• Ladybird

Uganda - "Afrikas perle"

Oppdatert: 8. juni 2019

For første gang skal jeg besøke Afrika, det store kontinentet med over 50 land. Målet er Uganda, også omtalt som "Afrikas perle". En helt ny og eksotisk opplevelse med mange inntrykk venter. Har du vært i Uganda?

Midt på ekvator, i selve hjertet av Afrika, med sitt terrakotta-fargede jordsmonn og sine ugjennomtrengelige regnskoger, finner vi Uganda. Mesteparten av landet, der folket alltid smiler, ligger drøye 1000 meter over havet, langs et dalføre dannet av vulkansk aktivitet, noe som har skapt en helt usedvanlig natur med et sjeldent dyreliv. Landet har 37 millioner innbyggere og grenser til Sudan, Kongo, Rwanda, Tanzania og Kenya.



Dagen er kommet!

Det er november 2017 og jeg har gledet meg lenge. Sammen med to svigerinner er vi utsendinger for hjelpeorganisasjonen HUB - Hjelp Ugandas Barn, som driver hjelpearbeid i og rundt hovedstaden Kampala. Vi skal se hvordan arbeidet drives på de tre skolene vi støtter og selvfølgelig oppleve og lukte på dette fremmede landet, - og det blir også litt tid til en safaritur. Det blir spennende og kanskje også slitsomme dager med masse inntrykk, som vi etter 14 dager tar med oss hjem i kofferten...


Søknadspapirene for å få visum ordner du på nettet

Uganda er ikke et land som du impulsivt reiser til. Tidligere måtte du ha invitasjon for å få visum, men nå holder det at du er turist og har booket hotell for noen dager. Visa-application ordner du her på nettet i god tid før avreise, så du rekker å få innvilget søknaden. Bekreftelsen som kommer på epost er ikke visum, men en autorisasjon for å få visum ved ankomst Uganda. Visumpapirene koster 50 dollar og betales med kredittkort når du søker, i tillegg til 3% kortgebyr. Visumet får du klistret inn i passet ved ankomst Entebbe og det står at det varer i 30 dager. (Jeg fikk visum for 90 dager.)


I tillegg registrerte jeg reisen vår hos UD, siden det var veldig urolig nord i Uganda rundt det tidspunktet vi skulle reise. Men uansett er det ganske lurt og skulle det oppstå noe i landet, får du beskjed på mobil eller epost, og tryggheten at du kan kontakte den norske utenriksstasjonen eller UDs døgnbemannede Operative Senter.


Det må også vaksine til!

Det anbefales vaksinasjon mot ulike sykdommer ved reiser til alle land i Afrika. Hvilke vaksiner avhenger av hvor man skal reise, type bosted, hygieniske forhold og lengden på oppholdet. Siden vi ikke bare skal være turister, men blande oss med de innfødte og besøke skoler ute i bushen, må vi ta det meste for å sikre oss.


Det er lurt å være ute i god tid, helst to måneder før du skal reise, da ikke alle vaksinene kan tas samtidig. Men det koster litt også, så ta høyde for det. Men når du først har fått dem, varer de lenge, og noen var livet ut. Hepatitt A (varer i 10 år) og jeg slapp å ta den da jeg har tatt to doser tidligere da jeg var i Albania. DTP-Boostrix-P (polio-difteri-stivkrampe) varer i 10 år, så min var gått ut. Meningokokk-vaksine (mot smittsom hjernehinnebetennelse) varer i fem år. Tyfus-vaksine (frivillig) varer i tre år og den viktigste; gulfeber-vaksine, varer livet ut. Den er obligatorisk for alle, og du må ha stempel og underskrift i det gule kortet som du må bære med deg og vise ved ankomst. I tillegg må du ta malaria-tabletter, enten hver dag eller en gang pr. uke, det velger du. (De må også spises noen uker etter du er tilbake i gamlelandet.)


Torp - Amsterdam - Entebbe via Kingali i Rwanda

Det er tidlig å stå opp kl. 02:45, spenningen er på topp, havregryna glir litt tregt i systemet, siste tannpussen går raskt og så klar til å smekke igjen koffertene. Vi har med to kofferter hver, for å kunne ha med noe til ungene der nede. Flyturen starter 06:30 fra Torp, med mellomlanding i Amsterdam og videre til Kingali, hvor vi bare slipper av folk og tar på noen nye. Dagen blir lang, men vi blir godt tatt vare på av KLM, og maken til oppvartning og god mat har ikke jeg opplevd på fly noen gang. Til og med når vi drømmer om iskrem blir drømmen oppfylt; vi får is og kaffe. Fantastisk!


