• Ladybird

En dag i maya-indianernes rike...

Oppdatert: 29. mai 2019

Playa del Carmen - 3. februar 2002


Vi våkner klokka 06:00, - til nok en solig og fin dag! Jeg steller meg og pakker ryggsekken. I dag skal vi på tur til Chichen Itza med Apollo. Det blir ”frokost” på verandaen i dag; de innbakte trekantene vi kjøpte i går, litt vann, sukker-crossanter og sangeria. (Ojjj… hvilken salig blanding..)



Så går vi til til hotellet ”Caribean Riviera Maja”, hvor bussen stopper kl. 07:45. Dette er det siste stoppet, så det er ikke mange plassene igjen, men vi får heldigvis sitte ved siden av hverandre. Det er A/C i bussen, så det er deilig og svalt. Og vi kjenner allerede så tidlig, at dette kommer til å bli en varm dag.


Pernille - superflink og snakkesalig Apollo-vertinne

Vi blir ønsket velkommen av Pernille, den svenske Apollo-vertinna. Omar er buss-sjåfør og Rosalia er med som spansktalende guide. Vi skal først stoppe ved en liten by; Valladolid, så skal vi besøke et marked hvor vi kan få smake på tequila, vi skal besøke en cenote og så skal vi spise lunsj, før vi besøker det gildeste maya-stedet; Chichen Itza. Der blir det en to timers rundtur, og så en time på egen hånd.


Mayanenes spennende historie

Men først skal vi kjøre buss, og imens forteller Pernille om mayaenes historie.  I Mexico kan en ikke drikke vannet, så maya-indianerne måtte i sin kultur fokusere mye på dette med mangel av rent vann. Det er ca. 3000 cenoter – underjordiske kilder, elver og ”vaskehus” – rundt om i Mexico. Nå er dette populære plasser å besøke for naturelskere og dykkere. ”Dzitnup”, nær Valladolid, er kanskje den mest kjente. Det er ingen som vet eksakt hvor mayaene stammer fra, men det sies at mayaene kan være overlevere fra Atlantis, noen tror de kom fra Grekenland eller kanskje kom de under den store folkevandringen fra den smale landstripa fra Asia og over til mellom-Amerika.


Tidsepoker og kalender

Mayaene trengte noe å tro på. De ba til de ville dyrene; ormer, jaguarer osv. For at de skulle velsigne dem med mat. Mayatiden deles inn i tre tidsperioder.


Den Førklassiske perioden – år 3113 f.Kr.. Da begynte mayaene sin tidsregning. De levde i små grupper og begynte å tro på sola og månen.


Den Klassiske perioden – perioden varte fra år 100 f.Kr. til år 1000 e.Kr. De oppdaget da at tiden gikk i sirkler. Rundt 20. mai hadde de en spesiell merkedag (vårjevndøgn), 20. juni (sommerjevndøgn – da sola står høyest på himmelen), 20. september (høstjevndøgn) og 22. desember (vinterjevndøgn). Livet ble styrt av disse fire datoene; til såtid og innhøstning.  (Alle disse "jevndøgnene" har vi her oppe i det kalde nord også, selv om vi ikke blir styrt av dem. I allefall ikke i våre dager.) En av de største gudene deres var Sola – El Sol (hannkjønn), og sto for befruktningen. Jorden – La Terra (det kvinnelige). Chac – var regnguden. De ofret mat, blomster og smykker til gudene. Mayaene kom fra Guatemala-sletten til Yucatan-halvhøya. De bygde først Coba og Chichen Itza. De laget et skriftspråk av runer og hieroglyffer. Det finnes tre bevarte bøker fra mayatiden. To av dem befinner seg bl.a. i Dresden og Paris. Boken som er i Dresden er trolig den som omhandler mayaene herifra.


Den Etterklassiske perioden.  Spanjolene kom til Mexico på 1500-tallet e.Kr. Toltecerne kom fra Mexico – gulfområdet. De var krigerske. De blandet seg med mayaene,  og tok mange av dem til slaver. Krig og stridigheter herje. Blodige opptøyer startet. De ofreet mennesker i enkelte cenoter. Det var populært å smykke tennene med gull eller sølv. (Det er veldig vanlig også i dag.) Mayaene har sin egen skaperberetning, som man kan lese om i boken deres: Popol Vuh.


Pernille forteller og forteller, og dette er veldig spennende syntes jeg.  Så vil ho fortelle litt om landet Mexico, som er det 13. største landet i verden.  Det er åtte ganger så stort som Norge og har 100 mill. Innbyggere. Ho sier at de iallfall tror det, siden det ikke finnes noen form for folketelling eller personregistrering her.


