Reisevertinnene i Zanzibility ligger ikke på latsiden når det gjelder kreative idéer, og denne gang er det et skikkelig reunion-treff i gamlelandet etter alle turene til Zanzibar og Makedonia. Og stedet for arrangementet er Teaterfabrikken i Ålesund, som direktør Astrid Overaa har drevet i over 25 år, sammen med sine flinke folk. Og Astrid, ho har selvfølgelig vært på tur med Zanzibility og Kaftankraft flere ganger. Og sammen har de laget Norges og vårens første og største bukslepp nettopp her i vakre Ålesund!
Foto: Zanzibility.
Det var fortsatt vinter da Lene og Merete la ut om "Vårens store bukslepp i Ålesund", men det tok ikke mange dagene før flybilletter var booket, og påmeldingen og hotell for første helga i mai var i boks. Dette ville jeg ikke gå glipp av!
En skikkelig reunion for alle oss som har vært på tur med "Kaftantankraft", gruppa på facebook, hvor alle oppdateringer og nyheter finner sted. I starten tenkte jeg at jeg nok ville treffe på noen jeg hadde vært på tur med tidligere, og etterhvert som dagen nærmet seg, er vi hele syv fra Zanzibar-turen vår sist september, i tillegg til Lene og Marete. Dette blir kjempegøy!
Vi møtes på Gardermoen og så er vi i gang...
Jeg overnatter på Gardermoen, mens Tove og Hege har busset fra østfold midt på natta. Marit er også på plass i god tid, så tidlig fredag 5. mai møtes vi alle fire ved "gaten" og det kribler i reisefoten. "Ålesund, her kommer vi!" Flyreisen til byen på vestlandet er en rask affære, i all fall i forhold til det vi er vant til, men du verden for et vakkert land vi bor i. Det er spesielt å se ned på snødekte fjell, og langt der nede, innimellom snøfjella ligger noen enslige hus. Dette er mektig! Det går ikke mer enn snaue timen før vi starter nedstigningen til Ålesund, med alle sine øyer, og like etter er vi på Vigra lufthavn. Bagasjen lar ikke vente på seg og vi finner fort en drosje som tar oss alle fire til Thon Hotel Ålesund.
Været er på vår side, med sol og knallblå himmel, og allerede kl. 10 er vi på hotellet. Det er litt tidlig for innsjekking, så vi følger Marits råd, og tar en tur til utsiktspunktet over byen; Aksla. For å komme opp dit kan vi gå de 418 trappetrinna som leder opp til fjellet fra Byparken, men denne gangen blir det taxi begge veier.
Utsikt fra Aksla - byfjellet "skuldra" over Ålesund
På toppen av Ålesunds Byfjell; Aksla - har vi fantastisk utsikt utover skjærgård, bysentrum og Sunnmørsalpene. Navnet har det fått etter likheten med kroppsdelen aksel eller skulder, der det går langsetter Nørvøya, fra byparken i vest til Fagerlia i øst. På det høyeste punktet, som er 189 m.o.h., er det bygd et steintårn; Rundskue.
Rundt omkring i området er det også mange stier og veier som leder til spennende friluftsområder. (Det skal være mange artige plasser å besøke; Dammene friluftsområde/treningspark, Rundskue utkikkstårn og gapahuk i skogen.) Det blir kanskje neste gang. Utsikten er spektakulær, og virkelig verdt turen hit.
Foto: Øverst til høyre og nederst; Tove Arntzen.
Det blir en enkel lunsj på "Fjellstua" før vi ringer den hyggelige taxisjåføren som tar oss tilbake til byen under fjellet.
Thon Hotel Ålesund - nærmere vannet kommer du ikke
Vel tilbake er rommene våre klare, og det er tid for en liten avslapning. Hotellet ligger vakkert til, helt i sjøkanten, ved innseilingen til Ålesund havn. Hotellet er totalrenovert, med 175 gjesterom og suiter, treningsrom, bar og restaurant, som strekker seg over to etasjer. Hotellet har egen brygge med fem båtplasser, står det å lese på hotellets nettside. Ellers er de glade i farger på Thon-hotellene, og det passer meg utmerket! Her kan vi senke skuldrene!
