Etter rettere sagt; sjefen på Furutoppen! Og det er det ingen tvil om; Chino vinner alle "kamper", det være seg med bikkja til naboen, nabokatta, de stakkars "leieboerne" i fuglekassene, eller om et eller annet lite kryp har forvillet seg inn på hans' domene... Her er det ingen nåde - dessverre!
Jaktinstinktet til pus har alltid vært inntakt, og i sine første leveår var det helt topp å jakte på alt som "rørte på seg". Selv nå, etter at den har vært kastrert i flere år, er den fortsatt like ivrig med jakten. Spesielt går det ut over fuglene som holder til i området vårt, og det er ikke sjelden at vi finner rester av døde fugler i hagen når vi kommer ut om morgenen.
Chino er nemlig ute om natta, og jeg mistenker at mye foregår da, selv om det er først i grålysningen, når fuglene starter "matinntaket" sitt, at den gjemmer seg under en ripsbusk eller på en lur plass, og studerer de fjærkledde der de farter fram og tilbake til matfatet, og slår til akkurat i et ubevoktet øyeblikk. Sørgelig, men sant. Og her er det mange som har måttet bøte med livet; fru blåmeis, som hadde leilighet i den nederste furua, måltrost, spettmeis, en nydelig rødstrupe, svarttrost, ekorn-unger og til og med en stor flaggspett. Også i naturen er livet hardt og nådeløst...
Vinteren er nok verst, da er alt så mye vanskeligere for fuglene, men mye enklere for han. Fuglene må spise hele dagen og det er bare for Chino å ligge og vente på det rette øyeblikket...
Dette er virkelig noe som går inn på "fisker"n, som alltid har vært fugle-elsker, og som fra han var liten har hatt fugler som hobby, og hengt opp alt fra fuglekasser for småfuglene til store ugleklasser, og først journal over hvem som bor i leilighetene. Derfor har naturlig nok Chino's liv mer enn en gang "henge i en tynn tråd", da "fisker'n" etter slike drap har truet med å avlive den hersens "lystmorderen", navnet som han går under i slike perioder. Og da er ikke pus "på talefot" med husets eier i en lang periode, - ingen fang å ligge på og ingen hyggelig klapp på hodet. Men som alle andre krangler, går det over, og Chino blir tatt til nåde igjen. For egentlig så er de perlevenner disse to, men sånne "drapsdager" sliter på forholdet.
At Chino mer eller mindre har vært "konge" alene her oppe på toppen, kom skikkelig til syne da nabohuset ble solgt til bergensere som har en vakker, langhåret katt a-la-chino. En makrellfarget hokatt, med et veldig hissig gemytt. Vår Chino har "eid" den tomta, og var ofte på besøk hos de forrige eierne, og dermed syns den sjøl at den har all rett til å spankulere ut og inn bak gjerdene hos sin nye nabo. Men bergens-katta har vist at ho har "baller", og har ikke skygget tilbake for en skikkelig slåsskamp, spesielt i starten, men det er alltid ho som må luske avgårde med halen slepende langs bakken, og "kongen" ligger stolt innenfor gjerdet hennes og ser ned på taperen. Huff og huff, - dette er virkelig urettferdig.
Det fine med jakten er at han holder området fritt for mus. En dag kom han inn i stua med en mus i munnen, og i det han sier i fra at han er inne, ser musa sitt snitt til å stikke av, og dermed blir det musejakt på meg. Da jeg til slutt klarer å fange musa i en bøtte, blir det frihet og videre liv for den lille krabaten. Chino sitter der sur og lurer på hva jeg egentlig driver med... Ikke lett å skjønne det...
Men en ting som er sikkert er at katter gjør som de vil. De lar seg ikke "pille på nesa, og vil ikke dresseres, slik som hunder. Chino har imidlertid skjønt at det er ikke han, men "fisker"n som regjerer innomhus, og vi har klart å fått den til å bli lydig på noen områder. Han får aldri lov til å ligge i stoler og i sofaen, men har sin egen puff, som er hans plass. Men han elsker å ligge på fanget, og da kommer han og spør. Han ser på deg med "det blikket", og hvis vi sier det er greit og klapper litt på låret, er han ikke sen å be. Men han tar et nei for et nei, og snur seg og legger seg på "puffen" sin, når det ikke passer med kos på fanget. Han skjønner "nei" og han skjønner "puffen", og det er vi veldig fornøyd med. Men furten kan han bli. Og da ligger "kongen på haugen" og furter en stund på puffen sin, - men det går som regel fort over.
