Jomfruland - mitt barndoms sommer-rike - innfrir alltid. Og når Kystlaget "åpner" nok en kystledhytte for at folk kan få overnatte og oppleve fantastiske dager og kvelder på denne spesielle øya, da er det bare å snu seg rundt. Den gamle fyrmester-assistentens bolig - ligger der, rett under Jomfrulands to tårn, og vi inntar stedet en onsdag i mai.
Denne gangen blir det familietur, med søskena til fisker'n med feller, og det er ikke spesielt trangt på ferja, da vi ankommer "Kragerø" for å ta turen til Jomfruland en helt vanlig onsdag utenom sesongen. Vi drar ut med ferja som går 15:25, da vi kan sjekke inn kl. 16.
Vel inne på Tårnbrygga finner vi kjerrene som tilhører Kystlaget, låser opp med koden, og så er det strake veien oppover til tårna og målet vårt; kystledhytta "Assistenten". "Sykkel-Knut" er klar for sesongen, han er ikke å se, men selv om det ikke er den helt store etterspørselen akkurat nå, så er syklene klare for sommer-sesongen.
Vel på plass er det tid for mat, og været er så bra at vi kan innta måltidet ute, under det gamle tårnet. Litt kjølig er et jo nå tidlig i mai, men det er jo bare å kle på seg...
Tur til "Bestemor-stampen" på utsiden!
Vi er på tampen av hvitveis-ti'a, så hadde dette vært i helga hadde nok ferjene vært fulle, men i dag er det ikke mye folk å se her på øya. Selv om det nærmer seg slutten på sesongen må vi ta en tur bortover for å se på de hvite teppene, og så skal vi finne "bestemorstampen". For med oss har vi den tøffe "isbaderen" fra Sørlandet, og ho vil gjerne benytte anledningen til en tur i "stampen". Vi har ikke vært der ofte sjøl, men "fisker'n" tror han vet hvor den er.
Først så går turen gjennom eikeskogen, og det er fortsatt flotte tepper med hvitveis å se. Så dreier vi ned mot Østre Saltstein og kommer oss ut på svabergene. Her ute ligger det som ser ut som et stort badekar, og som hele tiden får en naturlig utskiftning av saltvann, og med rette har fått sitt navn; nemlig "Bestemorstampen". Og dama fra Sørlandet ho er "klar som et egg"!
Det er friskt i "stampen" i dag, og gradene er godt under 10, men tøffe Grete syns det er forfriskende og godt!
Noen av oss sykler og noen går, og fisker'n får slengt litt med stanga. Det er moro det også, selv uten å få et napp!
Blomster og mangfold også i mai på Jomfruland!
Det er ikke bare hvitveisen som gleder oss nå i mai. Her er det en rikholdig flora og mye å feste øynene på. Vi får også med oss en vakker solnedgang over Kragerø, langt der inne i det fjerne...
Fyrvokterassistent-boligen som ble kystledhytte!
"Assistenten" er den største av de tre kystledhyttene på Jomfruland. (De andre er "Deccamasta" og "Maskinhuset".) Og jeg må si at jeg er mektig imponert hva denne hyttekomitéen i Kragerø Kystlag får til. Det er en gjeng på åtte personer som har stått på sent og tidlig, for at folk skal kunne få en mulighet til å overnatte her ute, og få oppleve denne fantastisk, fine øya, som er et eldorado for store og små!
I hytteboka på første side, datert 14. august 2021, blir vi ønsket velkommen med disse ordene;
"I ca. ett år har vi holdt på med å jobbe på denne Kystledhytta. Vi overtok et gammelt hus med stort restaureringsbehov. Etter mye planlegging, mange timer med maling og ulike reparasjoner, er vi svært fornøyde med dette huset og denne Fyrvokterassist-boligen. Mye av innboet er kjøpt brukt eller gitt oss av folk i Kragerø, og vi har vært opptatt av gjenbruk! Vi er fornøyde og stolte a denne Kystledhytta! Håper at mange vil få glede av den. Velkommen! Hilsen fra hyttekomitéen"
På Kystlagets hjemmeside, hvor du også kan booke hyttene, henter vi litt info om hytta;
"Dette er en av boligene på fyrstasjonen Jomfruland. Bygget ligger nærmest fyret. Der bodde fyrvokterassistenten og hans familie da fyret var bemannet. Huset eies av Kystverket som formelt har overdratt bruken til Kragerø kommune, som igjen har overdratt driften til Kragerø kystlag som kystledhytte".