"Forspiel" i baren med glade Kaftan-damer
Foto: Tove Arntzen.
En liten hvil gjør godt, men ti'a flyr fort, og vi som bor på hotellet har avtalt og møtes i baren før vi rusler bortover Moloveien, den korte biten til Teaterfabrikken. De fleste møter i kaftan, som er det tradisjonelle plagget vårt på disse turene, og det hilses både på kjente og ukjente damer.
Velkomstbobler og "kaftankveld" på Teaterfabrikken
Da klokka nærmer seg 17:00, går feststemte kvinner bortover Moloveien, de 200 meterne til Teaterfabrikken, hvor alt skjer. Vi blir møtt av Erna, som deler ut velkomstbobler, og finner oss et bord i dette fantastisk, koselige lokalet.
Det hele blir dratt i gang av teaterdirektør Astrid Overaa, som ønsker oss velkommen med et av sine dikt/tanker, om "Ting som IKKE gjør godt for en litt gammel skrott". Latteren sitter løst hos damene, og så er det hele i gang.
Lene Wikander har uttalt at bedre vertinne enn festfyrverkeriet Astrid Overaa er det vanskelig å finne, og det kan vi skrive under på. Skuespiller, visesanger, komiker; et virkelig multitalent.
Og det var Astrid som i sin tid beskrev dette med bukslepp og kvinnefellesskap en av gangene ho reiste til Zanzibar med Zanzibility-gjengen.
"Å være bare damer sammen i lystig lag, uten å måtte prestere, måle, bedømme og analysere, men bare VÆRE. Det er som å dra ned glidelåsen på en altfor trang jakke og bare aaahhh, puste med magen". Astrid Overaa.
Grillmat og foredrag om livene bak fasaden på Zanzibar
På plassen utenfor har gutta i Teaterfabrikken satt i gang grillene, og kortreiste fiskekaker, burgere, pølser og grilla mais, med mye godt tilbehør, venter på å bli dandert og fortært. Vi er ikke vanskelige å be, og tar gjerne turen utenfor for å hente mat.
Så er Merete og Lene i gang og forteller om hvorfor og hvordan de havnet akkurat på Zanzibar, og litt om livene bak fasaden. Det er ikke bare palmetrær og cocktails, men mye jobb og mye tilrettelegging for å få til disse turene. Og selvfølgelig blir det snakk om kaftaner, og om viktige arbeidsplasser for kvinner. Og selvfølgelig inviterer de alle til å bli med på fremtidige, spennende reiser; både til Zanzibar og til Nord-Makedonia. Dette teamet er bra match, de er fulle av idéer og er skikkelig kreative. Bra jobba, dette liker vi!
Så sparkes Kaftan-showet i gang!
Nytt av året er en ny kolleksjon av vakre kaftaner fra Zanzibility, som har blitt sydd av kvinnene i "Sew in Group - Enpowering Woman one stich at a time", som holder til i Stone Town på Zanzibar. Og disse kaftanene har blitt fraktet helt til Ålesund for å vises for oss for første gang. Kaftanene er i bomullsmiks og vintage, de er vakre, og det er mange forskjellige, så her er noe for enhver smak. Modellene er lokale og helt vanlige hverdags-supermodeller. Vi får også se zanzibarske brude- og selskaps-kaftaner, og alle er til salgs, bortsett fra en, som senere skal auksjoneres bort i felleskapet på Facebook.
Det er mye dyreprint, striper og blomster, og brudekaftanene er fantastisk flotte. Astrid Overaa i midten i en "Gylden Cheeta"-kaftan.
Rett etter showet blir det afrikansk sang og trommer og åpning av det Zanzibarske markedet. Her er det ikke bare kaftaner, men også vakre smykker, sminkepunger og krydder fra øya utenfor den afrikanske østkysten.
Teaterfabrikken - en plass med sjel!
Jeg kan ikke skrive noe om denne reisen og opplevelsen, og så glømme dette spesielle stedet vi er på; nemlig Teaterfabrikken! Stedet som Astrid Overaa har vært frontfigur for i mer enn 25 år. Dette må vel være en viktig del av kulturlivet i Ålesund.
"Se opp for gleden!" - Teaterfabrikken i Ålesund
Bilde til venstre; Zanzibility.