Mexico har 1000 mil med kyststripe. Landet grenser til USA i nord, Guatemala og Belize i sør. Det er 300 mil fra Playa del Carmen  til grensen inn til USA. (Akkurat det vet jo vi, siden vi skal følge den reiseruta…)


Mexico's historie

Mexico er det eneste landet i verden hvor den 1. og den 3. verden møtes. I Belize er de engelsk-talende. Det er mange svarte der, fordi mange afrikanske slaver ble engang ført dit.  Mexico City, som ligger 200 mil fra Playa, har 25 millioner innbyggere. Det er 13 delstater i Mexico, pluss et føderalt distrikt; Mexico City. Merida er hovedstaden, med sine 1,3 millioner innbyggere. 75% bor i byer, resten i jungelen. 85-90% er katolske, 7-8% er protestanter og noen få % tror på egne guder (indianere). De bor i jungelen.


Yucatan-halvøya består av kalkstein. Maria Guadalopez er Mexicos skytsengel. Dere har kanskje hørt om "jomfruen fra Guadalopez" og sagnet om henne, spør Pernille.


Familielivet på landsbygda

Det meste vi ser langs veien er jungel, noen plasser veldig tett og andre mer åpent. Veien er ikke bred, og det føles som buss-sjåføren kjører fort. Vi ser små ”huskruller” langs veien. Husene kalles ”palatas”. Det er murhus, eller de er bygd av greiner, tett i tett, og med palmetak eller stråtak. Pernille sier at takene holder i 10 år, da må de byttes ut! Før i tiden, men det sees i dag også, ble husene bygd runde. Det var for at ikke gudene skulle kunne gjemme seg i krokene! Inne i husene er det sparsomt med møbler, hvis de i det hele tatt hadde noen. Det de hadde sto langs veggene, for midt i huset var grua, hvor de lagde mat. Før var det vanlig med jordguv, nå har de gjerne murgulv. Hengekøyene hang de opp når de skulle sove. En til far og en til mor og barna sammen. De  lå ikke i køya slik vi er vant til, men på tvers, for da ble det plass til flere. De sover, spiser og dør i hengekøya! ”Det finnes en kalender; 20 tips hvordan elske i en hengekøye!”, sier Pernille og smiler.



Kvinnene baker maisbrød, kjent som tortilla for oss. De blander maismel med hvetemel. Gulfargen avhenger hvor mye maismel de har hatt i. De spiser det med bønnestuing og ris til.  I spesielle tilfeller, til fest el. lign., slakter man en høne eller et dyr. Landsbyene er selvforsynte med mat. De dyrker selv grønnsaker, bønner og mais. Det er 20 forskjellige chili-slag. 2-3 av dem er ikke sterke i det  hele tatt. Fra ungene er ganske små må de venne seg til chili-smaken, da de spiser ”kjærlighet på pinne” med chilismak. Fargene i det meksikanske flagget er rødt, hvitt og grønt. Maten dekoreres ofte i flaggfargene. (Bare legg merke til det når du spiser ute på restaurant.)


De bruker mye kylling og diverse grønnsaksfyll inni den. Fajitas – er når du ruller selv. Enchelada – ferdig rullet og med saus over. Pollobevill – Kylling løk, paprika og mais. Stekt i bananblader i 2 ½ time. Guaqemole – avokadodipp, som spises med nacho-chips. Den meksikanske maten vi får i Norge er ikke lik den vi får her nede i Mexico. Det er tex-mex-mat. Altså en blanding med Texas.


Språk og skolesystem

Landsbyene praktiserer sitt eget indianerspråk. Det er 59 forskjellige. Skolesystemet i Mexico er 10-årig. Seks år obligatorisk + fire år til i grunnskolen. 95% av barna begynner  på skolen, men mange slutter før 10 år har gått. Skolen er gratis, men det koster å kjøpe bøker, skoleuniformer osv. Det er derfor de slutter, fordi de ikke har råd. En annen grunn er at de har problemer med å komme seg til skolen pga lange avstander. Men nå har det blitt sånn at er det minst 13 elever i en landsby, så sender de en lærer dit i stedet. De første tre årene undervises de på sitt eget majaspråk, så fra 4. til 6. klasse på maja og spansk, og fra 6 klasse undervises det bare på spansk.



Dyre- og fugleliv

Vi ser en del fugler som sirkler rundt på veiene og Pernille forteller at det er rovfugl. De renser veiene for påkjørte dyr, og er naturens eget renovasjonsvesen. Det er 300 fuglearter i Mexico, bl.a. kolibri , flamingo, pelikan, fregattfugl, ørner og en fugl ho på svensk kaller for ”katstell” . Jeg kommer ikke på det norske navnet, men fuglen har i alle fall en hale på hele 50 cm. Det er masse sommerfugler her, så Mexico er et yndet sted for sommerfugl-elskere.  Av dyr nevner Pernille brøleaper, skorpioner (de grå lever i jungelen), krokodiller (i kildene) iguanaer, firfirsler og slanger. Det er 52 ormearter, fire av dem er giftige og tre av dem lever på Yucatan-halvøya.


