Vi er i Uganda, nærmere bestemt i Kampala, på oppdrag fra HUB - Hjelp Ugandas Barn. (Nov.2017.) Her skal vi - tre svigerinner - bo i 12 netter, og vi har valgt oss ut et område og ikke minst et hotell hvor vi kan slappe av og føle at her er det greit å være. Valget falt på "Forest Cottages" - skogshyttene - en liten oase i storbyen, skjermet fra all støy og kaos. Det skal vise seg å være en perfekt plass for oss damer.
Hotellet "Forest Cottages" er et område med hytter i afrikansk stil, i forskjellige størrelser. Innimellom hyttene er det mange gamle trær, palmer, bregner og blomstende busker. Her er haugevis med sommerfugler og det bor til og med en apefamilie her. Her er resepsjon, lobbyområde, barer, mange fellesområder og restauranter. Her er ute-terrasse, bibliotek og badstu. Noen kvelder arrangerer de hageparty og dekker på med småbord i parken. En fantastisk, deilig plass!
Stedet ligger i området Naguru Hill, som ligger litt nord i million-byen Kampala. Området rundt her heter Bukoto, og hovedveien nedi bakken heter Old Kira Road, og fører ned til "motorveien" Jinja Road. Beveger vi oss utenfor porten er vi i en helt annen verden, et stressende og kaotisk liv, men likevel er det roligere her enn nede i sentrum.
Området er bevoktet hele døgnet
Hele området er inngjerdet med piggtråd-gjerder, men det er ikke bare her, - det virker som det er veldig vanlig rundt her, slik at ikke inntrengere lett kan ta seg inn. Ved inngangen står det vakter med gevær 24/7, og hver gang noen skal ut og inn, åpner de porten. Vi føler oss trygge og får fort hjemmefølelsen her!
Det er ikke det at det vi ikke kunne bo hvor som helst, men vi satte noen krav da vi bestemte oss for å dra hit til Kampala. Vi måtte ha en viss standard, siden vi trengte en plass hvor vi kunne hvile ut, for vi visste at vi ville få travle og nokså slitsomme dager, og ikke minst et sted hvor vi kunne føle oss trygge. (Som nevnt tidligere var det mye i nyhetene om ran og overfall av hvite rundt den tiden vi var der, pga at det var tørke og sult i Sør-Sudan og bander hadde dratt nedover til Uganda og hovedstaden for å raide. Selv om biskop James mente vi ikke hadde noe å frykte, var det greit å ta sine forhåndsregler. Det er ikke lett å skjule at vi er hvite, og "muzungu" er for de rette folka ensbetydende med velstand&penger. )
Vi er sammen med James og hans venner og familie rundt på skolene om dagen, men på kveldene er vi overlatt til oss selv, og derfor hadde vi bestemt oss for at vi måtte ha en plass hvor vi hadde restaurant på stedet, og ikke måtte bevege oss ut i byen etter mørkets frambrudd. Sånn sett var dette stedet helt topp!
Fantastisk fuglesang og dyr i sitt rette element
Vi våkner til en fantastisk fuglesang som varer langt utover dagen, og til hanegal fra en av "naboene", og om kvelden sovner vi med sirissene. Dette stedet reklamerer med et rikt fugleliv, her er fargede Turacoes (en slags papegøyeart) og Hornbills (fuglen som har et slags "horn" i pannen), i tillegg til 20 andre fuglearter. Med så mye skog og palmer rundt seg, er de i sitt rette element. Og apekatt-familien farter rundt omkring. En dag jeg satt og slappet av i sofaen inne i hytta, følte jeg meg plutselig beglodd, og der, i treet utenfor vinduet, satt en stor ape og kikket rett på meg. Den forsvant like fort som den kom, så dessverre rakk jeg ikke å forevige den.
Hytter i afrikansk stil
Hytta vår var akkurat slik jeg ønsket meg; laget av rundstokker og treverk, både selve hytta og møblene, og tekstiler i friske farger i afrika-stil. Vi hadde bestilt en hytte med to soverom, noe som viste seg kanskje var litt lite, da sengene ikke var så store og hadde moskitonett over, som gjorde at senga virket mye smalere enn den var. Alle ville ha seng alene. Vi løste det med en ekstraseng på det største soverommet i underetasjen. Servicen var stor og alt lar seg løse... Vi hadde en grei stue, med sofagruppe i vindus-karnappet, kjøkkenkrok og spisebord. Det største soverommet var i underetasjen og det andre var i et anneks utenfor inngangsdøra. Begge med gode, store baderom.
Jeg fikk alenerommet, og det skulle vise seg å være lurt for de andre, for jeg som er "nattugla" iblant oss, måtte bruke natta til hjelp til å blogge om reisen vår til HUBs Gjesteblogg, som du kan lese om ved å trykke på linken. Det var gratis WiFi på plassen, men det var nok ikke den raskeste linjen, og det var "mange om beinet", spesielt på nattestid, så nettene var ofte korte. Det ble ofte til at jeg skrev om natta og lasta ned bildene på morra'n rundt frokost-tid.