Vårt første møte med Afrika

Vi ankommer Entebbe kl. 22:25, og allerede da vi lander og går inn i terminalbygningen, skjønner vi at vi er i Afrika. Alt er litt annerledes her, - alt fra bagasjehenting til passkontroll. Alt går liksom litt... Saktere. Her har de tid, - god tid. I hvert fall bedre tid enn det vi er vant til. Og de er ikke så opptatt at alt skal være skinnende rent og ryddig hele tiden. Ikke så lenge ting funker...


Vi står i kø; gulfeberkortet sjekkes og da det endelig blir vår tur foran immigrasjonskontoret, smiler vi pent til "vinduet" vi blir bedt om å se inn i, svarer på alle spørsmål  som skal stemme med den elektroniske søknaden vi allerede har sendt inn, og en "blek og dratt" utgave av oss selv blir klistret inn i passet.  Vi er klarert for Uganda!


Vel ute slår varmen imot oss, hele 23 gode, litt fuktige grader. Deilig! Men oj hvor vi svetter i tynne dunjakker og joggesko! Her ute venter håpefulle på sine reisende, med blomster, i festkledde kostymer og en ser ut som en brudgom. Slik gjensynsglede som det er her er uvant for oss "forsiktige" nordboere. Det hyles av glede og hoppes opp og ned. Vi ser etter vårt skilt blant taxi-sjåførene som venter, men nei. Det må noen telefoner til, og mens vi venter får vi ørten tilbud om kjøring. 


Men endelig kommer bilen fra vårt hotell, og vi ankommer Lake Hights Entebbe like ved Victoria-sjøen, som skal være vårt husvære for de neste to nettene. Litt "avklimatisering" før målet vårt; Kampala.


Etter en kort natts søvn, er vi klare for frokost. Klokka 09 er nok i seneste laget her, for det er ikke mye igjen på buffet-bordet, men vi blir mette og det smaker godt. Det vi spesielt legger merke til er alle de smilende menneskene, vennlige og hjelpsomme. De er ikke de beste i engelsk, men de sier "yes" og smiler, selv om de kanskje ikke forstår alt. Det blir en nydelig dag ved bassenget, og en tur til shopping-mallen for å ta ut penger.


Ved inngangen blir vi stoppet, og veskene våre blir behørig sjekket. Dette var nytt, - men det gjør at vi føler oss veldig trygge. Det er flere vakter på Victoria Mall, og alle bærer våpen. Det er greit å bevege seg rundt, vi tar taxi til shoppingmallen, men går tilbake.


En tur innom "Edens Hage"

Vi tar en tur innom Botanisk Hage, som er veldig vakker med sine eksotiske trær og blomster. Her er veldig grønt og frodig. Parken åpnet i 1901, og høydepunktet er en fantastisk regnskog med lianer, hvor noen av Tarzan-filmene ble tatt opp.


Underveis får vi se en apemor med to søte apebabyer som leker rundt i trærne, mye fugler, høyreiste California-palmer, kongepalme, mimosatre, stjernefrukt, brødfrukt og et fantastisk et med rosa blomster, som lukter aldeles nydelig.


Dette er en stor park hvor folk bruker timer. Vi burde hatt tid nok til å gå ned til Victoria-sjøen, men det begynner å skumre og vi har et stykke å gå. Vi må rekke hjem før moskito-guard-smøring og mørket kommer.  


Vi er for slitne til å delta på hageparty på hotellet, så etter en hvil og planlegging av morgendagen, bærer det til sengs. I morra venter Kampala og skolebesøk. Vi kjenner at vi gleder oss, men er veldig spente. 


Entebbe var hovedstaden i Uganda fram til frigjøringen i 1962. Byen har ca. 100.000 innbyggere, og virker som et fredelig sted og er en slags forstad til Kampala. Med sin idylliske beliggenhet ved Victoriasjøen, er den verdt en natt eller to.


Vi er kjempespente i dag, for biskop James skal komme og hente oss. Han skal kjøre oss til hotellet hvor vi skal bo under oppholdet i hovedstaden. Deretter bærer det rett til Senter 1, skolen som han driver i utkanten av Kampala, hvor vi skal få møte ungene. James er vår kontaktperson og leder for HUB-Uganda, og skal vise oss rundt.


Da vi sjekker ut kommer en blid, hyggelig og ikke minst, uformell mann i mot oss. "Hi, - I'm James, how are you?" Vi smiler tilbake og får en god følelse om at dette blir bra.



Den lange og trange veien mot Kampala

Vi stur alle koffertene og oss selv inn i den gamle Toyota Hiace'en. Heldigvis er det sikkerhetsseler her. Millionbyen Kampala har EN vei til Entebbe, og de kaller det motorvei, men den ser ikke ut slik vi er vant til motorveier. Fra Kampala går det også en vei nordvestover mot Masaka og en østover mot byen Jinja. I tillegg fører også noen få andre veier ut av byen.


