Disse feriedagene har gått fort, og vi har opplevd så masse og sett så mye flott. Norge er virkelig vakkert! Men vi må jo hjem igjen også, og vi har bestemt oss for å fortsette å følge reisetipset fra reisemagasin "Reiselyst", så hjemturen går over Suleskar i retning Dalen i Telemark. Vi går fra hav og lavland til snø og høyland. Norge har alt...
I dag har vi vært på "Flor & Fjære", - den frodigste paradis-øya i nord, bare en halv times båtreise fra Stavanger. Tilbaketuren går fort, og etter en liten prat med Tordis fra hjemstedet, som er på busstur med Magnus Reiser og har vært her for 'nte gang, så skjønner vi at her går det an å reise igjen og igjen. Ho sier at blomsterbildet endrer seg fra gang til gang, og det tror vi på.
Kveldsstemning og "God sommer" i Stavanger
Det er stor stemning og mye folk nede ved bryggene. Selv om det ikke er så varmt koser folk seg på utestedene langs brygga. Men det gjør sannelig måkene også, - og aldri har jeg opplevd å se et "fareskilt" for måker. Jeg vet at måkene i Smøgen, på andre siden av kjølen, stjeler pølsene ut av hendene på folk, men jeg tror ikke de har annet enn en plakat der. Når de går til det skrittet å sette opp et fareskilt, da må det virkelig være en plage...
Stavanger er en by med et yrende uteliv og kjent for fantastisk mat. Men vi tusler rett til hotellet og tar en tidlig kveld. Vi møter til en solid frokost neste morgen, hvor de virkelig har lagt til rette for å overholde corona-reglene. Vi måtte bestemme da vi sjekket inn når vi ville spise neste dag; kl. 08, 09 eller 10:00, for at de skulle ha kontroll på hvor mange som kom til enhver tid. Vi ble vist til bordet vårt, det var passe avstand mellom bordene og vi måtte sprites både før og etter måltidet. Hotel Thon Maritim leverte skikkelig!
Stavanger - med koselig gamleby
Jeg bare syns det er sååå trivelig i gamlebyen i Stavanger, og dermed klemmer vi inn en liten bytur før vi vender nesa hjemover. Her skulle vi jo hatt god tid, for det å spasere i gamle Stavanger, blant de hvite, små trehusene, kan virkelig gi deg en egen ro.
Byen har en rik vikinghistorie og ønsker du å oppleve hvordan det var å oppleve slaget i 872, da Norge ble samlet til ett rike, kan du besøke "Viking House". Med VR-briller på nesa, kan du oppleve dette, sittende i et vikingskip. Stavanger har også mange spennende museum og et imponerende konserthus. Men det får bli neste gang for oss.
Timene mot utsjekking løper fort, men vi rekker noen butikker, og fisker'n går berserk i en klesbutikk og får med seg hele fire shortser på salg, så nå har han for flere år! Og jammen finner jeg gatekunst her også! Kjentfolk fra Kragerø ser vi også, - selv om vi ikke får prata med dem.
Suleskarvegen - for deg som har tid
Vi stopper opp for litt info før vi starter på veien tilbake til Telemark - over Suleskar, på riksvei 45. Kartet vi får med oss forteller oss om alt vi kan se på ruta over fjellet, og her er det mye å se.
"Suleskarvegen svinger seg frå Rogaland i vest, over fjellet gjennom Agder fylka og vidare til Telemark, fra livlig bymiljø til rotekte kultur og herleg høgfjellsnatur. Suleskarvegen inviterer til å ta livet med ro, stoppe opp og sjå deg rundt", står det å lese.
Snarveien mellom øst og vest
Suleskarveien er raskeste veien over fjellet, mellom øst og vest. På det høyeste kommer vi på 1050 meter over havet. Veien åpner hvert år i slutten av mai og stenger igjen rundt 01. november. Da gir de opp å holde veien åpen for snø... Og veien er kjent for meterhøye brøytekanter når den åpner sist i mai.
Vi har ikke kjørt langt før vi oppdager at det er nok av tilbud langs veien. Det første vi ser er avstikkeren til Kongeparken, opplevelsesparken for hele familien. Vi kjører gjennom Hunnedalen og Sirdal, og vi passerer bygdetun, muséer og gamle kirker. Ved Hilleknuten går avstikkeren til den kjente plassen Kjerag, innerst i Lysebotn, men vi skal hjem, så det blir ingen avstikker på oss i dag.