Feriehytta for storfamilien eller vennegjengen
Dette er hytta med plass til mange, hele 14 sengeplasser er det her, fordelt på 5-6 ulike rom.
Her er to stuer nede i første etasje, et rikholdig utstyrt kjøkken, bad med dusj og egen wc. Oppe i andre etasje ligger det tre soverom på rekke og rad, og det midterste er nesten som en liten ekstra-stue, så god boltreplass for alle.
Hytta er koselig innredet, framstår veldig delikat og har en harmonisk atmosfære. Stedet kan virkelig anbefales!
Jomfruland fyrstasjon
Omtrent midt på den en mil lange moreneøya Jomfruland, ligger fyrstasjonen Jomfruland fyr. Det står i dag to fyrtårn her. Gamletårnet er 22 meter høyt og ble bygget i 1838. Det nye fyrtårnet ble bygget i 1939, og det rager hele 37 meter over bakken. I gamletårnet er det et fyrtårn-museum, og her kan du lære mer om historien og komme opp i tårnet for å oppleve den flotte utsikten. Gamletårnet er åpent for besøk f.o.m. 18. juni til 14. august (2023). Alle dager fra 12:00-14:00.
Fyrmesterhagen er stor og inneholder i tillegg til tårna, hele fire bygninger og med steingjerder rundt området. Så en gang i tiden var det mange som bodde her. Den gang var det uthus, brønn, drivhus, kjøkkenhage og hønsehus, så det var nok liv og røre i tillegg til driften av fyret. I hagen står også en gammel værstasjon.
De siste årene har Fyrvokterboligen blitt leid ut til Kragerø kommune, hvor Jomfrulandsutstillingen har vært fast i mange år. Nsjonalparken har utstilling i et av husene og det selges kaffe og vafler.
Jomfruland er en del av Jomfruland nasjonalpark som ble opprettet i 2016, ligger ut mot Skagerrak og strekker seg 27 km fra Bamble til Risør. Nasjonalparken kan du lese mer om her!
Utsiden - en tur i Kittelsens barndomsdrømmer
For oss som akkurat nå tilbringer dagene i Fyrmesterhagen, er det kort vei til Tårntjernet og stedet hvor Theodor Kittilsen tegnet det berømte bildet "Nøkken". Vi går gjennom grinda ved steingjerdet, og kommer inn på den koselige stien som er skikkelig oppgradert med bark.
Jeg har levd så lenge, at jeg husker godt at jeg som barn, med litt skrekkblandet fryd, leide pappa innover i skogen her, for å besøke nøkke-tjernet. Og den gangen var det tydelig en "nøkk" som stakk hodet opp av tjernet, og alle nøkke-rosene som fløt rundt omkring. Det var mørkt og litt dystert, i all fall i mine barneøyne. Nå er det mere åpent her, og mye av skogen forsvant vel også med barkbilleangrepet på 70-tallet. Det er satt opp benker og det er info-skilter som forteller om stedene Kittelsen tegnet fra.
Theodor Kittelsen tegnet mye på Jomfruland, og på skiltet under til høyre står det å lese; "Kittelsens skip var lastet med barnedrømmer, disse hadde han med seg gjennom hele livet. Det fantastiske, det uberørte, det uforståelige og det usynlige - undringen over dette som de fleste legger igjen i barndommen, tok Kittelsen med seg inn i voksenlivet, og fylte hele livet med eventyr".
"Og Havet vugger de bløde Bølger Rundt den deilige hvide Strand. Den yndige grønne lille Øe Hvor aldrig en Haand har rørt et Blad". - Theodor Kittelsen.