Dette utrolig koselige og intime stedet var engang en gammel tranfabrikk. Nå er det en magisk møteplass, står det å lese på Teaterfabrikkens hjemmesider. De har vært opptatt med å ta vare på historien, formidling og bevaring hånd i hånd. Alt av møbler er gjenbruk. Ting bærer på en historie, gjerne mange generasjoner tilbake. Videre står det at "det er det som er med på å skape "sjela" i lokalene våre - noe udefinerbart som bidrar til at du vil oppleve en lun atmosfære med lave skuldre og hygge". Og det kjenner vi, så fort vi trår innenfor dørstokken... Her føler vi oss velkommen, og det er en god stemning.
De fleste har handlet sine kaftaner, smykker og krydder. Vi samler oss igjen i "Salongen" og nå blir det underholdning. Først med Astrid og Husbandet, og deretter er det de dyktige Ålesund-jentene i "Soulsisters" som trår til.
"Soulsisters" og Astrid Overaa byr på...
Foto: Nederst til høyre; Zanzibility.
Astrid starter med å fortelle en fantastisk historie fra eget liv, fra ungdomstiden og sin ungdoms sang-idol som hadde konsert i bygda. Ho reiste etter han til hotellet for å få autografen. En fengslende og spennende fortelling fortalt med innlevelse... Om den er sann vet bare ho, - men sangen som fulgte var helt magisk. Vi satt som fjetret! Denne dama er en multikunstner! Bare hør; "Cecilia Lind" av Cornelis Vreeswijk.
Jeg rusler tilbake til hotellet langs Moloveien, det er stjerneklart, stille vær og seilskutene speiler seg i vannet. Så vakkert! Det har vært en fantastisk kveld. Sangen om Cecilia Lind toner i mitt indre og følger meg den korte veien hjem til hotellet.
En vakker mai-kveld langs havna i Ålesund.
Alenetid i vakre Ålesund - byen i Jugend-stil
Lørdag våkner vi til nok en solrik dag, og etter frokost tar jeg meg en liten runde i nærområdet for å fotografere. Først går turen tilbake langs Moloveien, og ut på "Molja", som er Norges eldste molo og fyrtårn fra 1858.
Byen har våknet til liv. Seilskuta fra i går kveld ligger der i sola, og en mann i bar overkropp tar vårpussen på teakbåten sin. Det er deilig temperatur, så sommeren skinner litt på Sunnmørsbyen i dag. Jeg går forbi "Trankokeriet Antikk", og skulle gjerne hatt tid til å ta en titt. Der inne er det nok mye historie, og dette er butikken for nostalgikere og samlere.
Utenfor er det måker, måker og enda flere måker. Eller kanskje det er "krykkjer" de heter de som holder til her på vestlandet, for måker er jo ikke bare måker. Det er en hel familie av mange arter. Det er uansett et skikkelig lurveleven her ute ved sjøkanten, men det er nok folk vant til...
"Molga" - første kommunale byggverk etter bystatusen
Så tar jeg turen ut på moloen, som ble tegnet av løytnant Falsen i 1849. Det første kommunale byggverket etter at Ålesund fikk bystatus i 1848. Ålesund Fyr er lett å se, der det ligger ytterst på moloen. Fyrlykta ble første gang tent 10. november 1858.
Her fra moloen ser vi Aksla, utsiktspunktet vi var på i går, på andre siden av bysundet.
Jeg går tilbake, passerer hotellet og tar turen innover mot Brosundet, som også er et hotell med samme navn. På veien møter jeg en artig kjøredoning, som i ettertid skulle vise seg å være Erna, som var på vei til oss med sin "rullende bar".
Ålesund er kanskje en av Norges vakreste byer, i hvert fall for de som søker naturbaserte opplevelser og byen ligger spektakulært plassert på flere øyer, der fjordene og Sunnmørsalpene møter havet. Byen har en lang og interessant historie. Etter den ødeleggende bybrannen i 1904 ble byen gjenoppbygget i den særpregede jugendstilen som nå preger arkitekturen i sentrum. Fra sentrum har man nærhet til storhavet, unike øysamfunn og spektakulære fjorder med stupbratte fjellsider. Mange cruiseskip besøker byen.