Akkurat her ved veien til avstikkeren, ser vi et NRK helikopter stå parkert, men tenker ikke så mye mer over det. Men neste dag - på søndag - oppdager vi at programmet NRK-bussen kjører Suleskarveien direkte, i øs pøs regnvær, den samme ruta som vi har kjørt. Helikopteret filmet nok fra lufta i godvær, dagen før.
Ja, det er nydelig vær i dag også, så lykka er med oss. Vi møtes av en spektakulær natur, fjell og vidder så langt øyet kan se, og med litt snø her og der. Det er så vakkert, og vi må stoppe opp og bare nyte innimellom. Vi tar en stopp ved den vakre elva som renner gjennom Dirdal, og her ved elva har flere stoppet for å ta en skikkelig rast.
Det nærmer seg mat-tid!
Vi har kjørt lenge og vel, og magen vil ha sitt. Og etter info-kartet å dømme skal det være flust av spisesteder langs ruta. Men akk, dette er ikke så lett, for det er jo korona-tid må vite. Vi har peilet oss ut "Smak i Sirdal", navnet tiltaler oss. Men akk, her ser det mørkt og stille ut. Ikke en bil. Da jeg nærmer meg inngangsdøra ser jeg plakaten: "Pga Covid-19 holder vi stengt. Håper vi sees i 2021. God sommer!" Vel, - det hjelper ikke oss stort nå, men det er sikkert ikke enkelt for mange i disse tider. Selv om alle skal på Norges-ferie i år...
Men mat blir det på oss til slutt. Vi ender opp på Sirdal Høyfjellshotell, med en stram og lite pratsom kar bak disken. Men maten vi får servert er det ingenting å si på, nemlig langtidskokte oksekjaker, og det smaker fantastisk! Mette og fornøyde går ferden videre mot Telemark.
Jeg er overraska over hvor fint og greit det er å kjøre her, selv om veien er smal mange steder. Spesielt mellom Suleskar og Brokke, hvor det bare er ett kjørefelt, men her er mange møteplasser og ganske så oversiktlig likevel. Veien snor seg langs bratte fjellsider, vakre, irrgrønne gressvoller, klare fjellvann, frodige bygder og mange sauer.
Sauer er ålreite dyr - selv om de "eier" RV45
Og spesielt sauene, de har en tendens til å vandre langs veien, og de viser ofte at det er de som råder grunnen her oppe, for de er ikke seine om å gå midt i veien heller, hvis de finner det for godt...
Vi møter mange bobiler, campingvogner, og mange motorsykler. Kanskje ikke så rart siden denne ruta har blitt kåret til en av Norges beste MC-ruter av magasinet "Bike". Vi passerer Setesdalen, med tettstedet Valle, og så krysser vi grensa til Telemark.
Tilbake til Telemark
Det er noe rart med hjem-fylket, selv om det er et godt stykke fra nord til syd i fylket, er det liksom "hjemme". Det er rart med det. (Selv om fylket i disse dager har blitt enda større, og nå har fått navnet Vestfold og Telemark.) Vel innafor fylkesgrensa tar vi en stopp på Hallbjørnsekken Høyfjellsenter og får oss litt dessert, nemlig kaffe og is. Her er det hyggelig betjening og folk koser seg.
Vi kjører videre over Skafsåheia, i retning Dalen. Hvis reiseruta til magasinet "Reiselyst" skulle vært fulgt til punkt og prikke, ville vår ferd nå gått videre til Dalen i Telemark, endestasjonen til Telemarks-kanalen og det berømte Dalen hotell, spektakulære Soria-Moria sauna og flere andre severdigheter.
En plass jeg virkelig kunne tenkt meg å besøke er den gamle Rui-gården, husmannsplassen Rui med utsikt over Dalen. Stedet hvor de to Rui-jentene vokste opp, og bodde uten strøm og innlagt vann, til de var over 90 år. Jeg har nemlig fått med meg teater-stykket "Spaden må gå jamt", som handler om de to søstrene Gurine og Ingerine som nøyde seg med lite og var lykkelige med det. Skulle likt å se hvordan de levde, så dit vil jeg, - en gang...
Vi tar veien mot Vråliosen, passerer Vrådal og kjører videre langs Nisser. Da vi kommer til Steane, bare må vi finne fram litt mat, så kveldsmaten blir inntatt ved de fargerike treskulpturene der. Vi lurer litt på hva de skal forestille? Vi er jo ikke langt fra Treungen, så er det tre unger eller? Turen videre går mot Tørdal og Drangedal. Og da føler vi oss i hvert fall hjemme. Norges-ferien var helt topp! Dette vil vi gjenta senere...