La Paz - Tijuana, 24. februar 2002
Avreisedag - igjen! I dag skal vi på en lang buss-tur, fra Baja California Sur til grensebyen Tijuana, hvor Grey Hound-bussen skal ta oss med til USA og Los Angeles, som er vårt neste stopp.
Vi våkner, dusjer, pakker og drar til "La Fonda" for å få frokost. I dag er det søndag og flere familier har stasa seg og har dratt ut for å spise frokost. Det blir omelett og bønner på oss. For siste gang? I tillegg bestiller vi nister til bussturen vår.
Vi drar til "super'n" borti gata og handler drikke, noen innbakte crossanter, potetløv og tyggis. Vi skal sitte på bussen i nesten ett døgn, så det er lurt å ha litt av hvert å spise på. (Vi er framme i morra kl. 11:00/10:00 USA tid.)
Farvel til kaktusen vår i La Paz
Den unge resepsjonisten ringer etter taxi for oss, og vi tar farvel med kaktusen som har fått en fin plass i hagen. Det er godt å slippe og gå langt med sekkene, og vi er heldigvis ute i god tid, og har plenty av tid til se på folk. Det er gøy å studere mennesker, og her finnes det mange varianter og typer, som ellers i verden. Mange av turistene her er tyskere, men det er egentlig lavsesong nå, og ikke mange som reiser.
Klokka 12 presis kommer bussen vi skal på. Åh, - hjelp, denne er absolutt ikke 1. klasse. Svart og shabby og uten aircondition. Men så viser det seg at vi engster oss for tidlig, for dette er bare tilbringer-bussen. På hovedstasjonen må vi bytte buss og dette er noe annet. "Aguilla"s 1. klassebuss er veldig bra, selv om den ikke har benstøtter, men det er det jo ikke på alle bussene i Norge heller.
Det er to sjåfører som skal bytte på å kjøre, så det lover bra. En behjelpelig mann tar seg av bagasjen vår, og vi får beskjed om å vente inne i hallen. Den er ikke så stor, men de har hengt opp hele 10 vifter i taket, og de går for fullt. Samtidig som fotballkampen mellom Celaya og Guadalajara står på for full guffe på en tv-skjerm. Det er mye lyd, men svalt og behagelig.
Siste buss-etappen i Mexico
Litt før kl. 13 er vi på bussen, og vår siste etappe av Mexico begynner. Det er litt rart, for Los Angeles blir jo en liten ferie i seg sjøl, og blir iallfall veldig annerledes enn Mexico.
Hele Baja California-armen er en eneste lang kaktus-skog, høye som hus, tett i tett. Det er et artig terreng, og det skifter fort. Sand, leirbunn, kaktus med blomster, kaktus uten blomster. Vi kjører i 50-60 km/t og de møtende bilene kan telles på to hender.
Kl. 15 er det ørken utenfor vinduene, så langt som øyet kan se. Sand og stein, tørre kaktus-busker og noen kjempestore innimellom. Vi nærmer oss kl. 16, og har en 10 minutters stopp i "Ciudad Insurgentes". Neste by er Loreto, hvor vi ankommer kl. 18. Videre er terrenget grå "sandhauger" med grønne busker, noen dvergbjørk-lignende lauvtrær og noen større lauvtrær. Vi får med oss en vakker solnedgang.
En lang natt i bussen
Ca. kl. 20:30 passerer vi Mulege uten stopp. Her er det palmer og campingvogner i fleng. (Ser ut som et feriested.) Santa Rosalia kl. 21, hvor det blir en halv times stopp. Sjåførene spiser og vi fyller på med potetgull og cola. Vi hører på musikk og sløver litt til den "dubba" filmen som jeg har sett før på reisen.
Det har blitt mørkt for lenge siden og flere har sovna. Tre ganger i løpet av turen stoppes vi av grønnkledde securitas-folk som skal sjekke bussen. Vi begynner å bli vant til dem nå, og de er ganske så harmløse. Vi sover oss igjennom natten, mens sjåførene bringer oss trygt mot grensebyen Tijuana.