Det er så vakkert her, og det fine med Jomfruland er at hvis det blåser på den ene siden av øya, er det gjerne vindstille på den andre siden. I dag er det helt vindstille på utsiden og det er mye å finne blant rullesteinene. Naturen rydder opp, og en stakkars svane ligger der ribbet tilbake.Grantrærne blomster, det gjør også slåpene og strand-nelliken har så vidt startet sin blomstring.
Rullesteinstranda på Jomfruland - vakkert også i gråvær!
Innsiden - med gårdsdrift og strender
Naturen på Jomfruland er formet av is og hav, men likevel finner vi her landbruksjord med lang vekstsesong og frodige beiter. Her på Jomfruland har det blitt drevet jordbruk i flere hundre år. For å gjerde inn beitedyra har det blitt bygget steingjerder. Det gir et spesielt særpreg. Sammen med den beitepregede skogen er dette et av de mest unike kulturlandskapene vi har i Norge, står det i brosjyra til Jomfruland nasjonalpark.
Den gamle telefonkiosken har blitt lesekiosk!
På jordet, nede ved kaféen, står fortsatt den gamle, røde telefonkiosken. Men nå kan du ikke lenger ringe fra denne kiosken, men du kan derimot låne bøker! Det er ikke mange av de røde telefonkioskene igjen i Norge, men kanskje flere har blitt lesekiosker?
Dette er kjempesmart; "Ta en bok - gi en bok!" Et fantastisk konsept, som får meg til å tenke på backpacker-reisen min til Mexico i 2002, hvor det var sånne "bibliotek" overalt hvor du kom på kaféer og på overnattingsplassene.
Veien på innsiden fører bort til hytter og i gamle dager brukte vi den til snarvei når vi skulle til og fra kaféen til Aasvik camping. Denne stien var alltid full av frosk i fuktig vær! Er det fortsatt sånn tro?
Her har ungene fått boltre seg og lage hytte i furutrærne og et tre er pyntet med "garnblåser". Fin utnyttelse av noe som ikke er i bruk lengre...
Du skal ikke sove bort mai-natta!
Kvelden avsluttes med nok en tur til utsiden. Det er ikke så sent, men det mørkner fort nå i mai. Det er havblikk og veldig vakkert og klokka nærmer seg 22:30. Dette vil vi få med oss...
Fantastiske blåtoner... Og fyret er tent da vi kommer tilbake til "Assistenten". Da kommer jeg til å tenke på sangen til Hekla Stålstrenga, og den passer perfekt i kveld...
Ytterst i verden ytterst i vest
Kan hende du seile di skute
Kan hende du seile tilfeldig som gjest
Kan hende du går her i rute
Uansett treng du et punkt som e fast
Der du frakte di skjøre last
Det e nok at det står der og brenn
En trofast gammel venn
Har du fyr
Har du løkter langs din vei
Har du fyr
Et signal om riktig lei
Ei lampe som gløde i mørket
Og lose dæ ut og frem
Som tar dæ bort og hjemmefra
Men også tar dæ hjem
To netter går fort, og vi må takke for oss for denne gang. Det er noe spesielt med denne øya. Her ute er det lagret mange gode minner gjennom mange tiår, men det er ikke bare det. Det er sommerøya for veldig mange; lukten av salt, tang og tare, fjøs og høy... ja, lukten av sommer! Vi bare må tilbake igjen og igjen...
Hjemreise fra Tårnbrygga...
Vi låser kjerra så den er klar for de neste som skal feriere på en av kystled-hyttene. Vi trykker på "lykta" så ferja kommer innom - og setter oss til å vente...
"Jeg husker, jeg sad ganske alene foran paa dampskibet, som gikk ind til Kragerø. Jeg saa Jomfruland. Hvor uendelig fin og vakkert det laa der. De smaa koller og berg, hvor det gror og vokser i hver revne, og de bitte-smaa rød- og hvidmalte husene. Da svor jeg paa, at maler det vilde og maatte jeg blive. Jeg havde en lykkelig følelse av at høre hjemme der". - Theodor Kittelsen
Kanskje du også vil lese mer om Jomfruland?