Den ”4 nesede ormen”  har fire nesebor. Det finnes et serum mot den, men du har kort levetid, ca. 20 minutter etter at du har blitt bitt. Korall-slangen er rød, grønn og gul. Fargerik å se på, men veldig giftig. Ingen motgift finnes. Maja-kobra er den farligste av dem. Veldig aggressiv, - men ingen vet hvorfor. Lever langt inne i jungelen. Hopper 4-6 meter og bare angriper uten forvarsel. Det finnes ingen motgift, fordi ingen har noensinne klart å fange den. Sagnet sier at møter du den skal du ta to skritt til venstre. Det er den tiden den bruker på å lokalisere deg. Så springer du det du kan mot høyre.


Mexico har også jaguarer. Ser du spor betyr fem tær at her har det gått et voksent dyr; ca. 130 kg. Fire tær betyr en unge; ca. 70 kg. De lever i jungelen. Det finnes også pumaer, men de er kun kartlagt i staten Campeche.


Bier er det mye av her. De elsker de gule blomstene vi ser overalt; ”villmargaritas”. Det eksporteres mye honning.



Mexico's "grønne gull"

Agave-planten, - i slekt med Aloe Vera, nokså lik, men mye større – er en kaktuslignende vekst, som er veldig viktig her i Mexico. Den kalles ”det grønne gullet”. Den har gjort Mexico rik. Spissene brukes til nåler Øverste laget brukes til papir. Det er aloe-vera-saft inni, som brukes til tequila. Zisal-fiberen inni planten bruktes til å lage hengekøyer av. (Merida er kjent som hengekøyas hovedstad.)


Det er tre tequila-sorter; tequila blanko (gjennomsiktig), tequila reposada (lagret på stålfat i 1-5 år), Den er litt gulere. Og tequila anecho. Lagret i minst 10 år, på finere fat. Tequila drikkes med salt og sitron. Det sies om meksikaneren: ”Kan du ta saltet i nesa, tequila i munnen og sitron i øynene, - da er du en riktig macho-mann!” Meksikanere drikker cola for 9 millioner hvert år. Kanskje det er fordi de ikke kan drikke vannet? De drikker også eget rom; bacardi, caloan (kaffelikør) og vin. Meksikansk vin kan stå flere dager etter at den er åpnet.  De drikker også ”Michelada”; en blanding av chili, tabasco, soya og øl. Og her skal det være salt rundt kanten på glasset!


Det drikkes også  mye fruktjuicer; og ”Aqua de salvia” – laget av vannmelon – er kjempegod!


Vi ser trær langs veien med litt ”fjærlignende” blader. Det er ”kjærlighetens tre” (firetree) – nasjonaltreet her. Navnet har det fått pga sine røde blomster. Lange frukter som minner om boomeranger. De bruker de til å slå hverandre i hodet med hvis de blir uvenner, sier Pernille.



Endelig får vi oss en liten pause og får strekt litt på beina. Vi stopper i byen Villadolida, som har 50.000 innbyggere. Vi får en halvtime til å se oss om. Det er ikke mye, så vi tar oss en liten runde i parken, ser litt på de innfødte som selger sine varer langs muren. En gammel, litt tannlaus mann, går rundt med en gitar, og synger en sang for Lene og meg. En gammel kone tigger noen pesos av oss. Folk har pynta seg i dag, siden det er søndag.


Jentene/konene, går i hvite kjoler – vipallas – sydd med blomster i mange, sterke farger. Hvit bunn her pga. Varmen. Andre steder har de mørk bakgrunn, slik som oppi fjellene. Mønstrene er forskjellige for landsdelene.  Bussen er i fart igjen ca. 10:15.


"Skal det være et slangebelte?"

Vi stopper på et marked i landsbyen Kahua, som selger alt fra smykker, vesker, keramikkting, slangebelter til suvenirer. Det er også anledning til å smake tequila.




Den vakreste cenoten; "Ik Kil"

Langs motorveien, ikke langt fra mayastedet Chichen Itza, er det stopp igjen – vi er ved cenoten ”Ik Kil”. For å komme ned til vannet, må du gå ned 26 meter med trapper. Omkretsen på cenoten er 60 meter, og vannet er 50 meter dypt. Det sies at det inneholder mineraler som gjør at vi blir yngre, - og det er alle veldig begeistret over! Mange tar seg en dukkert her, men Lene og jeg venter, for vi skal bade i cenote senere. I denne cenoten er det ikke krokodiller, kun kattefisk, og det har ikke blitt ofret mennesker her, sier Pernille. (Men ifølge info på nettet, sies det at stedet ble betraktet som hellig av mayaene, som uførte menneskelige ofringer til sin regngud. Bein og smykker ble funnet på dypt vann i denne cenoten av arkeologer.)


