Playa del Carmen - 7. februar 2002
Vi våkner til vår siste dag på dette kjempekoselige hotellet; Riviera del Sol. Siden det er siste dagen her ligger vi litt lenge, og klokka nærmer seg 09:30 før vi rusler ned til frokost ved bassenget. Klart vi skal ha frokost ”hjemme” i dag!
Pakkingen gjorde vi unna i går, så vi tar en siste tur til ”3 Monkeys”. Vi skulle ha tatt et ”videobilde” i går (noe nytt ”nettverdenen” har funnet på, slik at vi kan sende et livebilde av oss sjøl), men det var altfor mørkt, så vi måtte komme tilbake i dag. Vi sender bilde av oss, bare så folka der hjemme ikke skal glømme åssen vi ser ut. Bildet er ikke akkurat fint, og veldig kornete, men det er et bilde…
Vel tilbake sjekker vi ut og betaler gjelda vår; noen frokoster, juice ved bassengkanten og en ”Argentisk aften”. Karina ringer etter drosje, og vi kjører opp til det nye, hyggelige backpacker-hotellet vårt; hotell ”Barrio Latino” i 15. Avenue, 4 calle.
Back-packerhotellet "Barrio Latino"
Vi har reservert rom nr. 14, - men vi får beskjed om at noen andre bor på dette rommet. De vil ha oss opp i 2. etasje, men jeg nekter og sier vi har reservert nr. 14, så vi bør i alle fall få et rom nede i hagen! Det ordner seg, og etter 10 minutter får vi naborommet i første etasje. Dermed havner vi på "numero trece", som slett ikke er noe negativt.
Her er det kjempekoselig; med palmer og planter rundt en uteplass foran en liten ”restaurant”. Hyggelige sitteplasser laget i tre, hengekøyer, lamper av trerøtter, artige veggbilder og to søte bikkjer løper rundt, og følger hverandre i tykt og tynt.
Rom nr. 13 dufter av såpe og alt er delikat. Det er enkelt, men rent og koselig. Turkise murvegger med hull i veggen på hver side av dobbeltsenga. I hullene har de puttet lamper. Veggene er dekorert med meksikanske motiver, både her inne og ute. Badet er like fint og utenfor, på den lille balkongen, henger en innbydende, gul hengekøye. Her skal vi kose oss! Stedet eies av Carlo fra Italia, og han sier at det fylles fort opp fordi det er kjempepopulært. Akkurat nå er det mye ledige rom rundt i Playa, men det er, ifølge guidene fra Apollo, pga 11. september 2001, og terrorangrepet i New York.
En god avslutning på noen fine uker
Vi vil utnytte dagen, så etter at vi har fått installert oss, forter vi oss til stranda i ”calle 4”. Det er stranda ved ferjeleiet, som også de innfødte bruker. Restaurant ”La Ruina” tar betaling for parasoll og liggestoler, og det er greit å ha en base. Det smaker med mat nå; Barrato & cola, og så hiver vi oss i sjøen igjen. Da klokka runder 16, føler vi oss fornøyd. Vi vil opp til det nye hjemmet vårt, så vi får tid til å kose oss litt der før mørkets frembrudd.
Lene legger seg i det gule vidunderet og jeg setter meg i en hengestol. Vi leser og skriver dagbok, og det er mye å oppdatere, skal en få med seg alt som skjer. Da klokka nærmer seg 18:00 kan vi ikke la være å nevne at ”nå går flyet med alle de nye bekjentskapene våre tilbake til Norge og Sverige”; Peter (svensken) Svensson, Stråhatten, Bananmannen, Odd-Christoffer sauebonden, ”Jahn Groth”, ”Olaf Palme”, guttejentene, ho søte ridelæreren fra Danmark og han ensomme. Hyggelig å tenke på at hvor du enn drar i verden så møter du mennesker, som på en eller annen måte setter spor…
Vårt første møte med regnet i Mexico
Vi begynner å bli sultne, så vi steller oss for å gå til restauranten vi har sett tidligere i dag, men først må vi finne en internett-kafe. (Tenk om vi hadde visst at i løpet av noen år, skulle det bli mulig å ha med seg nettet overalt, i veska, på vår egen mobiltelefon. Men kanskje det var godt vi ikke visste, for vi brukte både tid og mye penger på dette. Men det var jo en egen sjarm med det også da, å sitte der side om side med folk fra alle verdens kanter, som ville kontakte noen en annen plass på kloden. - Red. anm. 2018.) Vi finner fort et sted, og her er det oppgradert med skillevegger mellom maskinene. Det var supergreit!
Det er kjempevarmt i kveld, og veldig lummert, så vel ute i gata igjen begynner regndråpene. Og det er ikke hvilke som helst av regndråper, - plutselig styrtregner det, ja bøtter ned! Heldigvis er det ikke langt å gå til dit vi har tenkt å spise i kveld, og de omtrent ”drar” oss inn, og ordner et nytt bord ved grillen, selv om det er ganske så fullt. Vi spiser meksikanske grillspyd med bakte poteter og grønnsaker. Virkelig nydelig mat og god oppvartning! Katta i nabolaget vandrer litt ut og inn etter noen rester, og vi koser oss mens regner strømmer ned.
Etter hvert løyer det litt og vi går til kaffebaren vår for å få vår ”siste” cappucino, men akk, de har stengt for dagen, så det blir en på ”Coffee Bean”a i stedet. Det er koselig her også, men vi savner kelneren vår…
Senga er god i kveld, og det er litt rart at i morgen drar vi videre, - og da begynner selve "backpacker"-eventyret!