Vi oppdaget tidlig at pusen vår var litt spesiell. Den er super-sosial og vil være med der det skjer. Det er viktig å ikke gå glipp av noe...
Chino må ha et stort behov for å være sammen med folk, der den dilter i hælene på oss dagen lang. Den får sitt daglige behov for nærhet dekket ved å ligge litt på fanget, og bli puslet og stelt med. Men når "begeret" er mettet, hopper den ned og finner på noe annet.
Det morsomme med Chino er at den skal hilse på alle som kommer. Den hører at vi får besøk, og at det kommer noen, lenge før vi hører det selv, og setter seg på toppen av trappa med den ene labben litt opp; "klar til å hilse". (I motsetning til andre katter jeg kjenner, som piler av gårde og gjømmer seg så fort det kommer fremmede til gards.)
Men det at alle får en så "hjertelig mottagelse" er ikke alltid like morsomt for de av familie og venner som er allergiske mot katter, for de som ikke kan fordra dem eller er litt redde for katter. Det ser dessverre ikke Chino forskjell på, - han hilser og er sosial med alle som kommer... Det har ført til at vi ganske ofte må ta pus ut når vi vet vi får besøk, - og det er til stor frustrasjon for det firbeinte familie-medlemmet vårt.
At katter ofte liker å innta ting, og å legge seg høyt opp for å få oversikt og vise verden at her er det jeg som ruler, visste vi. Men så fort vi setter fra oss en veske, en bag eller en koffert, er det som en magnet på pus, for ikke å snakke om en pappeske. Da er det bare å legge seg godt til rette, og det er mang en gang som Chino med nød og neppe nesten har blitt med på feriereiser rundt om i verden...
Lille Jonathan på fire, er på en liten ferie på Furutoppen, og da vi en dag bestemmer oss for å dra på skautur med pølsegrilling og kakao, vil Jonathan gjerne at Chino skal være med. Det er ikke alltid like lett å forstå at det ikke er så greit, men etter litt fram og tilbake, slår han seg til ro med at han snart er tilbake. "Jeg kommer snart hjem til deg igjen Biz, og da skal vi leke mer"...
Tilbake fra skautur blir det lego-bygging på stuegulvet, og Chino lar seg "ikke be to ganger". Han er på plass, midt mellom lego-klossene og "hjelper til" så godt han kan. Spesielt moro er det hvis han kan løpe etter en kloss som har forvillet seg litt under en stol eller et bord... At barn og dyr har et helt spesielt forhold, det er iallfall sikkert...