Navnet Ål har byen fått fordi det ble sagt at sundet besto av ålegress, som tiltrakk seg mye ål, og dermed var rikt på ålefiske. Og sund fordi sundet var et naturlig skille mellom Aspøya og Nørvøya. Her i indre havn kan vi oppleve det yrende småbåtlivet, der fiskere selger fisk og skalldyr fra sine båter. Så bærer det tilbake til hotellet og dagens første høydepunkt...
En annerledes bysightseeing med "Signe Stunden"
Nå skal vi på bysightseeing med sjølveste Signe Stunden, byens "løse kanon", som hun kalles på Teaterfabrikkens sider. Men det første som møter meg er Erna og den morsomme sykkelen, som hun har parkert like utenfor hotellet, og serveringen, den har startet...
Så kommer Signe Stunden, karakteren som brilliant spilles av Synnøve Hatlen, med bærbar cd-spiller med svensktoppar, og veske med det ho måtte trenge av drikke underveis. Denne omvisningen blir ikke som andre sightseeinger i Jugendbyen, for den ledes an av Signe, og da blir den veldig annerledes. Signe har mildt sagt et avslappet forhold til sannheten om Ålesunds faktiske historie, og ho er en av Teaterfabrikkens store, komiske talenter. Ho stiller opp i serveringsforkle, svart penkjole og tøfler, slik som ho opptrer på Serveringsteateret.
Da er vi i gang, og rusler bortover veien mot "Aksel Holms plass", hvor ho forteller en ellevill historie om plassen som ble laget til minne om en som sprang seg i hjel. Det er lenge siden jeg har ledd så godt, og jeg er ikke alene. Jeg ler sjelden av ting, men akkurat Signe, ho treffer noe hos meg...
Vi er på Aksel Holms plass, til minne om han som sprang seg i hjel, ifølge Signe Stunden.
Og Signe, ho er ikke snau. Ho stopper bilene og lurer på hva de gjør her i gata... Men for mange er nok Signe en kjent personlighet her i Ålesund.
Fortellingen om Sildekona på Apotekertorget
Signe Stunden har sin egen versjon av hva som skjedde med statuen "Sildekona" på Apotekertorget ved Brosundet.
"Denne dama her ho hadde begynt å opparbeida seg ei formue, blitt smårik som de fleste på Sunnmøre eller Ålesund... Så skjedde det fatale da ho var her for å rappe ei sild som ho skulle dele med ungane til middag. Dama mista ei krone ned i sildetønna. Ho sto der og grov og leita etter krona og fant han ikke. Til slutt så forsteina ho seg her. Og mannen han var mer glad i fuglane. Men han sto og holdt vakt, men ungane fikk komme utpå kvelden for å si god natt til mora. For ho var ei go' mor. Den dag i dag så er det ålesundinger som er nedi og rota etter krona i sildetønna"...
Astrid tilføyer og sier at dette er ikke helt riktig Signe... "Dette her er Sildekona, som er ei gave til Ålesund kommune fra ho Signy Walderhaug Paulsen, og det skal vise at her i byen har det vært mye sild. Og det var damene som sto for arbeidet!"
Foto: Til venstre; Zanzibility.
Foto: Zanzibility.
Og sånn fortsetter vi, gjennom byen, og det blir gode historier flere plasser. Det er en riktig fornøyelig sightseeing med mye latter og moro!
På full fart mot Rådhusplassen og Fisketorget.
Signe Stunden byr på grunnleggende trim på Rådhusplassen
Vi stopper på Rådhusplassen, hvor Signe virkelig byr på seg sjøl. Ho vil gi oss en grunnleggende trim-seanse, som ikke gjør seg over natta. Ho har jo trena lenge... Og ho kan jo ikke trimme i penkjolen, så ho kler av seg, og under har ho turndrakta ho fikk da ho var 10 år. (Jeg sydde maken i håndarbeidstimene på skolen.) Trimmen er i gang og vi er med!
Så er det tid for det sedvanlige fellesbildet av hele gjengen! Lene krabber opp på nærmeste kant og Signe og Erna poserer i front!
