Playa del Carmen - 06. februar 2002
Jeg våkner brått av at telefonen ringer kl. 07:00; ”¡Hola” Jeg svarer, og i det samme blir røret lagt på og mamma er på øret… Så koselig å få høre stemmer hjemmefra. Vi får oss en lang prat, og alt er ved det samme i gamlelandet. Det er regnvær og mildt og all snøen er borte.
Jeg rekker ikke mer enn å sløve litt, så ringer det igjen, denne gang er det ”Eremitten”. Rart å høre stemmen hans. Klokka er 13 hjemme og i kveld skal han ha besøk. Han sier han har travle dager, men syns det er litt stusselig å bo alene. Godt å være savnet!
På leit etter nytt husvære
I dag skal vi på rekognoseringstur i sentrum av Playa. Oppholdet her i Playa del Carmen er over, og skal egentlig avsluttes i morra. Vi må sjekke ut av det hyggelige hotellet vi bor på; ”Riviera del Sol”. Ferden skal gå videre, men vi er egentlig ikke ferdige med denne koselige, lille byen, så vi har bestemt oss til å se oss litt om, - og hvis vi finner et hyggelig overnattingssted, så tar vi en natt til!
Vi sjekker "backpacker"-steder og finner "Barrio Latino"
Vi har hatt stor hjelp av Lonely Planet, og tar en runde for å sjekke ”backpacker"-plassene det står om der. Først går vi innom et sted helt nede på stranda, men det er skikkelig ”shabby”; føles møkkete, felles bad og rotete i området rundt. Vi innrømmer jo at vi er litt godt vant, for vi har jo ikke akkurat bodd på et backpacker-sted disse to ukene vi har vært der. Men, - uansett – rent må det være, og vi må føle at vi kan slappe av der. Videre til Calle 4 og hotell ”Tukan”, som ser kjempekoselig ut, men de har dessverre ikke noe ledig. Tvers over veien finner vi hotell ”Barrio Latino”. Her er det ledige rom, og så idyllisk, med rom mot en liten hage og med henge-køyer utenfor hvert rom. Vi bestemmer oss fort, og reserverer en ekstra natt i Playa. Fornøyde tar vi turen innom Mac’ern.
Vi bevilger oss en siste tur til den hyggelige strand-området vårt. Klokka har blitt ganske mange, så det blir bare et bad, og ingen tid til solslikking i dag. Vi prater med jenteparet fra flyet, som forteller at de har vært på dagstur til Merida, og har bodd på hotell ”Trinidad”, og syntes byen var koselig. Vi har noe å glede oss til skjønner vi…
Pakking og ut på by'n!
Så er det tid for pakking og rydding. Litt vemodig å forlate hjemmet vårt, som vi har bodd på i 14 dager.
Vi steller oss og tar en tur innom internett-kafeen rett borti gata; ”3 Monkey’s”. (Byens billigste viser det seg; 20 pesos pr. time.) Så blir det pizza på ”Ambasiata Italia”, før vi avslutter kvelden på ”Blue Parrot”. Vi treffer igjen ”svensken”, som egentlig heter Peter Svensson. (Han har vært her i seks uker, og har fått en av våre plasser på flyet hjem i morra.) Sauebonden fra Valdres, Odd Christofer, er en hyggelig fyr, men en ordentlig raring også. Han spiller på børsen, og sier at han har vunnet 25.000 denne uka, så nå reiser han gratis! Vi ser den ”ensomme”, men ingen Stefan. Da det nærmer seg de små timer, tar vi drosje hjem og vekker opp nattevakten…