Veien er trang, smal og fylt med trafikk, i tillegg til at det er venstre-kjøring. Bilistene må være årvåkne, for bodaboda'ene (motorsyklene) kjører innimellom bilene så fort det blir litt kø. Og hvis folk skal over veien, strekker de ut hånd og går de bare rett ut, og det ville være rart hvis det ikke skjer ulykker her.


Det er 38,1 km å kjøre fra Entebbe til hovedstaden, og det tar fra 1 - 2 1/2 timer, avhengig av trafikken. Men James er en god sjåfør, og vi klarer det på to timer...


Underveis prater biskopen i vei, om byen og det vi ser langs veien. Han peker på stedet der presidenten bor, et enormt hvitt palass midt i Entebbe, beliggende på en høyde midt i byen. "Musevini har regjert i 31 år og er en god president", sier han. Det er mye å følge med på, og det er ganske så hett i bilen.

Kampala - en trang, kaotisk, men fargerik by

Millionbyen ligger på ca. 1190 m.o.h., og her ser det for oss ut til å være total kaos, i tillegg til mye smog, støv og skitt. Hovedstaden i Uganda er en "trang" by. Her bor det ca. 1.8 millioner innbyggere (2014), over 9.500 mennesker pr. kvadratmeter!


Vi nærmer oss hovedstaden og det er mye salgssteder langs veien. Her er frukt & grønt, klær, sko, møbler og en som selger fisk i en eneste skjønn forening. Her virker det som alle som vil kan stille seg opp å selge hva de måtte ønske, men det er kanskje et system og noen regler her også? Og farger, - det er de glad i, enten det er på klær eller hus, - og alt passer...


Kampala - byen som lever

Kampala er en stor, uoversiktlig, veldig levende, overbefolket og bråkete by, og for mange blir det gjerne en naturlig kort stopp på ferden videre inn i Uganda. Byen preges av trafikk-kaos og både på dag- og kveldstid, er det endeløse køer som omtrent ikke rikker seg. Det er rush-trafikk eller "yam", som de sier her. Da er det bare å smøre seg med tålmodighet. Det tar tid - Afrika-tid! Men du kommer fram til slutt.


Her finner vi en finurlig blanding av moderne skyline og falleferdige brakkekonstruksjoner, der den fattige delen av byen til dels forgjeves forsøker å få endene til å møtes. Byen anses vanligvis, i motsetning til mange andre storbyer i Afrika, som en svært trygg by å ferdes i, selv etter mørkets frembrudd.


Selve den sentrale delen av byen er liten, og består mest av butikkstrøket langs hovedgata "Kampala Road" og "Namirembe" (Luwum Road), som strekker seg forbi den gamle taxi-parken og den nye. Er du heldig med trafikken kan du visstnok går rundt sentrum på en time, sies det.


Kololo er et "muzungusted" (hvite folk), og er en litt finere del av Kampala. Her er ambassader, organisasjoner, supermarkeder, kaféer og restauranter. I området Kisementi ligger shoppingsentrene "Crane Plaza" og "Acacia Mall" og området har mange restauranter og barer.


Litt om folket og språket i Uganda

Menneskene i Uganda er et vennlig folk! De smiler mye, iallefall hvis du smiler til dem. Det offisielle språket i landet er engelsk og ungene lærer det på skolene. Det er rundt 40 lokale språk i landet og luganda er språket som snakkes i området rundt hovedstaden.


Weebale njå = Tusen takk

De liker godt at vi prater til dem på luganda, selv med få ord! Og sånn er det jo de fleste steder i verden. Det er stas hvis noen kan "litt" på deres språk, selv om det bare er høflighetsfraser. Hvis ungene roper "muzungu" etter deg, betyr det "hvite folk", og det hørte vi ofte mens vi var der.


Mange familier er så fattige at de ikke sender barna på skolen. Og mange barn er uten foreldre eller voksne som kan ta seg av dem, og da er det godt at iallfall noen blir tatt inn i hjem eller sentre og får hjelp. De som har sjans til å studere går ofte på internatskoler og bor hjemmefra. Sommerferie har de fra november til sist i januar!


Her betaler du i ugandiske shilling

I Uganda bruker en ugandiske shilling. 100 UGX er rundt 25 norske øre, så her snakker vi fort tusen-lapper! Den enkleste måten å regne om til norske kroner på, er å ta bort to nuller og så dele på fire.