"Mot havet"-skulpturen på Kiperviktorget
Denne vakre statuen, "Mot havet", viser en kvinne som speider ut mot horisonten og venter på sin elskede, og er reist til minne om 33 fiskere fra byen som mistet livet på havet etter en storm i 1885. Fiskerne etterlot seg 29 enker og 43 barn. Bronsestatuen er laget av Kirsten Kokkin og avduket i 1989. Vi får selvfølgelig en helt annen versjon av Signe Stunden. 😉
Her på torget venter vi både lenge og vel på bussen som skal ta oss med til neste høydare på programmet. Erna må fram med shotten sin igjen, og Signe hjelper til. Nå tar vi farvel med Signe Stunden, som må hjem å gjøre seg klar til Serveringsteateret i kveld. Vi gleder oss!
Rekelunsj i "Villa Nella"s hage - hos Astrid i Drevika
Været er perfekt for en uteservering i hagen til Astrid Overaa. Endelig kommer bussen, og vi kjører den korte veien til hennes koselige hjem, hvor det er dekket til lunsj i hagen!
Foto til høyre; Zanzibility.
Her blir vi tatt i mot og føler oss veldig velkomne. Reker, loff og hvitvin venter, og livet er godt! Praten går lett og vi prater med gamle kjente og får noen nye bekjentskap. Vi er heldige!
Åhhh, for en koselig hage! Hvitt stakittgjerde rundt, og det er satt ut mange bord rundt omkring. I hagen, innimellom trærne, står et lysthus, og her er mange rariteter som er plassert rundt om. Et fantastisk, koselig bohemsk kunstnerhjem.
Foto nederst i midten og til høyre; Tove Arntzen.
Lunsjen er servert og det er bare å forsyne seg. Sola skinner, og vi må til og med kaste jakka etterhvert.
Vi er mange kjente som har vært sammen på Zanzibar, og noen sikkert også i Makedonia, og det er ekstra hyggelig å treffes igjen og ha tid til en prat.
Denne gjengen koser seg skikkelig i solveggen. Foto: Tove Arntzen.
Kvelden byr på Bacalao og Grand Prix show!
Vi pynter oss med kaftaner for nok en morsom kveld på Teaterfabrikken. Vi har ikke mer enn funnet plassene våre, så er det berømte Serveringsteateret klar med sine morsomheter. Det blir mange latterkuler, for underholde det kan de.
Noen av oss får et heller nært møte med de ivrige servitørene, men dette er bare morsomt. Og latterdøra, - den er på vidt gap! 😂
Så er det tid for nydelig bacalao med tilbehør, og Serveringsteateret, de serverer drikke og underholder mens de holder på...
Foto til høyre øverst og nederst; Zanzibility.
Det nærmer seg Grand Prix og internasjonal ESC
Her på Teaterfabrikken skal de ha Eurovision-party og Live show neste helg, og vi får nyte en smakebit av showet. Det er konsert med fullt band og solister, og mange av de mest kjente sangene gjennom tidene får vi synge med på og ikke minst svinge oss til. De er superflinke, og damene koser seg og det er høy partystemning.
Her kommer mange kjente låter; Djengis Kahn, Halleluja, Fairytale, Olsens Brothers "Fly on the wings of love" og mange flere...
Her kommer "La det swinge"...
En morsom helg går fort, men damene i Zanzibility har allerede planer for en ny helg i Ålesund. De inviterer til julebordshelg 17.-19. november, med urpremiere på Signe Stundens "one woman show" på Arbeideren, med påfølgende kveld på Teaterfabrikken med Cava & Kaftaner, goodiebags, julegaver, juletapas, ribbe, pinnekjøtt, surkål og et par herlige overraskelser. "Første kvinne til mølla", som de pleier å si... Meld deg inn i Kaftankraft Zanzibility på Facebook, og les mer...
Vi spiser en nydelig frokost og tar farvel for denne gang, men flere av oss sees igjen, noen allerede i juni hvor vi skal på tur til Nord-Makedonia. Så det er bare å glede seg!
Foto: Nederst til venstre; Tove Arntzen.
Det kan fornemmes som en stille sjarme ved henne som ikke lenger er pur ung: Hun har vært kvinne lenge! - Jacob Paludan