Uansett er det er virkelig fasinerende å gå trappene ned og se dette stedet! Lange lianer og grønne vekster henger fra taket. Det er  utrolig vakkert og kan vanskelig beskrives.


Så drar vi videre til hotell ”Majaland”, hvor vi får servert lunsj. Klokka har rundet 12, så magen skriker godt nå. Her er det stående buffet og alle slags retter, varmt og kaldt. Vi smaker på mye av rettene Pernille har pratet om, bl.a. ”pollobevill” i bananblad. Litt kake og frukt, pluss kaffe, får vi til dessert. Det er et kjempehotell og de har busslast på busslast som skal bespises. Så her får vi så vidt spist opp maten, før de vil rydde unna. En dansegruppe kommer og har oppvisning for oss. (En negativ ting, som etter hvert ble veldig masete, er all tipsen som skal deles ut overalt.  Men det er vanskelig å si nei, og ligger heller ikke til oss…)




Høydepunktet for oss - mayabyen Chichen Itza

Pernille leder an. Det er brennende hett, og vi har tatt på caps og solhatt, og har vannflaska klar.

Chichen Itza ble bygd av mayaene rundt år 525. Mange av byggverka på stedet er imidlertid flere hundre år yngre, og ble oppført av itzaene, et maya-toltekisk folk som kom vestfra på slutten av 1100-tallet.

Det er små stier, men ellers grønt gress overalt. Vi går fra ruin til ruin, og Pernille forteller med innlevelse om de forskjellige stedene; El Caracol (stigen), Ossuary (øverseprestens grav),  Ball-stadion (168 m lang), hvor de spilte ”pok-a-tok”, med en ball som veide tre kilo. Den skulle opp i et hull midt på hver langside (målet), men det spesielle var at du skulle ikke bruke hendene, men hoften, knærne, skuldra osv. Når et lag fikk mål var kampen over, og den som skjøt målet ble ofret til gudene. Det var en stor ære. Og gudene skulle selvfølgelig ha det aller beste!

Derfra til dødskalleplassen (kirkegården). Vi går til en hellig cenote hvor det var praktisert ofring av unge jenter (12-15 år) til gudene. De ble pålessa mange, tunge smykker, så de var garantert å drukne fort. Noe så grusomt! Vi så Venus-plattform, gruppa av tusen ”column”s. Der inne var det markedsplass, hvor folk kom med det de ikke trengte, for å selge eller bytte. Pengene deres var kakaobønner. Her i Chichen Itza er arkitekturen en blanding av maya og toltek-arkitektur.



"El Castillo" - Kukulkan-pyramiden

Så var det tid til å gå litt på egenhånd, og Chichen Itza’s høyeste bygning, ”El Castillo”, skal bestiges. Det er den  største pyramiden på Yucatanhalvøya, men også den mest kjente, og den dominerer plassen. Pyramiden blir også kalt Kukulkan-pyramiden. Ca. 30 m høy, bygd rundt år 800 AD, og har til sammen 365 trappetrinn. Vi klatrer opp de 90 trappene til toppen. Det er litt skummelt og vi gruer for nedturen, men  etter å ha kommet opp, har vi en fantastisk utsikt i mils omkrets. Vi får hjelp til å bli forevighet, og hjelper også noen andre, før vi klatrer ned igjen. Konsentrerer oss om ett trinn av gangen, og har heldigvis tauet å holde oss fast i.


Høyt til topps, og med en fantastisk utsikt...



Solbrente og varme går vi til bussen som skal bringe oss hjem. Det har vært moro, men egentlig er det ikke så gøy med guida turer med så mange mennesker, og parken var full av busslaster i samme ærend. Men lært mye har vi; både om land og folk…


Vel hjemme ca. 18:30, tar vi en dusj og steller oss for å gå ut og spise middag. Vi havner nok en gang på ”La Tropicana”. Vi sitter i gata og spiser ”enchelada”, og blir vartet opp av den koselige kelneren som husker oss igjen… ”A bottle of wine, - please!”


Les neste...


Se forrige

12 visninger
Om meg

Siden kom til fordi jeg elsker å skrive, ta bilder og skape ting. I tillegg syntes jeg det er veldig spennende å reise, - det å utforske nye steder og gjerne komme nær innpå folk og kulturen. 

Les mere

 

© 2018 Ladybirdsreiser.  Proudly created with Wix.com

Legg deg til på epostlista
  • White Facebook Icon