjøen og på landjorda), har Saadani rikelig med marint liv og et stort antall ville dyr. Det er ikke overraskende å møte ville dyr på stranden i denne kystparken. Saadani er et av de færreste hekkestedene for truede grønne havskilpadder og den eneste Tanzania-parken som beskytter mangroveskogen, står det på parkens egen hjemmeside.
Marula - frukten som gir rus
Vi kjører forbi et ganske stort tre, med lange spisse blader. Guiden vår forteller at dette Marula-treet tiltrekker seg dyrene som liker å spise bladene. Hun-trærne har frukt som er modne i februar, og når frukten har stått vel og lenge, i mai, kommer dyra for å spise den gode frukten. Det spesielle er at dyrene blir rusa, og det er et morsomt syn. Det tror vi på! Bladene bruker afrikanerne til mage-medisin.
På en side på nettet kan vi lese at marula-treet tilhører samme familien som mango-. pistasj- og cashew-treet, og har alltid vært en del av livet til innbyggerne i de sørlige regionene på det afrikanske kontinentet. De bruker alt på treet, både bark, frukt og blader. Frukten, som ligner på plommer, innholder 17% alkohol. På det internasjonale markedet er Amarula-likøren veldig populær. Den er laget med marula-frukt, sukker og fløte.
Ved et uttørket vannhull ser vi søte "yellow bee eater"/gul bieter, små guloransje fugler, med litt grønt. Southern Grown Hornbill, som er sorte og røde. Rødmaskehornravn på norsk.
Ellers ser vi både bavianer, antiloper og gnu.
Mye ventetid og spenning
Bilene kjører med litt avstand, men de har kontakt med hverandre, så hvis noen ser noe, gir de beskjed til de andre som følger på. Men det er mye ventetid, og vi må ha tålmodighet. Ofte kjører vi av veien og sitter ute på savannene og stirrer og stirrer ut i det grønne buskaset... lenge... Så, endelig får vi oppleve noen større dyr...
Giraffene kommer
Så står de der da, giraff-familien, og gomler og spiser og tar livet med stor ro. Giraffen er verdens høyeste, nålevende dyr. De kan bli over 4 meter høye og veie fra 550 til 1900 kg, avhengig om det er hunn eller hann-dyr. De ser så rolige ut, men beveger seg raskt når de føler seg truet.
Visste du at til mørkere farger og mønster giraffen har, jo eldre er den?
Vi kjører forbi en arbeidsgjeng som akkurat har avsluttet for dagen og er på vei hjem. Ved et lite tettsted løper det mange bavianer rundt og et villsvin vimser i veikanten og sjener plutselig over jordet. Sola er i ferd med å gå ned og vi skal snart ha sundowner inne i bushen.
Klokka er 17:59 og sola går ned bak skyene i afrikas jungel.
Sundowner i bushen for Impala-gruppa
Foto: Zanzibility.
Da klokka passerer 18 med noen få minutter, er vi framme på den store sletta midt ute på savannen. Her er det trygt å stoppe, selv med mørket som kommer rundt oss. Himmelen har blitt gylden, og så sprettes champagnen; - safari-eventyret er i gang!
Foto nederst til venstre; Zanzibility.
Her får vi servert alt vi kan ønske oss; både champagne, øl, brus og vann, i tillegg til diverse snacks. Det smaker virkelig med litt innabords nå..
Den store sletta ser nesten ut som en sandstrand, og en av guidene kan fortelle at vannet har tidligere gått inn her, så det at bakken er så lys, er pga saltet som ligger igjen. Så da er det vel akkurat det, en gammel sandbanke...
Ingenting å si på stemningen her. Mørket kommer plutselig, så det er på tide å bryte opp og dra til lodgen. Klokka nærmer seg 19, og middagen serveres kl. 20.
"If I have ever seen magic, it has to been in Africa!" - John Hemningway
Vi ankommer Saadani Safari Lodge og klokka nærmer seg 19:30. Vi blir ønsket velkommen og så blir det å gå rett til hyttene for å gjøre oss klare for middagen. Her på Saadani blir vi innkvartert to og to i hver vår romslige bungalow på stranda, der vi kan våkne til løvespor i sanda og dra på safari i bushen rett ved.
Men når det er mørkt, som nå, får vi ikke gå alene uten en "ranger" med gevær, som følger oss etter mørkets frembrudd. Dyrene går fritt rundt her, så det er vakter i området 24/7. En veldig blid og tøff jente, som snakker litt engelsk, følger oss til hytta vår som ligger et stykke fra resepsjonen.
Bagasjen er allerede på plass, så det er bare å følge etter rangeren. Vi går på trebroer og plattinger, så langs oppmurte veier i mur og flate steiner. Vi skal bo på hytta "Maridadi2". Maridadi betyr "elegant" på swahili, sier jenta, som heter noe så norskt som Anna. Jeg spør om jeg kan ta et bilde av henne, og ho poserer villig.
Vi avslutter dagen med en himmelsk midddag!
Anna går og vi rekker å stelle oss litt, før det banker på døra og ho er tilbake for å geleide oss trygt til restauranten. Vi sier WOW - for en plass, men det får vi se nærmere på i morra.
Langbordet er dekket og middagen er fantastisk; Gresskarsuppe med små rundstykker og smør. Litt forskjellig hovedrett, etter hva vi har valgt, og for meg blir det kylling. Desserten er gulrotkake.
Da klokka nærmer seg 21:30 takker May og jeg for oss, får med oss en hyggelig, ung mann, men uten gevær denne gangen. Han følger oss til hytta. Han snakker ikke engelsk, og blir veldig blid da vi takker han og sier; "Asanta sana"og "Lala salama".
Vasking av beina og tannpuss er alt vi gidder i kveld. Så rett i seng. Vi er trøtte etter alle inntrykkene og dagen har vært lang og variert. Nettet kommer og går, så jeg får ikke ringt "fiskern" i kveld. Skriver litt i boka mi, mens May allerede er i drømmeland. Ho slokna som en stein.
Hele hytta heller litt nedover, og alle vinduene er uten glass, men har hønsenetting på utsiden og myggnetting på innsiden. Myggnettingen blafrer litt rundt senga. Det er vindig ute, men veldig varmt. Ikke noen moskitos å se, men det skyldes kanskje vinden?
Vi har satt klokka på 05:30 for å se soloppgangen i morra. Frokosten er kl. 07:30, og vi skal til sandbanken kl. 09:00. Nok en innholdsrik dag! Les om det her!
Fikk du med deg starten på reisen vår?
#reiseblogg #jentetur #zanzibility #kvinnefellesskap #reiselykke #reisebloggzanzibar #emersonspice #secretgarden #saadaninasjonalpark #saadanisafarilodge #sundowner