Vi ønsker å oppleve mest mulig av Samos de få dagene vi er her, og henger oss på en arrangert TUI-busstur. Det viser seg å være et veldig lurt valg, da vi får se flere av øyas kulturelle og historiske skatter.
Hera-tempelet på UNESCO's verdensarvliste
Etter å ha plukket opp de som skal med fra de forskjellige hotellene, kjører vi rett til den arkeologiske skatten Hera-tempelet som ligger nær sjøen noen få kilometer sørvest for Pythagorion. Det sies at stedet er en av de viktigste helligdommene i det gamle Hellas.
Irene, den lokale guiden, venter på oss og ho sier at for oss som har glemt vår historie var Hera himmeldronningen, kona til guden Zevs og ekteskapets skyts-gudinne. Ho forteller først historien om Samos, som fra gammelt av var veldig lett tilgjengelig som gjennomfartsvei, fra øst til vest, pga sin nære beliggenhet til Tyrkia og sitt flate landskap. Veien var en "trading zone"/handelsvei mellom Hellas og Tyrkia.
For 2.800 år siden, på Heras tid, bodde det ca. 60 tusen mennesker her. (Til sammenligning bor det nå 300 fastboende i Pythagorion i vinterhalvåret.) Den gang hadde de en union med åpne grenser, felles lover, allianse med felles språk og felles guder. De tilba bl.a. de gamle, greske gudene Hera og Zevs to tusen år før Kristus. Her ved Heras tempel var det eneste stedet hvor det var flatt. "Mother Nature" var den første guden verden hadde og Irene forteller flere morsomme sagn og myter om stedet, og om Zevs og Heras forelskelse og mye sjalusi.
Søylen og de andre altrene, har stått her i 2500 år. Det var mye ofringer her til gudene. De ofret dyr, og da brukte de skinnet og dyrefettet pga røyken. I moderne tid brenner vi lys, for det er røyken det handler om, sier guiden. De ofret også drikkevarer, som regel ozo.
Timios Stavros-klosteret
Så kjører vi nordvestover på øya, og det er kort mellom høydepunktene her. Vi stopper ved et gammelt kloster; Timios Stavros, som betyr Det Hellige Kors, og ble grunnlagt i 1592 av munken Nile Latrinos og broren hans.
De to brødrene dro en gang til Egypt og kom tilbake med mye penger. De bygde da to klostre, og det ene var Timios Stavros. Grunnen til at de bygde klosteret akkurat her, var at det var en fantastisk vannkilde/oppkomme her. Sagnet sier at hvis du drikker av vannet forblir du evig ung i sinnet! Jeg prøvde og drakk, men istedenfor for evig ung ble jeg veldig "spoky"...
Her i klosteret bor det nå fire munker. Jo lengre skjegg de har, jo høyere status har de. Her er et vakkert kapell hvor de har mange relikvier, blant annet en bit av Jesu kors, og kunstverk av stor kulturell verdi; som prekestolen som er i utskåret tre og forgylt, laget i 1873, og også den episkopale (biskoplige) tronen fra 1844, laget av Nicholas fra Chios. Her er flere fresker, datert tilbake til 1848. Inne i kapellet oser det av røkelse.
Klosteret er omgitt av en vakker hage med sitron- og lime-trær og ligger vakker til høyt oppe i lia med utsikt vidt utover. Tiden går fort og vi må videre til neste stopp.
Besøk på keramikk- og urte-verksted
Vi er på vei tvers over øya, mot nordvest, og oppover og oppover går det. Kun 10 minutters kjøring og vi er ved keramikkverkstedet "YDRIA", som ligge like før landsbyen Koumaradei, og her drives det med en spesiell keramikk-kunst, kalt "raku".
Keramikeren demonstrerer for oss. Det er en kunst hvor det brukes et treslag i brenneovnen, keramikken ligger der først, så over i en annen ovn, hvor det ligger bare en kort stund og så over i vannbad. Deretter viser han noe han lager på dreieskiva, og her produseres boller, vaser og serviettholdere i løpet av kort tid. Dette har han gjort mange ganger før!
Sander - guiden vår fra Tui - demonstrer så "Pythagoras-koppen" (Grådighetens kopp), som også er laget her. Den fungerer sånn at fyller du koppen mer enn til streken innvendig, renner alt innholdet ut igjen. Pythagoras lagde den fordi han irriterte seg på alle sine studenter som var harde på det sterke, og ville ha så mye vin som mulig! Denne måtte vi selvfølgelig ha med oss som suvenir.
Herfra går vi til urteverkstedet rett borti veien. Her får vi smake Luisia-te, loff med egenprodusert honning og raki. Jeg spør dama bak disken hva teen er laget av, og ho forteller at det er verbena, som de dyrker i urtehagen sin. Teen virker beroligende og "gir deg et ungt sinn", og er fin å drikke på kvelden. (Det er ikke måte på hvor unge vi skal bli.)
Mens ferden går videre over Samos forteller Sander litt om øya. Her på Samos er det lite skog, mest bare busker. Men her er mye oliventrær og de kan være opptil 1500 år gamle. Det eldste oliventreet i verden finnes på Kreta og er 3000 år gammelt.
Her på Samos er det kameloner, skilpadder og slanger (ingen giftige). Det er mange delfiner rundt øya, og de er utrydningstruet. Villsvin er det også her. De flyktet til Samos under en brann i Tyrkia for noen år siden, og svømte over.
