Hvert år - først i august - drar fisker'n og jeg på heia, for å plukke de edle, gyldne moltene. Da forvandles fisker'n til "Sankeren", og han kan gå i timesvis og lengre enn langt, etter dette fantastiske gullet.
Vi har gjerne to-tre netter, og leier ei hytte på Airbnb. Og det er supersmart, for da har vi mulighet til å velge akkurat den hytta som passer oss best, også med tanke på størrelse, standard og etter hvor mange vi er.
Det enkle er også koselig...
Vi elsker det enkle vi, - så om hytta er gammel og ikke har innlagt vann, er vi fornøyd med det. I flere år dro Sankeren alene på dagstur, så utvidet han til å ligge i bilen over natta. Men det var en kummerlig og heller stusselig opplevelse, og kvelden ble kjempelang, eller det ble veldig tidlig natta. Men etter at jeg begynte å være med - ble det skikkelig hyttetur! Det er ikke det, jeg er gammel speider, så jeg kan alltids ligge i telt og ta det enkelt, men med åra så krever ryggen et bedre leie...
Vi har også snakka om å kjøpe hytte på heia, men vi har del i ei gammel hytte ved Hullvann, hvor vi elsker å være, så derfor har vi slått det fra oss. Og siden alt du eier krever stell og vedlikehold, og ikke minst koster ganske mange kroner i året, fant vi ut at det å leie på Airbnb er supersmart!
Så nå benytter vi ofte denne utleie-muligheten, både når vi skal på moltetur og i andre ferier, både her i Norge og i utlandet. Og det mener jeg er "vinn - vinn" både for utleier og leietaker. Vi er i all fall veldig fornøyd!
Vi avanserer komforten med innlagt vann og dusj
I år har vi avansert med innlagt vann, lekkert bad og kjøkken med alle fasciliteter. Fantastisk! Vi drar sammen med "Blåbærkongen" fra sørlandet, som for øvrig er fisker'ns bror, og kona hans; "Isbaderen" fra samme sted.
Blåbærkongen er en mester på blåbær. Han plukker flere hundre liter hvert eneste år, uansett om det er blåbær-år eller ikke. Hele familien er storforbrukere av de blå bæra med alle antioksidantene, så da er det bare å plukke på...
I år har "de blå" kommet i mengder, og spesielt i familiebygda på vei til heia, så han kunne ikke dy seg, og var innom og raska med seg ei bøtte på vei oppover. To pellere på fem minutter! Da snakker vi!
Kjempekoselig hytte og vi er superfornøyde!
Moltene venter og vi er spente - er det passe tid?
Det er et stykke å gå, og skal en finne mye av dette gullet, må en alltid gå langt, og lengre enn langt!
Vi går ikke lenge før vi må konstatere at vi er ei uke for tidlig ute. Dette blir tungt, for da er det langt mellom de modne bæra. Gang gang på gang ser vi myrer som lyser mot oss, men når vi kommer fram ser vi at de er fremdeles er nokså rødoransje og at hamsen ikke har åpnet seg. Det er bare kart og for tidlig å ta dem, så da er et bare å gå videre og håpe på bedre lykke litt lengre borte.
Foto: Grete Rudi Thorsen
Men vi finner bær, det tar bare litt lengre tid, og vi må leite litt mere. Jeg for min del er veldig fornøyd når tiden for lunsj nærmer seg og jeg kan nyte kaffe og nista. De andre hopper og spretter rundt som lekne geiter, mens jeg holder meg rundt gapahuken, som er samlingsstedet. Og etterhvert når jeg er forsynt med plukking, tar jeg fram boka mi og har det veldig bra, selv om jeg får jumbo-plassen i molteplukking.
Gourmet-måltid på kvelden er vel fortjent!
Etter en lang dags tråkking på myrene og mange tusen skritt på klokka, er det godt å være tilbake på hytta. Og Blåbærkongen svinger seg og disker opp med et skikkelig gourmetmåltid; hjortestek med sopp og mye godt attåt.
Dagen derpå er "alene-dag"
Etter en dag i myra, med tunge støvler og mange timers gange, pleier jeg å være fornøyd. Da nyter jeg alene-tid på hytta med bok, kaffe og strikketøy, og en liten tur i nærområdet, mens de andre flyr av gårde til et nytt sted for å jakte på flere av de eksklusive bæra.
Og fangsten ble fin den, ca 14 kg på Sankeren og hans fru og sikkert over 20 kg på de andre to, tross i at vi var en uke for tidlig ute. Men dette er sjansespill, for hytta må bestilles i god tid. Og hvem vet... kanskje vi treffer enda bedre neste år?
Så er det bare å vaske seg ut, men da den jobben tar til er mannfolka plutselig borte. Vi ser at de har fortsatt jakten på de blå, og står med rompa i været rett oppe i lia like ved hytta. Dette har de vokst opp med, de ble tatt med på bærtur av sin far fra de var ganske små; med sykkel, telt og bær-bøtter. Det er nok en livsstil, så det sitter nok i kroppen - de bare må ut og plukke!
Utsikten er vakker ned fra heia, og Nisser ligger i dag speilblank og stille.
Hjemturen går via Treungen, familiebygda, hvor vi sveiper innom for litt mere gull, nemlig honning denne gangen. Det er også godt å ha utover høsten og vinteren. Og både syltetøy og moltekrem er sikret i år, så vi er alle fornøyde!