God buffet-frokost hver morgen og nydelig middag på kveldene
Frokosten er inkludert i prisen, og vi blir møtt av blide kelnere, som lager omelett og toast til oss. De har sine faste oppgaver, og han som har jobb med å lage omeletten, gjør det med kjærlighet og et kjempehvitt smil. Spansk omelett kaller han det, med paprika, løk og noe grønt. De bytter på stekt kylling, pølser og søtpoteter ved siden av. Maten er god, og vi spiser det samme hver dag, i tillegg til litt pressa juice av forskjellige frukt og kaffe. Det er en god start på dagen, men det kan vi trenge, for vi blir nesten avvent med å spise midt på dagen her.
På kveldene, gjerne litt sent etter at vi er tilbake etter en lang dag, spiser vi middag i restauranten, enten utenfor på terrassen eller ute på plenen. Vi blir godt kjent med kelnerne, som gjerne forteller litt om selv selv, og de er nysgjerrige på hva vi gjør i Kampala.
Fritid på det luksuriøse nabo-hotellet
På "Forest Cottages" hjemmeside står det at gjester på hotellet kan bruke utendørsbassenget/helsestudio på nabohotellet "Kabira Countryclub", og det skulle vise seg å være den luksusen. På fridagene våre innimellom skolebesøk og farting, benytter vi oss av det, og det er nydelig å kunne ta et bad og strekke seg ut på solsenga ved bassengkanten.
Selv om det heter seg at det er "nabohotellet", ligger det litt lenger nede i Kira Road, og vi føler at det er litt med "livet som innsats" vi må krysse veien for å komme over på den andre siden og gå de fem minuttene nedover til Kabira. Det er egentlig trafikken som er det store problemet, den er tett og boda-bodaene (motorsyklene) kjører innimellom og kommer ganske så fort. Ingen fotgjengerovergang, så vi må gjøre som afrikanerne, rekke ut armen å bare gå... Og det er ikke lett for oss forsiktige nordmenn, som er oppdratt i en annen kultur. Grete er litt tøffere enn oss andre to, for ho er fram og tilbake og trener på morra'n, så ho har liksom kommet inn i det, mens vi andre føler oss litt hjelpeløse i trafikken. Men en dag vi rekker ut hånda, stopper all trafikk momentant, og vi går trygt over. Det er da vi får "Moses og Rødehavet-følelsen". Den er fantastisk!
Vel nede ved "Kabira Countryclubb", er det heller ikke her bare å gå inn. I tillegg til å vise papirer på at vi bor på Forest Cottage, må veskene våre sjekkes hver gang, og vi går igjennom en scanner, slik som på flyplassene. Men alle smiler, prater og er veldig hyggelige. Inne ved bassenget er det blide kelnere og servitører, og maten er supergod. Det ser ut til at alle rommene vender ut mot parken i midten, hvor også svømmebassenget er. Dette er sikkert også et supert sted å bo, - men koster nok noe mer. Rett på utsiden av Kabira Countryclub ligger et lite "hus", hvor det er to minibanker. Veldig greit at du kan gå inn og lukke døra etter deg. Langs veien her, ligger flere restauranter, et bakeri og rett nedenfor oss, i Kira Road, ligger en kolonial-butikk som selger det meste du trenger.
De fleste vi møter på vår vei er smilende og hjelpsomme, og Grete får seg tilogmed en tur på en boda-boda, noe som sto høyt oppe på ønskelista hennes. Vi andre hadde ikke noe behov for det, da boda-boda er forbundet med høy ulykkes-risiko, pga den ville kjøringa. Men alle ugandere kjører boda-boda her, også eldre damer som oss. Men dette var bare en hyggelig rundtur i området, med noen venner vi ble kjent med på Kabira, så dette var trygt.
Ellers ble vi tipset om at vi burde prøve "matatu" - minibusser, men det rakk vi dessverre ikke.
Hva spiser uganderne?
Maten i Uganda er et lite eventyr i seg selv. Mye er basert på gryteretter og stuinger, gjerne tilsatt bananer og peanøtter. Søtpoteter og ris spises også mye. Nær Victoria-sjøen er fersk fisk og skalldyr populært, og her kan du få servert fantastiske retter av sjømat.
Hverdagsmaten i landet
er grønnsaker, rotfrukt, bønner og ris. Kjøtt er relativt uvanlig, utenom flesk. I Uganda er det vanlig med "pork jounts"; små hull i veggen som de serverer "flesk" fra. "Matokke"/bananmos er også mye brukt. Også "Ugali"/mais-stappe. "Chapati" er et slags brød de bruker mye og det ligner på nan-brød.
Ugandisk gatemat - rolex
I et Vagabond sto det å lese at du ikke måtte forlate Kampala før du har spist "Rolex" - ugandisk gatemat som først ble kjent på univitersitets-kampus i hovedstaden. Rolex i Uganda er ikke et klokkemerke, men egg som er stekt med tomat, løk, hvitløk, grønn paprika og rullet inn i en "chapati". "Only in Kampala"! Vi fant en dag at vi skulle bestille det på hotellet - Forest Cottages - hvor vi bodde, og spurte om de kunne pakke dem inn. Vi ville nemlig ta dem med som niste, ettersom vi som regel gikk hele dagen uten mat. Det smakte helt utrolig godt, og kan anbefales!
Les også Uganda - "Afrikas perle".
Kanskje du også vil lese om Safari-turen vår?