Oliventrærne her på øya er malt hvite nederst på stammen for å holde insektene borte, men ellers forteller myten at det også var "hustruene som malte trærne for at mennene skulle finne veien hjem etter en fuktig ozo-kveld på byen". Samos betyr høyt fjell.
Hippie-restauranten i Potami
Vi nærmer oss den andre siden av øya. Det har vært mange hårnålssvinger på smale veier. Vi kjører gjennom byen Karlovasi. Den var lenge en død by etter krigens herjinger, men nå bor det ca. seks tusen innbyggere her. Og mye av grunnen er at de har bygget et universitet. Studentene har kun sommerferie, og ikke vinter-, påske- og høst-ferie som oss.
Vi kjører vestover langs nordsiden av øya med strender og klipper. Ved Potami tar vi en god stopp og bevilger oss en lunsj.
Alternativt - tur til Potami fossefallene
De som ønsker det kan gå til "fossefallene" og ta lunsjen der, sier Stefan. Det er et vakkert sted, en skjult perle, en halv times spasertur oppover i skogen. Her finner du fossene omgitt av en grønn oase. Du må skifte til badetøy og sko som tåler vann de siste 100 meterne. For å se fossefallene må du svømme innover det iskalde og friske kildevannet, men omgivelsene er visstnok fantastiske og verdt det. Siste biten er litt strabasiøs og krevende. Der inne er det også en restaurant så du kan få kjøpt lunsj. Noen ungdommer som var med oss dro dit, og var veldig fornøyde.
Vinsmaking i Neo Karlovasi
Neste stopp er vinfabrikken Karlovassi Cava. Det er to vinfabrikker på øya, denne og en i Samos by. Her produseres det 3.000 flasker vin i timen og 4 millioner liter pr. år! Ikke dårlig!
Mye av vinen blir laget på den spesielle Muscat-druen. Vi benker oss rundt bordet og får smake to typer hvitvin og en rødvin, i tillegg til fem dessertviner. Litt for tørre og lite fruktige for min smak, men mange handler.
Den billedskjønne fiskerlandsbyen Kokkari
Vi nærmer oss Kokkari og Sander forteller at her i denne lille, vakre byen startet turismen på Samos. Byen ser ut til å ha beholdt husene slik de opprinnelig ble bygget og stedet oser av gjestfrihet og sjarm.
Det er lett å bli forelsket i denne byen, som er kjempeidyllisk, med de små gatene og restaurantgata ut mot bystranda. Her er flotte butikker, avslappende stemning og virkelig en plass hvor en kan senke skuldrene.
Vi rekker en cappuchino på en hyggelig restaurant nede ved sjøen, vi ser på hverandre og begge tenker høyt; hit vil vi tilbake - en gang! Kanskje den koseligste havnebyen på øya!
Vi passerer hovedstaden på øya, Samos by, oppe fra veien, så vi kjører bare forbi. Men vi har hørt at den ikke er så sjarmerende som Pythagorion og Kokkari. Herfra er det en halv times kjøring "hjem" til hotellet vårt, og vi syns vi har hatt en lang og innholdsrik dag!
Tips til andre severdigheter på Samos
På lista hadde vi mange plasser og ting vi hadde ønske om å se mens vi var på Samos, men en rekker ikke alt på en uke, så her frister det å reise tilbake.
Votsalaki - by og strand
Her er mange vakre strender og skjulte perler rundt på øya, men da er det kjekt med leiebil.
Det sies at det er 240 strender på Samos, så sikkert lett å finne sitt eget spesielle sted. Votsalakias strand er populær, men det er en rullesteinstrand, og ligger sørvest på øya. Votsalaki er også en liten by, som ligger ved foten av fjellet Kerkis. Det er turløyper opp på toppen av fjellet, som er 1400 m høyt. På veien opp kan du se hula hvor Pythagoras gjemte seg for tyrannen Polykrates, og på 700 meters høyde ligger en lite kloster, Evangelistria, her hvor det bor tre gamle nonner, på over 80 år, året rundt. Helt på toppen venter en fantastisk utsikt.
Ellers er Kaladakia-stranda, 45 minutters kjøring vestover fra Pythagorion, med en spesiell grotte og her er øyas fineste strand, sies det.
Besøk fjell-landsbyene
Den koselige landbyen Manolates er virkelig verdt et besøk. (Nord på øya, omtrent midt på.) Her er alt som det alltid har vært. Gamle menn sitter under trærne og spiller backgammon. Her leves livet sakte og godt! Det er et populært sted og regnes som "hiking"-sted nr. 1 på de populære reiselistene. Guiden vår forteller også at det arrangeres vandreturer fra Vourliotes til Manolates. Men det er for de med gode sko og gode bein. Men det er en fantastisk opplevelse!
Båttur til øyene
Bli med en av de lokale båtene til f.eks øya Samiopoula, med grilling og bading.
Eller meld deg på en tur til øya Patmos, hvor det er et kloster. Det er en vakker øy og det var her apostelen Johannes fikk sin åpenbaring.
Eupalinos-tunnellen
Utenfor Pythagorion ligger en verdensarv som ikke er syns for det blotte øyet; men er gjemt under et fjell. Eupalinos-tunnellen, akvedukten, går 1026 meter gjennom fjellet og ble laget for å lede vann til den historiske byen. Den ble bygget for mer enn 2500 år siden. Arbeidet startet fra begge ender og møttes helt perfekt på midten, - et av den antikke verdens fremste ingeniørverk. Det er også et museum.
Les om turen vår til Samos - Pythagoras og Hera's øy!
Ellers koste vi oss veldig på hotel Proteas Blu Resort. Mer om hotellet kan du lese her!