50.000 UGX minus to nuller og delt på fire = NOK 125,-.

Du kan ta ut ugandiske shilling i minibanker, men skal du ha ut annen valuta må du ta ut på flyplassen eller i Barclay Bank i Kampala. (Vi opplevde også at det mest gangbare kredittkortet var visa, og måtte gå lange veier for å kunne ta ut på mastercard.) Så det er lurt å ha med begge deler.


Innom "Forest Cottages" og videre til "Senter 1" øst i byen

Vi nærmer oss Naguru Hill, som ligger nord i byen. Stedet vi skal bo på er helt perfekt, og vi setter bare fra oss kofferter, tar med oss tingene vi har med til skolen i Senter 1, og reiser videre østover på Jinja Road, for å besøke barna på "Hope of destiny Primary & Nursery school".


Så er vi framme! Porten er låst med en svær hengelås. Det blir låst opp og vi kjører inn. Vi ser mange øyne bak vinduene og hender som vinker. De har visst venta på oss, og gledet seg, og er sikkert spente som vi. Fantastisk, - endelig er vi her!


På HUB - Hjelp Ugandas Barns hjemmeside er det en Gjesteblogg, som jeg var så heldig å få skrive på mens vi var der nede. Er du interessert kan du lese mere detaljert om hva vi gjorde og om arbeidet HUB driver i Kampala og områdene rundt. Det finner du her!


Hva må du få med deg mens du er i Kampala og omegn?

Fredager er markedsdager i Kampala, og markedene er det flere av, så er du i nærheten på denne dagen, er det mye rart å se på og småting å kjøpe. Owino Markedet er kjempestort og Øst-Afrikas største. Her selges fine kjoler i mange forskjellige mønstre, håndlagede armbånd, frukt, grønt og elektronikk. Her er det bare å prute i vei!


For å få oppleve litt afrikansk dans og underholdning kan du besøke Ndere Kultursenter. Her er det afrikansk danseoppvisning med buffet-middag på kveldene. Vi ble anbefalt det, men rakk det aldri. Det er veldig bra show, og du får oppleve kulturen!



Båttur eller rafting på Nilen

Vi ble også tipset om at vi burde besøke byen Jinja mens vi var i Kampala. Det skulle visstnok være et veldig hyggelig sted og var som "et lite Kragerø i Uganda", fikk jeg vite. I afrikansk målestokk er Jinja en bitteliten by med bare 70.000 innbyggere og ligger drøyt 80 km øst for hovedstaden Kampala, lang selve hovedveien Jinja road. (Det går busser (matatu) fra Kampala.)


I Jinja starter Nilen, som er verdens lengste elv, hele 7000 kilometer lang og renner ut i Middelhavet. Her kan du ta en båttur på Nilen, du kan prøve rafting, kajakking, SUP-ing, hesteridning, strikkhopping eller sykling. Ikke uventet er Jinja en av de to mest populære stedene i Uganda. Dessverre ble tiden for knapp, så kanskje jeg må tilbake?



Uganda Nasjonalmuseum er verd å få med seg

hvis du vil lære litt om landet og historien. Dette ærverdige kulturarv-muséeet ble grunnlagt i 1908 og har etnografiske og naturhistoriske samlinger. En av de første dagene vi var i Kampala dro vi dit og fikk en flott omvisning av en flink guide.


Her fikk vi info i landets kultur og historie, og også både prøve og høre et par musikk-instrumenter som er vanlige her. Bak museet var det bygd opp en kultur-landsby og det var en utstilling av Ida Amin's bilpark.

På området bak Ugandas Museum var det en kultur-landsby.

Du kan ikke dra til Afrika uten å dra på safari!

Uganda er også kjent for sine flotte nasjonalparker. Den mest kjente er Queen Elisabeth nasjonalpark, den største og den mest populære. Oppkalt etter dronningen av England og ligger i det sør-vestre hjørnet av landet.


Murchison Falls er Ugandas største nasjonalpark med utrolig variert landskap og store dyreflokker. I Murchison presser i Nilen seg gjennom sitt trangeste juv på bare syv meter på sin ferd mot Middelhavet. Det er flott å vandre opp juvet og nyte utsikten over Nilen.


Vi var så heldige at vi fikk et par dager i Lake Mburo nasjonalpark. Det er den minste parken og ligger vest for Kampala. Bli med på safari i Lake Mburo her!


Du er kanskje også interessert i å vite hvor vi bodde og hva folk spiser i Uganda? Det kan du lese om her.




87 visninger
Om meg

Siden kom til fordi jeg elsker å skrive, ta bilder og skape ting. I tillegg syntes jeg det er veldig spennende å reise, - det å utforske nye steder og gjerne komme nær innpå folk og kulturen. 

Les mere

 

© 2018 Ladybirdsreiser.  Proudly created with Wix.com

Legg deg til på epostlista
  • White Facebook Icon